Mye har skjedd med både kondisjonen og kroppen til Jørn Carlsen de siste tre årene
Mye har skjedd med både kondisjonen og kroppen til Jørn Carlsen de siste tre årene Foto: Lisa Ravna Rørmoen

For tre år siden var datteren skeptisk til tempoet hans
- nå venter en utrolig utfordring for Jørn (49)

Jørn Carlsen hadde problemer med å nå femkilometersmerket, så dro datteren han med ut på tur. Nå er han en av flere tusen som har startet med en helt spesiell løpegren.

Equinor-lederen fra Ålgård har alltid sett på seg selv som en helt gjennomsnittlig mann. Han har vært aktiv i naturen så lenge han kan huske, og alltid trodd at formen var god. Jørns datter løp Oslo halvmaraton i 2017, og var helt i ekstase.

– Da startet hun å mase om at jeg måtte bli med. «Det kan jeg godt» sa jeg, og vi bestemte oss for å lage en tur ut av det. Det endte opp med at vi meldte oss på halvmaraton i Berlin. Jeg og Anna fant oss en treningsrunde vi skulle springe, men jeg måtte stoppe opp for å gå litt, sier Carlsen, og forteller om at datteren var skeptisk til tempoet hans. Hun gjorde det klart at han ikke hadde lov til å gå, men til slutt ble de enige om at han kunne gå i underganger der ingen så ham.

Det var datteren Anna som var katalysatoren bak løpeinteressen til Jørn.
Det var datteren Anna som var katalysatoren bak løpeinteressen til Jørn. Foto: Privat

– Eller, det var kanskje jeg som ville det. Så holdt vi på med den fem kilometerlange runden, og til slutt innså jeg at jeg klarte å jogge hele veien, smiler den lattermilde 49-åringen.

Så var tiden inne for halvmaraton i Berlin, og treningsturene med datteren viste seg å ha en effekt.

– Det var forferdelig langt, men det var en sånn ekstase da jeg kom i mål. Jeg var helt i hundre! Da var det rett tilbake på hotellet og melde seg på andre løp. Jeg fikk en drøm om å løpe maraton, sier Carlsen

Dette skulle bli starten på en ellevill løpsutvikling.

Ekstrem progresjon

Fra å trøble den første halve mila, gikk plutselig både én, to og tre mil lett som bare det.

– I oppkjøringen til Oslo maraton 2019, kjente jeg at jeg var blitt bitt av løpebasillen. Da startet treningsturene mine å gå opp til 30 kilometer, og jeg følte at dette var topp, forteller Carlsen.

Koronapandemien satte en stopper for en rekke distanseløp i 2020. Likevel var det noen som var mulig å gjennomføre. Flere løp som er lengre enn tradisjonelle maraton ble gjennomført. Dette er de såkalte ultraløpene, og Jørn debuterte med de brutale distansene i fjor.

– Helt tilfeldig meldte jeg meg på Rondane 50 miles, som er 86 kilometer langt. Det gjorde jeg mest for å komme til Rondane, for jeg hadde hørt hvor fint det var. Samtidig la jeg opp en plan der jeg skulle øke gradvis, men alle andre løp ble avlyst i 2020.

GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane.
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane. Foto: Ian Corless Photography
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane.
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane. Foto: Ian Corless Photography
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane.
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane. Foto: Tore Martin Søbak
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane.
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane. Foto: Ian Corless Photography
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane.
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane. Foto: Ian Corless Photography
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane.
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane. Foto: Tore Martin Søbak
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane.
GRESSMYKT OG STEINHARDT: Det var en utfordrende løype med variert terreng som møtte deltakerne av ultraløpet i Rondane. Foto: Tore Martin Søbak

I forkant av løpet i Rondane hadde den spreke 49-åringen planlagt å springe både halvmaraton og maraton før han gav seg ut på åtte mil i ujevnt terreng. Disse var blant de avlyste rennene, så han måtte isteden slenge seg med på et lite ultraløp i Bømlo på 61 kilometer. Dermed fikk han en knallhard gjennomkjøring, men Carlsens første møte med Rondane satte likevel sine spor i tiden etter. Han gikk i mål på tiden 16:05:46.

– Kroppen var mørbanket. Beina var vonde, og jeg hadde problemer med å gå. Det tok over en uke før jeg gikk normalt igjen. Det er klart at det er en kjempepåkjenning for kroppen, men av en merkelig grunn føler jeg likevel det er verdt det.

SÅRE LABBER: Føttene til Jørn fikk gjennomgå etter møtet med både stein og myr i Rondane.
SÅRE LABBER: Føttene til Jørn fikk gjennomgå etter møtet med både stein og myr i Rondane. Foto: Privat

Skal doble rekorden

Så langt er Rondane 50 det lengste ultraløpet Jørn har sprunget. Hvis alt går etter planen, vil den personlige rekorden stå for fall allerede i mai.

– Jeg har meldt meg på Soria Moria til Verdens Ende, som er 168 kilometer langt. Det er det jeg trener for nå. Vi får se hvor langt jeg kommer. Kanskje må jeg bryte, men jeg vet ikke. For tiden er jeg mye inne på kart for å se hvordan jeg skal legge opp dette løpet. Det er ganske altoppslukende.

Det er lett å tro at man kunne sagt seg fornøyd med et løp på nærmere ti mil, men det holder ikke for Jørn. Motivasjonen ligger i å utforske hvor den maksimale grensen går og hvor langt toleransestrikken kan tøyes.

– Man setter seg delmål underveis, og ser fram mot å klare den neste kilometeren hele veien. Jeg har funnet ut at det er vel så mye det psykiske som det fysiske som må til for å springe et ultraløp. Det som driver interessen framover, er å finne ut hvor langt jeg kan evne å springe, bekrefter en oppglødd Carlsen.

Etter 168 kilometer vil Jørn Carlsen og de andre deltakerne omsider ankomme Vippefyret.
Etter 168 kilometer vil Jørn Carlsen og de andre deltakerne omsider ankomme Vippefyret. Foto: Mona Kjeldsberg

Så snart Soria Moria til Verdens Ende er gjennomført, vil den relativt ferske ultraløperen se etter det neste store målet. Som om ikke 168 kilometer var langt nok, ser Jørn for seg å fylle en uke opp med ultradistanser.

– Jeg har en drøm om å gjennomføre et ultraløp som går over tid. I et sånt løp, springer man flere ultradistanser over for eksempel fem dager. Det hadde vært spennende å se om jeg fikk til det, men vi får ta det etter mitt neste løp.

Ikke bare en konkurranse

Ultraløp kan virke som den ekstreme broren til maratondistansen. For noen er det også det, men Carlsen mener at de to løpegrenene skiller seg fra hverandre.

– Maraton og halvmaraton handler veldig mye om fart. Når du har løpt en maraton spør alle om hvor lang tid man brukte. For noen handler også ultraløp om fart, men for meg handler det om å gjennomføre.

Og det virker ikke som at Jørn er alene om den oppfatningen. På de to løpene han har deltatt på, har flere deltakere uttrykt den samme inspirasjonen som sørlendingen.

– Det er et veldig sosialt løp. Under de løpene jeg har deltatt på, har jeg jogget sammen og pratet med folk, spist på matstasjoner med andre løpere og har stoppet underveis for å ta bilder. Alle er med, og alle hjelper deg fram. Man føler ikke at man har konkurrenter på samme måte.

IKKE OM FART: For Jørn Carlsen er gleden ved ultraløp først og fremst å komme seg i mål.
IKKE OM FART: For Jørn Carlsen er gleden ved ultraløp først og fremst å komme seg i mål. Foto: Lisa Ravna Rørmoen

Økende interesse

Ultraløp har sett en kraftig økning de siste 20 årene. Siden 2013 har det vært rekordår fem ganger. I 2019 deltok 4 823 deltakere fordelt på 66 forskjellige løp. Skal man tro den ferske ultraløperen fra Ålgård, vil tendensen fortsette i tiden fremover.

– Jeg tror interessen rundt ultraløp vil fortsette å vokse. Det er noe annet, og mange av løpene går i terreng. Skog og mark er det mange som er opptatt av. Nå som det er korona og hjemmekontor, så må vi ut etter en lang dag inne.

Men koronaviruset skapte problemer for ultraløpmiljøet i 2020. Hele 33 løp ble avlyst, men likevel stilte 2 267 til start i de resterende løpene. Tallene for 2021 er derimot positive. 16. februar var det registrert 3 030 deltakere på de 43 løpene som har åpnet påmeldingen. Så langt er det terminfestet 65 ultraløp i Norge for årets sesong. Likevel gjør koronapandemien det utfordrende å arrangere de større ultraløpene i Norge. For miljøet er det utelukkende positivt om flere slenger seg med på trenden.

– Ultraløp tar ganske mye tid, så det kommer aldri til å bli en folkesport. Likevel håper og tror jeg at flere vil komme seg ut og ta del i løpegleden, avslutter Jørn Carlsen.

Ultraløp har sett en voldsom vekst siden 2002, både i antall deltkare og antall løp. Det største ultraløpet som har blitt arrangert i Norge, var Ecotrail Oslo i 2019. 651 stilte til start.

Terrengløpene har sett den største utviklingen. I 2007 var det ingen av de totalt 308 ultraløpene i Norge som var terrengløp. I 2013 var 583 av 1 123 terrengløp. Spoler vi fram til 2019, utgjorde terrengløpene 3 902 av de totalt 4 823 ultraløpene. Dette utgjør 81 prosent.

Både 2020 og 2021 har blitt preget av korona, først og fremst de største løpene. Det er forventet at flere løp i årets første halvdel vil bli avlyst.

Olav Engen/Kondis.no

Relatert