SLET MED PRESTASJONSANGST: Nina Haver-Løseth, tidligere alpinist og nå TV2s alpinekspert.
SLET MED PRESTASJONSANGST: Nina Haver-Løseth, tidligere alpinist og nå TV2s alpinekspert. Foto: Erik Edland / TV 2

Alpinprofilen: – Det begynte da jeg var ni, og jeg ble først kvitt det da jeg var i 20-årsalderen

OSLO/STAVANGER (TV 2): Nina Løseth slet med en enorm prestasjonsangst gjennom store deler av karrieren. Et foredrag av Kjetil André Aamodt ble vendepunktet.

Hun har trolig vært Norges viktigste alpinist på kvinnesiden de siste 15 årene.

For da Nina Haver-Løseth, eller bare Nina Løseth, tok sin første verdenscupseier 5. januar 2016 i italienske Santa Catarina, var det ikke bare en etterlengtet seier for sunnmøringen. Det var en seier hele Alpin-Norge hadde ventet på i mange år.

– For en utøver som meg, som slet med selvtilliten hele karrieren, så var det en ganske spesiell følelse
Nina Løseth om den betydningsfulle seieren

Seieren den gang var nemlig den første i kvinnenes verdenscup siden Andrine Flemmen vant storslalåm 26. oktober 2002. Den banet vei for Norges øvrige kvinnelige alpinister.

– Jeg visste allerede om morgenen den dagen at jeg kom til å vinne det rennet. For en utøver som meg, som slet med selvtilliten hele karrieren, så var det en ganske spesiell følelse. For jeg kjente meg nesten helt uslåelig den dagen, minnes Nina Løseth overfor TV 2.

31-åringen ga seg på toppnivå i alpinsirkuset tidligere i år. Nå skal hun blant annet jobbe som alpinekspert i TV 2 og NRK fremover.

VORDENDE MOR: Nina Haver-Løseth, har lagt alpinskoene på hyllen. Neste år venter hun sitt første barn.
VORDENDE MOR: Nina Haver-Løseth, har lagt alpinskoene på hyllen. Neste år venter hun sitt første barn. Foto: Erik Edland / TV 2

Da Løseth ga seg med sin aktive karriere, hadde hun drevet med alpint helt siden hun var to år.

– Jeg startet med alpint fordi det var en familiehobby foreldrene tok oss med på. Det var noe storesøsteren min gjorde, og jeg begynte allerede i toårsalderen å renne på ski. Jeg stod alene i heisen da jeg tre år. Vi hadde hytte på fjellet og dro opp og stod i trekket helg etter helg, forklarer Løseth.

– Det startet allerede i åtte-niårsalderen

Nina Haver-Løseth

FØDT: 27. februar 1989
KLUBB: Spjelkavik Idrettslag.
MERITTER: To verdenscupseire, fire norske mesterskap og OL-bronse i alpin lagkonkurranse. I tillegg åtte pallplasseringer i verdenscupen og 55 topp ti-plasseringer
AKTUELL: La opp i mars i år. Skal jobbe som alpinekspert i TV 2 og NRK fremover

Løseth viste tidlig sitt talent i alpinsporten. Etter å ha vært innom idretter som turn, riding, håndball, fotball og klatring i barndomsårene, bestemte hun seg for å satse for fullt i slalåmbakken da hun nettopp var rundet tolv år.

Men allerede lenge før valget sitt om å satse på å bli best mulig i alpint, hadde hun følt på prestasjonsangsten og nervøsiteten.

– Det var noe som kom i veldig ung alder. Jeg hadde prestasjonsangst fra jeg var åtte-ni år gammel. Men jeg syntes jo det var så innmari gøy å drive med, at jeg tvang meg selv til å stå i det, beskriver hun.

Alpinprofilen har ingen problemer med å utdype hva hun legger i begrepet «prestasjonsangst» og hvordan det opplevdes for henne.

– For meg handlet det om at jeg var fryktelig nervøs. Jeg slet med nervøsitet. Før jeg skulle gjennomføre et renn da jeg var ni år, klarte jeg ikke å spise frokost en gang. Jeg følte meg kvalm og kastet nesten opp. Det var litt sånn. Jeg følte meg rett og slett veldig uvel før jeg stod på startstreken, beskriver hun åpenhjertig.

JUBEL: Nina Løseth sammen med alpinlegenden Alberto Tomba etter seieren i Santa Catarina i 2016.
JUBEL: Nina Løseth sammen med alpinlegenden Alberto Tomba etter seieren i Santa Catarina i 2016. Foto: Alessandro Trovati

Foredraget som endret alt

Nervøsiteten og prestasjonsangsten ville ikke gi seg. Først i godt voksen alder ble hun kvitt problemet som plaget henne foran nærmest hvert eneste renn. Både i konkurranse og på trening.

Et foredrag fra alpinlegenden Kjetil André Aamodt ble vendepunktet som fikk henne til tenke annerledes.

– Det ble jo bedre jo eldre jeg ble. Da jeg var 25 år slet jeg ikke med det i like stor grad. Men vendepunktet kom vel først da jeg var rundt 20 år. Jeg var på et foredrag med Kjetil André Aamodt om mange forskjellige temaer, deriblant dette med nervøsitet. Han sa bare at man bare måtte omfavne nervøsiteten, så fikk man overtaket, sier Løseth.

– Jeg følte meg kvalm og kastet nesten opp. Det var litt sånn
Nina Løseth om prestasjonsangsten

– Istedenfor å få panikk hver gang man ble nervøs, så måtte man heller tenke «yes, nå er jeg skjerpet». Det var en mental svitsj der i foredraget fra Aamodt som jeg ble veldig inspirert av, konkluderer 31-åringen.

– Tror du nervøsiteten faktisk fikk deg til å prestere bedre?

– Ja, nå er jeg overbevist om at nervøsitet gjør deg ekstra skjerpet og den trenger absolutt ikke være til noe hindring for å prestere. Men det var veldig intenst da det stod på som verst, poengteter hun.

Til tross for prestasjonsangsten og nervøsiteten stormet Løseth fra seier til seier i barndomsårene og tenårene. Da hun var 11-12 år ble hun tatt opp på ungdomslandslaget etter å ha vunnet landsfinalen som 12-åring.

Sammen med de beste i landet dro hun rundt omkring både i Norge og i utlandet for å konkurrere mot de beste i sin aldersgruppe.

– Jeg reiste første gang alene som 12-åring uten foreldrene mine til Canada, blant annet. Det var trenere der fra Skiforbundet med. Det var i Whistler Cup i Canada jeg møtte Marcel Hirscher for første gang. Han var allerede i et slikt system i Østerrike, oppsummerer hun.

SKADET: Nina Løseth da hun slet med skaden i 2010. Hun skadet seg i leggen under barmarkstrening.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
SKADET: Nina Løseth da hun slet med skaden i 2010. Hun skadet seg i leggen under barmarkstrening. Foto: Cornelius Poppe / NTB Foto: Cornelius Poppe

– Det var ren dumskap av meg

Debuten i verdenscupen kom i 2006, og på den tiden ble hun ansett som et av verdens største talenter i alpinsporten. Sunnmøringen hadde tatt idretten med storm, og som 17-åring kjørte hun inn til en sterk tiendeplass i slalåm under VM i Åre året etter.

Men så stoppet alt opp på grunn av det Løseth selv beskriver som «ren dumskap». En leggskade under barmarkstrening høsten 2008 var nær ved å legge hele karrieren i grus, før den egentlig hadde skikkelig startet. I en periode kjørte Løseth med store smerter i leggen og hun brukte nesten to sesonger på å finne ut av hva som faktisk var galt.

– Det var egentlig bare ren dumskap fra meg selv
Nina Løseth om den karrieretruende skaden

– Det var egentlig bare ren dumskap fra meg selv, sier Løseth når hun nå selv ser tilbake på det – 12 år etter den karrieretruende skaden.

– Jeg hadde ikke det apparatet rundt med i så ung alder som sa til meg at «sånn kan du ikke fortsette». Jeg så nylig en episode av Team Ingebrigtsen og den tåproblematikken. Der ble det sagt at han ikke var konkurransedyktig uansett med den skaden i tåen. Men jeg var ikke der. Jeg var ikke moden nok til å ta den avgjørelsen selv, forteller hun.

Samtidig som konkurrentene dro i fra ble det norske alpintalentet tvunget til å operere for å redde karrieren.

– Det var en skade som begynte som en filleting. Jeg fikk en kakk i leggen på barmarkstrening på friidrettsbanen, som etter hvert utviklet seg til et stressbrudd og en såkalt hypersensitiv beinhinne. Jeg var mentalt ødelagt, og på nippet til å gi meg. Men så ble jeg operert av lege Lars Engebretsen (spesialist i beinskader, red. anm). Det var en eksperimentell operasjon, noe som fremdeles var i i utprøvingsfasen. Det fungerte, sier hun.

Tilbake til start

Etter operasjonen startet veien tilbake til toppen. Løseth beskriver det hele som å spille monopol, og trekke kortet «rykk tilbake til start».

– Jeg gikk fra å være ranket som nummer ti i verden i 2008 til å ha mistet all ranking og selvtillit og begynne på an igjen i Europacupen. Det var vel i 2012-sesongen. Jeg måtte på mange måter starte på nytt i 2012, konstaterer Løseth.

Bare halvannet år etter at hun «rykket tilbake til start», havnet hun like utenfor pallen i slalåmrennet i Zagreb i 2013. Etter fjerdeplassen i Zagreb uttalte alpinisten at «jeg aldri har vært så lettet i hele mitt liv». I den samme bakken to år senere sikret hun seg karrierens første pallplass.

– Den definerte den gleden jeg hadde gjennom å være en del av et lag
Nina Løseth om OL-bronsen

Comebacket ble gjort mulig takket være det hun mener er de viktigste grepene hun har gjort i sin karriere.

– Jeg var veldig bevisst på hva jeg gjorde hver eneste dag. Jeg bygget en grunnmur selv. Den grunnmuren hadde jeg ikke som 18-åring. I 2012 fikk bygget min egen grunnmur med en sirkel av flinke rundt meg, som jeg ville jobbe med, og som ønsket å jobbe med meg. I tillegg fikk vi en ny trener på damesiden i 2014, som fortsatt er sjef på damelaget, som forandret mye, oppsummerer Løseth.

Det ble til sammen to enkeltseire, åtte pallplasser og 55 topp ti-plasseringer i verdenscupen, og en OL-bronse i lagkonkurransen i parallelslalåm i 2018, før hun bestemte seg for å legge opp tidligere i år.

BRONSE: Nina Haver-Løseth sikret seg bronsjemedalje under lagkonkurranse parallell slalåm. Medaljene ble gitt på Pyeongchang Medals Plaza i Pyeongchang.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
BRONSE: Nina Haver-Løseth sikret seg bronsjemedalje under lagkonkurranse parallell slalåm. Medaljene ble gitt på Pyeongchang Medals Plaza i Pyeongchang. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud

OL-bronsen henger høyt.

– OL-bronsen er egentlig den beste opplevelsen min, fordi den definerte den gleden jeg hadde gjennom å være en del av et lag. Vi kunne dele medaljen sammen. En del av det laget som stod på start den dagen har jeg kjent nesten hele livet mitt og Sebastian Foss Solevåg har jeg vokst opp sammen med i Ålesund, sier Løseth, og legger til:

– Jeg kunne dele seieren med guttene og jentene på laget. Den var for Jonathan Nordbotten, Sebastian Foss Solevåg, som også har familie fra Ålesund. Det å klare det sammen med folk du kjenner så gjorde det hele så ubeskrivelig godt den dagen, mener hun.

Like før inngangen til 2019 kom fallet som satte henne ut en hel sesong og førte til at hun gikk glipp av VM i Åre.

Overraskende sterk i comeback-sesongen

Undersøkelser konstaterte et brudd på leggbeinet inne i kneet, eller nærmere bestemt et såkalt tibiaplatå-brudd og ruptur i menisken.

Etter elleve måneder ute av konkurranse kjørte hun likevel inn til en knallsterk femteplass i comebacket i Levi i november 2019. Den siste sesongen ble overraskende sterk med tanke på skadeproblemene.

ANGRER IKKE: Nina Løseth angrer ikke på at hun ga seg i alpinsirkuset.
ANGRER IKKE: Nina Løseth angrer ikke på at hun ga seg i alpinsirkuset. Foto: Erik Edland/TV 2

– Jeg hadde en veldig fin sommer og høst etter skaden, og fint i livet generelt. Jeg kjørte bedre slalåm enn jeg noensinne hadde gjort og det endte opp med å bli min sterkeste sesong i cupen. Sånn sett er jeg veldig glad for hele opplevelsen, at jeg hadde det så gøy i min siste sesong. For jeg visste det var min siste sesong. Ingen andre visste det, heller ikke mannen min, at da jeg bestemte meg for comebacket så skulle det bli min aller siste sesong, røper hun.

– Harald Rønneberg, som var i Senkveld, sa en gang «hvor til helvete kan det gå ». Det var egentlig litt sånn jeg tenkte den siste sesongen min. Det var et fint mantra som gjorde at jeg bare kunne slappe av og senke skuldrene, fortsetter hun.

Nina Løseth ga seg mens hun var på topp. Mens mange angrer seg og savner det glamorøse livet som idrettsstjerne, har sunnmøringen ikke angret et sekund på at hun ga seg.

– Nei, det gjør jeg virkelig ikke. Det er så rart, for mange spør meg hele tiden om jeg savner idretten. Jeg er en av dem som med hånden på hjertet kan svare nei, slår Løseth fast.

SUKSESSØSTRE: Søstrene Lene Løseth (til høyre) og Nina Løseth i Sölden.
SUKSESSØSTRE: Søstrene Lene Løseth (til høyre) og Nina Løseth i Sölden. Foto: Tor Richardsen

– Vi er blitt nærere

Sunnmøringen kommer som kjent fra en alpinfamilie i Spjelkavik, en bydel i Ålesund kommune. Sammen med søstrene Lene og Mona Løseth ble de historiske da de sammen stilte til start i alpin-VM i 2009. Det hadde aldri tre søstre gjort før dem.

Etter at hun la opp, har forholdet til søstrene blitt enda nærere.

– Da vi var aktive var det så innmari trygt å bare være oss tre. Det hadde selvsagt sine utfordringer å være så tett på familien i karrieren, men etter at vi ga oss med idretten vil jeg si at vi er kommet enda nærmere hverandre, sier alpinisten, som på nyåret skal ut i en helt ny tilværelse som mor for første gang.

Nina Haver-Løseth møter TV 2 på en kafé i Oslo.
Nina Haver-Løseth møter TV 2 på en kafé i Oslo. Foto: Erik Edland / TV 2

– Jeg gleder meg veldig, og jeg tror at idretten har gjort meg tilpasningsdyktig som forhåpentligvis kan hjelpe meg i min nye tilværelse. Men det å bli mamma gleder jeg meg bare til. Heldigvis har jeg venner som allerede har barn som har gitt meg masse tips og triks, så jeg har noen å ringe til hvis det blir krise. Jeg vet dermed litt om feilene jeg kan unngå, ler Løseth

Relatert