Korona kan skade hjerte og lunger. Bremsene settes på for smittede idrettsutøvere

En fersk studie viser skader på hjerte og lunger etter koronasykdom. Nå rådes spillere og klubber til å ikke haste tilbake i trening og kamp.

– Jeg går ikke inn i noe Tour de France-felt sånn formen er nå akkurat.

Landslagsspiller Niklas Roest er i gang med sin første treningsøkt på nesten tre uker og sjekker at pulsen ikke blir for høy på den 15 minutter lange sykkeløkten.

– Jeg er på dag én i en opptrappingsplan. Vi skal ta det med ro, sier Roest.

34-åringen fikk beskjeden om positiv covid-19-test 24. november.

– Jeg har merket at jeg har hatt et virus i kroppen og vært veldig trøtt og sliten med hodepine, men totalt har jeg hatt milde symptomer.

Roest er en av 16 Sparta-spillere som fikk påvist koronasmitte i slutten av november. To spillere er fremdeles hjemme med sykdom, mens de aller fleste er på vei tilbake.

Men de skynder seg langsomt.

Etter å ha lest anbefalingene fra noen av verdens beste idrettskardiologer, og i samarbeid med Olympiatoppen, legger Sparta opp et forsiktig løp for å komme tilbake til full styrke.

– Det er vanskelig med covid-19 fordi det finnes så lite forskning, og da har vi ikke noe annet valg enn å ta helsen til spillerne på alvor. Da tar vi en dag av gangen, sier medisinsk ansvarlig i Sparta, Ørjan Kittilsen.

Undersøker koronaskadene

Hos LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) er de i ferd med å sluttføre en studie sammen med AHUS. Tre måneder etter sykehusinnleggelse ble 200 pasienter med covid-19-infeksjon ved Akershus universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus, St. Olavs hospital og Sykehuset i Østfold grundig lunge- og hjertetestet.

– Vi har undersøkt hjerte- og lungefunksjon for å se om de har senfølger etter covid-19-infeksjonen. Vi har gjort full lungeundersøkelse, belastningstest, ultralyd, måling av oksygenopptak og blodprøver for å se på om enkelte har senfølger på hjerte eller lunger, sier Jostein Grimsmo som er idrettslege og overlege ved LHL.

Undersøkelsen er gjort med alt fra unge idrettsutøvere til eldre personer i 80-årene.

– Det vi har sett på enkeltpersoner, er at flere har fått skader på hjertet som følge av covid-19-infeksjonen i form av rytmeforstyrrelser eller at de har betennelse på hjertet eller hjerteposen. I tillegg ser vi at en del sannsynlig har betydelig redusert fysisk funksjon i forhold til tidligere og før infeksjonen. De har helt klart symptomatisk dårligere form enn tidligere.

– Særlig på lungedelen tror man at en del kan få fibrose på lungene etter alvorlig lungebetennelse som følge av covid-19.

– Hva betyr det å få arrdannelser eller fibrose på lunger og hjertet?

– Betennelse på hjertet er den tredje fremste årsak til plutselig hjertedød i idrett, så det kan være svært alvorlig. Heldigvis er det sjelden det skjer, men det er en risiko og man skal følge bestemte retningslinjer. På lungene kan det bety at man får en redusert lungefunksjon, som kan være varig, og som gjør at man ikke kan komme opp på samme fysiske kapasitet som tidligere.

Kunnskapen om covid-19 har vært liten, og ekspertene vet fremdeles for lite om senskader etter sykdommen. Studien skal gjøre nye undersøkelser av de 200 pasientene også etter tolv måneder for å se om skadene på lunger og hjerte er langvarige.

– Man har jo hele tiden trodd at unge får det i veldig lett grad og får få senfølger, men man er fortsatt usikker på i hvor stor grad de unge får varige mén.

Forhaster seg ikke

Internasjonalt har det kommet flere studier som har fokusert sine undersøkelser på idrettsutøvere. Derfor står noen av verdens fremste idrettskardiologer i spissen for å ikke haste tilbake i hard fysisk idrett etter sykdom.

– De er veldig bestemt på at man skal gå forsiktig tilbake i idrett for ikke å påføre ekstra skade hos enkelte. Kanadiske, nederlandske, franske og britiske hjerteforeninger har laget skjemaer over hvordan man skal gå frem etter ulike grader og stadier av covid-19-infeksjonen. Særlig en britisk kardiolog, som er en av verdens fremste, oppsummerer dette veldig bra. Han er veldig konservative i forhold til tilbakeføring til idretten etter en Covid-19-infeksjon nettopp for å hindre alvorlige bivirkninger av å trene eller konkurrere hardt.

«Return to play» er en mal også Olympiatoppen anbefaler å følge. Den gir et skreddersydd opplegg for retur til idretten etter Covid-19 i forhold til hvor hardt rammet man har vært av sykdommen.

– De som har hatt symptomer bør ha vært symptomfrie og ha vært friske i minst en uke før man begynner trening. Man starter også litt roligere enn man er vant til å gjøre ved en infeksjon, så progresjonen er noe langsommere, sier Thomas Torgalsen, idrettslege ved Olympiatoppen.

– Dersom man har hatt sterke generelle symptomer, som feber eller nedsatt almenntilstand eller nedre luftveisinfeksjon, bør man sjekkes grundig.

Det støttes av idrettslege Jostein Grimsmo.

– Man skal i hvert fall følge anbefalingene som er gitt og bruke det aktivt. Heller skynde seg litt langsomt enn for raskt, nettopp fordi vi vet for lite med tanke på hvem som blir mer syk og hvem som tåler det bra. Man bør ikke ta noen risiko som kan medføre en alvorlig hendelse hos enkeltpersoner.

Utsatt åtte kamper

Sparta skulle egentlig spilt kamp forrige helg, men har i samråd med blant andre Olympiatoppen gitt beskjed til Hockeyforbundet om at de ikke er spilleklare før tidligst 15. desember. Det betyr totalt åtte utsatte kamper.

– Vi som klubb har vært ganske klare og tydelig på at vi skal følge en plan. Hver enkelt spiller skal øke litt og litt belastning for hver dag så får vi bare ta en vurdering på hver og en. Vi ga beskjed til forbundet om at vi ikke er klare før 15. desember, og det har de sagt er greit, sier Kittilsen i Sparta.

Niklas Roest var symptomfri for en uke siden og startet forsiktig sin trening denne uken. Dersom alt går etter planen skal han være klar igjen for full aktivitet en uke ut i opptreningen. Han er glad Sparta har tatt det rolig.

– Jeg tenker at jeg er glad vi får individuell oppfølging, så vi kan fange det opp dersom noe kan være farlig, sier Roest.

Relatert