DRØMMER OM OL: Maria Bjørkli måtte til USA for å få seg partner i idretten sin.
DRØMMER OM OL: Maria Bjørkli måtte til USA for å få seg partner i idretten sin. Foto: PRIVAT

maria (20) tviholder på OL-drømmen:

Maria (20): – Jeg må nok være den eneste toppidrettsutøveren i Norge med pacemaker

STAVANGER (TV 2): Maria Bjørkli ble født med en sjelden hjertesykdom, men det har aldri hindret henne. Nå er målet å kvalifisere seg til OL.

Kunstløp og isdans er en av verdens største vinteridrettsgrener. Gjennomsnittlig fulgte 20,8 prosent av amerikanerne konkurransene i forrige vinter-OL, ifølge tall fra amerikanske NBC.

Nå håper 20-åringen Maria Bjørkli fra Stavanger på å bli Norges neste OL-deltaker i verdensidretten.

– Jeg begynte på kunstløp da jeg var fem år, og da er man alene med tanke på hopp og sånn, sier Bjørkli til TV 2.

Da hun var 18 år, bestemte hun seg for å bytte til undergrenen isdans i kunstløp.

– Det er mer teater og skuespill med partneren i isdans
Maria Bjørkli

– Det er kjekkere å danse med en partner, og jeg trengte en ny utfordring. Det var ingen gutter som drev med det i Norge, derfor måtte jeg til USA for å finne en partner.

Disiplinen ble med i verdensmesterskapet i kunstløp i 1952, og ble en medaljesport i vinter-OL første gang i 1976. Siden har det vært en av de mest sette grenene i OL.

– Jeg synes det som er morsomst med isdans er balansen mellom det som er idretten, det vil si hoppene og alt det tekniske, og kunne kombinere det med det kunstneriske i dansen. Det er mer teater og skuespill med partneren i isdans, forteller hun.

Tre hjerteoperasjoner

Det var imidlertid aldri sikkert at Bjørkli ville få sjansen til å drive med idretten sin. Hun er nettopp blitt 20 år gammel, men har allerede vært gjennom tre hjerteoperasjoner.

Den siste ble gjennomført så sent som i september 2020. Den første da hun kun var noen døgn gammel.

I KONKURRANSE: Bilder fra Nordics 2020 i Stavanger. Faren til Maria Bjørkli til venstre og treneren Bianka Szijgyarto til høyre.
I KONKURRANSE: Bilder fra Nordics 2020 i Stavanger. Faren til Maria Bjørkli til venstre og treneren Bianka Szijgyarto til høyre. Foto: PRIVAT

Like etter at hun ble født, fikk hun nemlig påvist den sjeldne hjertesykdommen Shone Complex.

– Det startet med at jeg ble født med en medfødt hjertefeil
Isdanser Maria Bjørkli

– Det startet med at jeg ble født med en medfødt hjertefeil, og måtte først gjennom hjerteoperasjon da jeg bare var tre dager gammel. Det var egentlig noe jeg ikke tenkte så mye over senere, sier Bjørkli.

Men så i mars 2018 skjedde det på nytt.

Hun følte seg ikke bra, og etter tester så måtte hun operere enda en gang.

– To år senere, da jeg måtte flytte tilbake fra USA på grunn av koronaen i mars. Jeg var slakk og sliten. Jeg måtte dra til legen, og etter en grundig sjekk og tester fant de ut at jeg måtte operere inn pacemaker. Det gjorde jeg så sent som i september. Og det har gjort meg bedre. Jeg merker veldig stor forskjell nå når jeg har pacemakeren enn jeg gjorde tidligere, sier hun, og forklarer det hele på enkelt vis:

– Problemet før var at jeg fikk veldig lav puls og jeg kjente det stoppet helt opp. Pacemakeren holder pulsen oppe.

TRENER: Maria Bjørkli trener 3-4 timer daglig i USA sammen med sin partner James Koszuta.
TRENER: Maria Bjørkli trener 3-4 timer daglig i USA sammen med sin partner James Koszuta. Foto: fotograf Ørjan Dalseth.

Drøye to måneder etter å ha fått operert inn pacemakeren, rett før hun fylte 20 år, satte hun seg på flyet tilbake til USA for å fortsette treningen sammen med sin amerikanske partner James Koszuta.

Hun roser legene og kirurgene både ved kardiologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Stavanger (SUS) og Rikshospitalet i Oslo, hvor hun ble operert, både for behandlingen og oppfølgningen hun har fått.

– Ingen sa jeg måtte slutte

Bjørkli legger likevel ikke skjul på at spesielt den siste operasjonen var tøff å takle – ikke bare for henne, men også for familien.

– Jeg er nok den eneste toppidrettsutøveren med pacemaker.
Maria Bjørkli

– Ja, det var liksom et skikkelig sjokk med den pacemakeren. Men legene sa det ikke var noe alternativ, jeg måtte bare ha den. De sa det kom til å bli bedre, og at det ikke var noen vei utenom, konstaterer hun, og slår fast:

– Jeg må nok være den eneste toppidrettsutøveren med pacemaker. Men det er egentlig ganske utrolig. Legene på sykehuset både på Rikshospitalet og hjemme i Stavanger har klart å kalibrere den utrolig bra. Ingen av legene har sagt til meg at jeg ikke kan drive med idretten min lenger.

– Hva tenkte du om den videre idrettskarrieren etter operasjonene?

– Det blir automatisk en tid der du må hvile, og trenger tid på å komme tilbake. Men samtidig var målet om å drive med isdans igjen så snart som mulig det som motiverte meg. Det er det som har drevet meg. Jeg ønsket bare å komme tilbake i form og begynne å trene igjen etter operasjonen. Og etter at jeg fikk operert inn den pacemakeren så har jeg følt meg så mye bedre, svarer hun.

Men:

Shone complex:

Shones syndrom (også kalt Shones kompleks , Shones anomali , eller Shones sykdom ) er en sjelden medfødt hjertesykdom som ble beskrevet av Shone i 1963. I den komplette formen er fire venstre-sidige feil til stede, ifølge medisinsk leksikon.

– Jeg trodde ikke den siste operasjonen skulle være så stor, og det var veldig vondt i starten og etter et par uker etter operasjonen. Det jeg fokuserte på var imidlertid å begynne sakte, men sikkert å trene igjen, selv om det tok en tid før jeg kom meg på isen igjen, innrømmer 20-åringen.

Ville rett tilbake for å trene

Å droppe å reise tilbake til Buffalo New York, hvor hun trener sammen med noen av de beste isdanserne og kunstløperne i verden, var aldri et tema.

– Grunnen til at jeg måtte til USA var at det er så få gutter som driver med isdans i Norge. Så jeg måtte faktisk til USA for å finne meg en partner å danse med. Før jeg flyttet bort dit, så var jeg på en såkalt «try out» i juni 2019. Det var mange forskjellige fra mange forskjellige land som måtte vise seg frem. Da jeg hadde reist hjem igjen, ringte de meg plutselig, og sa at de hadde valgt meg. Det var utrolig kjekt å bli valgt, konstaterer hun litt beskjedent.

TRENING: Maria Bjørkli trener hver dag.
TRENING: Maria Bjørkli trener hver dag. Foto: PRIVAT

Hverdagen i USA består stort sett av trening.

Mye trening.

– Vi trener hver uke fra mandag til lørdag, mellom tre og fire timer hver dag. Hver søndag er imidlertid fri. Og så har vi barmarkstrening og ballettrening i tillegg. Så det blir i hvert fall over fem timer med trening hver dag. Nivået her borte er veldig høyt, det er utøvere fra mange nasjonaliterer og deler av USA. Det er folk her fra for eksempel både fra New York og Montreal, og de fleste har ganske så høye mål. Både jeg og partneren min er veldig motiverte og har veldig god kontakt. Vi mener begge at trening er det viktigste, men samtidig må vi ha det gøy, poengterer hun.

Som så mange andre idrettstalenter har Maria Bjørkli sine forbilder og idoler som hun ser opp til og som inspirerer henne.

– Tessa Virtue og Scott Moir fra Canada vant OL-gull i Pyeongchang, og i Vancouver-OL. De kom samtidig på en andreplass i Sotsji i 2014. Det er to jeg har sett masse av på YouTube og blir inspirert av, sier hun.

Tviholder på OL-drømmen

FORBILDER: Tessa Virtue og Scott Moir (KANADA).
FORBILDER: Tessa Virtue og Scott Moir (KANADA). Foto: Matic Klansek / BILDBYRÅN

For Bjørkli kommer ikke til å gi opp sitt store mål med idretten med det første. Det er selvsagt å kunne kopiere sine forbilder og komme seg til OL.

Når hun er god nok for å komme til OL, er Stavanger-jenta litt mer usikker på.

Nåløyet for å kvalifisere seg til OL i verdensidretten er nemlig svært trangt.

– Ja, jeg tror det er en realistisk drøm, men når det skjer, det vet jeg ikke.
Maria Bjørkli

– En gang i fremtiden er drømmen og målet å komme til OL. Men først må man gå mindre konkurranser, og så kvalifisere seg til EM og VM, og så blir det OL etter det. For å komme seg til OL, må du først kvalifisere deg gjennom disse konkurransene, poengterer Bjørkli.

– Er det å komme til OL en realistisk drøm?

– Ja, jeg tror det er en realistisk drøm, men når det skjer, det vet jeg ikke. Nå er jo alle konkurranser avlyst resten av denne sesongen, og først neste år er det etter planen konkurranser igjen.

– Nå er drømmen først og fremst at jeg skal kunne leve av å drive med isdans. I Norge er jeg den eneste som driver profesjonelt med isdans med partner. Men i fremtiden? Da drømmen OL. Selvsagt, svarer Bjørkli.

Relatert