– Han så ut som en rockestjerne, men spilte fotball som Pelé

15 år har gått siden George Bests død. I Manchester lever minnet om ikonet og ballgeniet fra Belfast i beste velgående.

Se reportasje om George Best øverst i saken!

25. november 2005.

Et 59 år langt og spektakulært liv med høye topper og dype daler tar slutt.

En av tidenes aller største fotballspillere går bort.

Fotballens første superstjerne slukner.

George Best sovner inn.

– Vi har det tøft nå, men dagen da George Best døde... Da var det mye tristhet på Old Trafford. Vi mistet et geni, vi mistet et fantastisk talent. Som alle personer med et fantastisk talent, så hadde George demoner inne i seg, som var grunnen til at livet gikk tapt.

Det sier Jason Edge, Manchester United-supporter og vokalist i bandet The Electric Stars, til TV 2. Manchester-bandet, med Edge i spissen, har gitt ut sin versjon av sangen «Belfast Boy», som omhandler nordiren som herjet for de røde djevlene på 1960- og 1970-tallet. Artisten var aldri i tvil om at han ville synge om sin favorittspiller.

– Best er ikke en fyr jeg hyller fordi han er på en plakat på soverommet mitt og fordi jeg har lest om ham. Jeg så Best spille. Min far tok meg til Old Trafford som liten og jeg så ham i aksjon. Jeg vet hva jeg snakker om, og han var helt utrolig.

– Folk som ser på Messi og Ronaldo nå føler kanskje det samme, men for meg og min generasjon er det ingen tvil: George Best var den beste, sier Edge.

– Alle ønsket å være George Best

Balltalentet fra Belfast ble oppdaget som 15-åring i 1961 av speideren Bob Bishop, som meldte fra at han hadde funnet et geni til Sir Matt Busby. Managerlegenden var i ferd med å bygge opp United-laget etter den tragiske München-ulykken der åtte spillere mistet livet 6. februar 1958.

Gutten fra fattige kår i Belfast skulle vise seg å bli helt avgjørende for gjenreisingen av United de kommende årene. Best fikk debuten allerede som 17-åring. Fra 1963 til 1974 spilte han hele 470 kamper for de røde djevlene og scoret 179 mål, femte flest i klubbens historie.

Nordiren er en av Uniteds største, men mange husker ham vel så godt for det han gjorde utenfor banen.

Den elegante vingen levde som alt annet enn verdens beste spiller i verdens største idrett. Fritiden besto av festing, alkohol og damer. Best ble en pionér og et ikon.

Edge oppsummerer mannen med Beatles-sveisen slik:

– Han så ut som en rockestjerne, men spilte fotball som Pelé. Han hadde evnen til å være på forsiden og baksiden av avisene. Han ble en kjendis, nesten som en popstjerne, og det hadde vi aldri sett før.

United-fan Tony O'Neill, som driver YoutTube-kanalen Webby & O'Neill, var også en stor beundrer av nordiren.

– Jeg visste hvor han bodde og jeg husker at jeg brukte å stå på hjørnet av gaten for å se ham, og vinke til ham, da han kom og gikk, sier han og tilføyer:

Bests beste sitater

«I 1969 kuttet jeg ut damer og alkohol. Det var de verste 20 minuttene i mitt liv.»

«Jeg brukte mye penger på fyll, damer og raske biler. Resten kastet jeg bort.»

«Jeg pleide å misse mye... Miss Canada, Miss Storbirtannia, Miss World.»

«Hvis jeg måtte velge mellom å drible meg forbi fire mann for så å score fra 30 meter mot Liverpool eller å gå ut med Miss World, så hadde det vært et vanskelig valg. Heldigvis gjorde jeg begge deler.»

– George Best hadde alle damene. Han hadde alt en unge kunne ønske seg. Damer, penger. Og han gjorde akkurat som han ønsket, og noen ganger gikk det ut av kontroll, og dessverre gikk det over styr. Men alle elsket George Best. Det hadde ikke noe å si hvem du var. Han var som en rockestjerne. Han var bare helt fantastisk. Fotballen hans, taklingene, driblingene – det er bare én George Best.

Den største triumfen

Det aller største øyeblikket på fotballbanen kom i 1968. Etter å ha vunnet den engelske toppdivisjonen i 1967 var United med i Serievinnercupen året etter. Der tok klubben seg helt til finalen. Mot Benfica, og selveste Eusébio, vant United 4-1 etter ekstraomganger. Best scoret ett av målene på en av storklubbens aller største kvelder.

– Det var alle gutters magiske øyeblikk. Det var toppen, kronen på verket, sier O'Neill med et smil om munnen.

«El Beatle» scoret hele 32 mål i 1967/68-sesongen. Han ble kåret til verdens beste fotballspiller i 1968.

TRIUMFEN: George Best (til høyre) feirer Manchester Uniteds finaleseier i Serievinnercupen i 1968.
TRIUMFEN: George Best (til høyre) feirer Manchester Uniteds finaleseier i Serievinnercupen i 1968.

Nedturen

Derfra gikk det nedover for United. Best fortsatte å pøse inn mål, men påfølgende sesong endte med en skuffende 11. plass. De to neste ble de nummer åtte. Så nummer 18. Midtveis i 1973/74-sesongen forlot Best Old Trafford med to ligagull, to Charity Shield og én serievinnercuptriumf i bagasjen. Et 3-0-tap mot Queens Park Rangers 1. januar 1974 ble hans siste oppdtreden i den røde drakten.

Best dro til USA. United rykket ned.

«I 1969 kuttet jeg ut damer og alkohol. Det var de verste 20 minuttene i mitt liv.»
George Best

Alkoholen ble en fast følgesvenn. Den ble også et stort problem. I 1981, mens han spilte i USA, stjal han penger fra en gammel dame for å kjøpe drikke. Han fyllekjørte og slo til politibetjente.

Best ble alvorlig syk. Han ble alkoholiker.

Tunge år ventet for den tidligere fotballstjernen, som la opp i 1984. I 2000 fikk han påvist store problemer med leveren, men Best, selv etter operasjoner, fortsatte å drikke og flere fylleskandaler ventet.

– Jeg var syk, men alle kunne se det utenom meg, sa Best til The Guardian i 2002.

3. oktober 2005 ble han fraktet til intensivavdeling på sykehus i London og 53 dager senere var legendens liv historie. Sorgen bredte seg i Manchester, Belfast og i resten av verden.

– Jeg husker hvor jeg var da han døde. Jeg dro rett til Old Trafford. Jeg var her hele dagen. Det var tusenvis av mennesker her og blomsterhavet var utrolig. Egentlig skulle jeg være i bryllup hos en kamerat den dagen, men jeg dro ikke, sier O'Neill, som også reiste til Belfast for begravelsen:

– Det var en stor begivenhet og en plass man måtte være.

Sammen med Sir Bobby Charlton og Denis Law utgjør Best Trinity-statuen utenfor Old Trafford. På Drømmenes Teater glemmes aldri ballgeniet fra Nord-Irland.

– Jeg vil alltid huske ham på grunn av fotballen, og den var utenomjordisk, konkluderer Edge.

Relatert