se STJERNESKUDDET gå i kjelleren etter beinhard økt:

– Jeg liker å ha det litt vondt

Helene Fossesholm (19) elsker å presse kroppen til det aller ytterste.

Denne helgen åpner langrennssesongen på Beitostølen. En sesong som blir Helene Fossesholm (19) sin første på landslaget.

TV 2 møter supertalentet hjemme i Vestfossen. Det er her grunnlaget for det som kan bli en stor skikarriére er lagt.

Det hvite huset til familien Fossesholm ligger landlig til, med åker på den ene siden og eplehage på den andre. Her får hun ro, og det er også her 19-åringen oppdaget lidenskapen for langrenn.

– Det har aldri vært sånn at noen har presset meg, eller pushet meg for mye. Altså, unger må jo pushes litt. Men det var aldri sånn at jeg følte selv at jeg ble pushet, forteller Fossesholm mens hun sitter i hagen utenfor barndomshjemmet.

Forrige vinter imponerte 19-åringen med to individuelle gull i junior-VM, bronse i NM og femteplass på 10-kilometeren i verdenscupen i Falun.

Nå venter alle på fortsettelsen.

HJEMME: Helene Fossesholm der hun liker seg aller best - hjemme i Vestfossen.
HJEMME: Helene Fossesholm der hun liker seg aller best - hjemme i Vestfossen. Foto: Magnus Kaslegard/ TV 2

– Liker å ha det vondt

Evnen til å presse kroppen til det aller ytterste er en av Fossesholms aller største styrker. Sammen med en god porsjon talent og lidenskap.

Økten hun tar TV 2 med på denne høstdagen består av intervaller på rulleski – i styrtregn.

Etter en kort oppvarming girer hun om til et tempo de færreste klarer å følge. Hun hiver etter pusten med åpen munn, for at musklene skal få nok oksygen til å yte maksimalt.

Det ser blytungt ut, men Fossesholm elsker det.

– Jeg liker å ha det litt vondt! Det er en fantastisk følelse etterpå.
Helene Fossesholm

– Det er jo helt forjævlig egentlig når man holder på. Men det er sånn godt-vondt. Det er godt å ha det jævlig også, for du kjenner at du lever da! Når du kommer i mål skal du ikke ha noe å gå på. Det er sånn jeg liker det, sier 19-åringen med et smil.

Etter seks steinharde intervalldrag rundt rulleskiløypen på Konnerud er det vonde over.

– Det er grusomt, men det er også digg å kjenne at du virkelig pusher deg selv. Du pusher grenser, og desto mer sliten jeg er når økten er ferdig desto mer fornøyd er jeg. Og jo bedre følelse er det da å kunne legge seg ned å «eta litt grass», sier hun og ler.

For det er nettopp det som skjer. Hun stuper ned i gresset og hyperventilerer mens hun ligger og vrir seg på bakken.

Se situasjonen i videovinduet øverst!

Disse øktene er noe av grunnen til at hun omtales som arvtageren etter Therese Johaug.

TALENT: Fossesholm har alltid elsket å gå på ski, og lengden på turene er langt over normalen for de fleste norske barn.
TALENT: Fossesholm har alltid elsket å gå på ski, og lengden på turene er langt over normalen for de fleste norske barn. Foto: Magnus Kaslegard/TV 2

Gjorde noe utrolig som tolvåring

Fossesholm kommer fra en aktiv familie, der faren Øyvind ofte tok med både henne og lillebroren Simen ut på ski. 19-åringen mener de gode assosiasjonene hun fikk med å gå på ski som barn har gjort at hun ville leve av å gå på ski.

– Jeg har hatt den skigleden hele livet. Ble tatt med ut på ski etter barnehagen, også var det et par ganger i uka da pappa tok meg med på en sløyfe på fem kilometer. Da stoppet vi underveis og koset oss med druer og kakao, husker jeg, sier hun.

Men raskt ble turene lenger. Åtte år gammel gikk Vestfossen-jenta fire mil på ski. Noe som jo er litt over snittet for en vanlig norsk åtteåring.

FØLELSE: 19-åringen mener det er en styrke at hun kjenner kroppen sin bedre enn de fleste.
FØLELSE: 19-åringen mener det er en styrke at hun kjenner kroppen sin bedre enn de fleste. Foto: Magnus Kaslegard/TV 2.

– Det var jo ikke for treningens skyld vi gikk langturer. Det var jo for kosen, presiserer 19-åringen, og legger til;

– Jeg husker i påsken da jeg var tolv år. Da stod vi opp halv fem, og gikk ut halv seks. Også kom vi tilbake klokka åtte om kvelden. Da hadde vi gått ti mil på ski, og tre av de milene gikk vi utenfor løypen. Men du hadde ikke fått med en tolvåring ut på en ti mil lang tur hvis ikke den tolvåringen hadde hatt lyst. I alle fall ikke meg, for jeg er sta, sier hun og ler.

Bruker ikke pulsbelte

Ungjenta kjenner kroppen sin bedre enn de fleste. Hva hun tåler, og ikke tåler.

Det er også grunnen til at hun velger å gå uten pulsbelte og andre hjelpemidler. 19-åringen mener det meste nøkkelen er følelse.

– Jeg bruker jo klokken innimellom, men det er mest fordi jeg kan kan følge med på tiden og distansen. Det er jo en pulsklokke, men jeg bruker ikke pulsen. 99 prosent av intervallene er uten pulsbelte. Jeg bruker egentlig bare følelsen, og det tror jeg er viktig at man lærer seg å kjenne, sier hun og legger til;

– For når du skal gå en 10-kilometer kikker jo de færreste på klokka for å se om man har høy puls eller ikke. Jeg føler selv at jeg har veldig nytte av å kjenne kroppen min, og jeg har ingen planer om å begynne å gjøre så mye annerledes. Det har jo funket veldig bra så langt, vil jeg si.

Relatert