SUPERTALENT: Helene Marie Fossesholm har bitt godt fra seg i seniorklassen.
SUPERTALENT: Helene Marie Fossesholm har bitt godt fra seg i seniorklassen. Foto: Terje Pedersen

Juniorløpere får ikke gå på Beitostølen. Gjør unntak for Fossesholm

Det blir en annerledes sesong for norske juniorløpere.

Tirsdag gjennomførte Norges Skiforbund langrenn det årlige høstmøtet.

I lys av korona-situasjonen vil langrennskomiteen begrense antall nasjonale renn for juniorer den kommende sesongen.

Løpere som holder junioralder får ikke være med på sesongåpningen på Beitostølen. Et viktig unntak er supertalentet Helene Marie Fossesholm (19). Det bekrefter langrennssjef Espen Bjervig og arrangementsansvarlig Asgeir Moberg.

– Hun er på elitelaget for senior, så hun skal selvfølgelig gå på Beitostølen, sier Bjervig til TV 2.

– Vi har selvfølgelig ett unntak. Det sier seg selv. Hun er en del av elitelandslaget. Hun er en av verdens beste skiløpere, og vi kan ikke nekte henne å gå skirenn når hun er tatt ut på landslaget og det er VM-sesong. Det ville motstride alt vi har gjort tidligere. Det er en selvfølge at hun er med, sier Moberg.

Ingen Hovedlandsrenn

I tillegg til Beitostølen utgår Norgescup for juniorer. Junior-NM fordeles på to helger med deltakerbegrensning på 400 per helg. I senior-NM del én får juniorene som er tatt ut til junior-VM (om det gjennomføres) delta, mens i senior-NM del to er det ti av hvert kjønn blant juniorene som får gå.

I tillegg utgår Hovedlandsrennet.

Torbjørn Skogstad, leder i langrennskomiteen, forklarer avgjørelsen slik:

– Vi har hatt god dialog med smittevernmyndighetene om hva som er mulig. I de vurderingene må vi være bevisste på vårt samfunnsansvar. Vi vil ikke trekke inn folk fra hele landet, røre dem rundt i en gryte og sende dem ut igjen. Det er ikke så vanskelig å gjennomføre Norgescupen for seniorer, for det er ikke så mange man samler. Det er krevende å gjennomføre Hovedlandsrennet og juniorcuper, der man har opp mot 1000 deltakere. Vi ble enige om at vi ikke gjennomfører hovedlandsrenn og juniorcupen, men at vi gjennomfører junior-NM over to helger, forteller han.

Skogstad peker på usikkerheten rundt de langsiktige bivirkningene av Covid-19-smitte som en av grunnene til at forbundet vil begrense antall nasjonale juniorrenn.

– Vi vet ikke konsekvensene av smitte på en idrettsutøver. Vi vet at det angriper lungene, og lungene er et viktig, om ikke det aller viktigste, redskapet for en skiløper. Man kan risikere at det er karriereslutt hvis man blir smittet av Covid-19. Det ønsker ikke vi å bidra til. Målsettingen til vår lege er at ingen løpere vårt helseteam på landslaget har ansvar for blir smittet av Covid-19. Den målsettingen har vi også for de yngre løperne rundt omkring i landet, sier Skogstad.

Frafall blant unge utøvere har vært et problem i Fotball-Norge. Skogstad tror og håper det lokale tilbudet vil være så godt at frafallet begrenses.

– Det er ett moment som har vært diskutert. Vi har veid det opp mot risikoen for et smitteutbrudd i forbindelse med et arrangement og de skadene som kan oppstå av det. Fotball er en aktivitet som foregår i nokså begrensede regioner. Det vi snakker om her er å trekke inn folk til ett sted fra mange forskjellige byer og bygder. Vi appellerer veldig til at skikretsene bidrar til gode, lokale arrangement. Det vil fortsatt bli arrangert veldig gode skirenn på kretsnivå, lover Skogstad.

Frykter frafall

TV 2-ekspert Petter Skinstad håper langrenn unngår å havne i samme situasjon som fotball.

– Hvis det blir sånn komiteen foreslår, er det veldig viktig for rekrutteringen at det gjøres en jobb for å få på plass et tilbud for juniorer og yngre løpere lokalt og regionalt. Sånn at Skiforbundet ikke havner i samme situasjon som Fotballforbundet gjorde i sommer, med et stort frafall og utmeldinger fra klubber, sier Skinstad.

I Norgescupen for seniorer på Gålå vil det åpnes for ti juniorutøvere i hvert kjønn. Skinstad mener at det blir ekstremt viktig å tilrettelegge for at flest mulig får et best mulig tilbud.

– Hvis denne sesongplanen er plan a, bør det absolutt være et vedlegg til en plan b som hører til. Ellers vil norsk langrenn slite med dette i mange år fremover. Jeg er veldig glad for at jeg ikke er den som avgjør hvilke ti juniorutøvere som skal være med for hvert kjønn, for å fortelle den ellevte at han eller hun ikke er god nok. Den jobben unner jeg ingen.

– Det kan ikke være sånn at et unntaksår utelukkende skal gå utover de mindre profilerte utøverne og de yngre. Her må det legges til rette et utvidet tilbud på hjemmebane, og et tilbud som tilfredsstiller dem som har lyst til å satse, sier Skinstad, og trekker frem parautøverne som satser mot OL og juniorene som satser mot fremtidens mesterskap.

– Når det er sagt, er at det bra at Skiforbundet skjønner at de må gjøre noe annerledes. At «normal isn't enough» i et unntaktsår. Så det er bra, de skal ha for at de ikke bare durer på som om ingenting har skjedd. Jeg har full forståelse for at det må gjøres noe, understreker Skinstad.

Bjervig bekrefter at uttakskriteriene for Norgescupen på Gålå (for juniorene) vil være lik den som gjaldt før Beitosprinten i fjor (7+3). Disse får delta:

• Løpere som var blant de 7 beste løperne født i 2001, på den sammenlagte sprint-listen i fjorårets Equinor Norgescup 19/20 år.

• Løpere som var blant de 3 beste løperne født i 2002, på den sammenlagte sprint-listen i fjorårets Equinor Norgescup 18 år.

På distanserennene:

• Løpere som var blant de 7 beste løperne født i 2001, på den sammenlagte distanselisten i fjorårets Equinor Norgescup 19/20 år.

• Løpere som var blant de 3 beste løperne født i 2002, på den sammenlagte distanselisten i fjorårets Equinor Norgescup 18 år.

Kan gå på motivasjonen løs

Martin Andersen, som er trener for mange talentfulle utøvere ved NTG Tromsø, er bekymret.

– I den alderen, fra 16 til 17 og 17 til 18 år, skjer det kjempemye. Resultatlisten i fjor er sannsynligvis ikke lik i år. Det blir feil om de som tar gode steg ikke skal få lov til å vise seg frem, mener han.

Han frykter at begrensningene skal gå på motivasjonen løs for juniorutøverne, og igjen rekrutteringen i norsk langrenn.

– De beste seniorene, som har det som levebrød og jobb, har kanskje motivasjonen til å se forbi denne sesongen. For en junior, som er litt i oppstartsfasen av det å være toppidrettsutøver, kan det å ikke få lov til å konkurrere gjøre noe med motivasjonen. På sikt kan det gjøre at vi får et mye større frafall enn det vi er vant til i Norge, sier Andersen.

– Det er ikke til å stikke under stol at Norges største forse er at bredden er enorm. Vi er avhengige av et godt påfyll med juniorer. Jeg håper at forbundet gjør en god jobb nå, og tror at det er veldig viktig at lokale klubber, kretser og ildsjeler tar tak for å se hva man kan få til innenfor retningslinjene for å lage et best mulig opplegg for å beholde flest mulige utøvere, fortsetter Andersen.

– Jeg håper at bredden blir tatt skikkelig på alvor, og ikke sånn som fotballen i sommer. Der kjørte de på med eliten, mens bredden på en måte bare fikk stå og se på. Det vil være en kjedelig situasjon, og det håper jeg at vi unngår, sier han.

– Kjedelig

Tidligere verdenscupløper Karl-Gunnar Skjønsfjell er nå trener ved Nordnorsk Skilinje. Han tar forslaget med fatning.

– Det er selvfølgelig veldig kjedelig for juniorløperne, men på en annen side er det vanskelig å gjøre det på så mange andre måter. Langrenn må ta et stort samfunnsansvar, påpeker Skjønsfjell.

Han tror ikke at én sesong uten norgescup vil velte lasset for en talentfull utøver.

– Det blir jo lokale renn. Man har lov til å samle 600 mennesker utendørs så fremt man deler inn i tre kohorter, og Skiforbundet vil lage en ganske konkret mal på hvordan man skal arrangere renn innenfor retningslinjene som finnes, sier Skjønsfjell.

– Jeg tror ikke det spiller så stor rolle så lenge man har noen å konkurrere med, så jeg klarer ikke å se at det her er en krise. Men det er selvfølgelig kjedelig for utøverne det gjelder, som synes det er artig og motiverende å gå norgescup. Det er de rennene i sesongen de ser frem til, fortsetter han.

Relatert