VILLE HA TO BARN: Tone Ingebrigtsen overtalte Gjert Ingebrigtsen til å få flere enn to barn. Det røper hun i ny bok.
VILLE HA TO BARN: Tone Ingebrigtsen overtalte Gjert Ingebrigtsen til å få flere enn to barn. Det røper hun i ny bok. Foto: Vidar Ruud

Konen avslører: – Gjert kan takke meg for Filip og Jakob

Friidrettsmammaen Tone Ingebrigtsen røper den opprinnelige planen til ektemannen i ny bok.

Gjert (54) og Tone Ingebrigtsen (50) har sju barn – tre av dem, Henrik (29), Filip (27) og Jakob (20) – er nå i den ypperste verdensklasse i friidrett og blant Norges og Europas mest kjente idrettsprofiler.

Men om pappa og friidrettstrener Gjert hadde fått bestemt, så hadde ville han og kona stoppet på to barn.

Det avslører Tone Ingebrigtsen i sin nye bok «Alltid mamma. Livet med Team Ingebrigtsen», som lanseres i disse dager.

– Egentlig hadde Gjert og jeg bare tenkt å få to barn. Det vil si, Gjert ville ha to; et barn i hver hånd. Hvert sitt fang hos mor og far. Enkelt og oversiktlig. Akkurat passe, skriver hun i boken.

Hun fikk imidlertid gjennom at de to måtte få flere barn enn kun to.

– Jeg følte at jeg hadde mer kapasitet, flere hender, flere fang. Innerst inne kjente jeg at jeg ville ha mange barn, at jeg ville bygge en stor familie og et trygt nettverk. Det har nok preget meg at min egen familie har vært langt unna i perioder. Jeg misliker sterkt å være alene, forteller hun åpenhjertig i boken.

Overfor TV 2 utdyper mamma Ingebrigtsen hvordan Gjert tenkte i starten.

– Ja, Gjert sa tidlig etter at vi fikk Henrik, så for hans del så trenger vi ikke flere barn nå. Det var det han hintet om, men det var ikke noe press på det. Men jeg tror ikke at han så får seg at det til slutt skulle bli sju barn, det får jeg ta på min kappe, sier Tone Ingebrigtsen til TV 2.

– Så det betyr at hvis Gjert hadde bestemt så ville det ikke kommet noen Filip og Jakob?

– Ja, du kan takke meg for det, smiler hun.

Angrer ikke
Tone Ingebrigtsen angrer ikke et sekund på at det til slutt ble sju barn.

– Det at det første barnet kom så tidlig var ikke et bevisst valg, men et valg vi ble fortrolige med nokså fort. Den største usikkerheten rundt det var økonomien, det har vært det vanskeligste. Men det har heldigvis blitt bedre med årene, oppsummerer hun til TV 2.

I boken røper hun røper at pappa Gjert ikke hadde anledning til være tilstede under fødselen da nummer to i rekken, Henrik, ble født.

– Den kalde februardagen da lillebror Henrik ble født, var det Gjerts eldste søster, Hannemor, som stilte opp ved min side under fødselen. Gjert ble hjemme og passet Kristoffer. Han hadde snekret en olabil til ham og dro ham etter seg oppover bakkene og dyttet ham til full jubel rundt Mosvatnet. Da de kom for å besøke oss på sykehuset, fikk Kristoffer ligge på armen i sengen min med de store snowjoggerne sine på, minnes hun.

Da nummer tre i rekken, Filip kom til verden, så var den kjente friidrettspappaen tilstede på sykehuset.

– Da Filip ble lagt på brystet mitt en helt uvanlig varm og solrik vårdag i 1993, var Gjert endelig med på sykehuset. Jeg presset ham aldri til å være med, forsto og godtok at han ikke var komfortabel på fødestuen. Men nå hadde Gjert forstått og erfart at det hadde gått bra med de to tidligere fødslene, derfor stålsatte han seg og bestemte seg for å delta. Det var godt for meg å ha hans arm å holde fast i gjennom riene.

Merket at omgivelsene reagerte
Den kjente mammaen fra Team Ingebrigtsen merket at omgivelsene begynte å reagere etterhvert som familien bare økte og økte i antall. Selv likte hun bare livet bedre og bedre.

– Etter hvert som vi fikk den ene etter den andre, merket jeg hvor godt jeg likte dette livet. Dette var noe jeg mestret og passet til. Det føltes så godt og trygt, så meningsfullt å ha ungene mine rundt meg, skriver hun.

– Der andre småbarnsmødre kunne klage over liten tid til seg selv, lite søvn og tid med kjæresten og ektemannen, så jeg bare de positive sidene: samholdet, tilhørigheten og utviklingen av hvert lite menneske til å bli en unik og spennende personlighet. Jeg kjente at vi ble sterke sammen. For jeg føler meg mer tom og sårbar uten flokken min, oppsummerer Tone Ingebrigtsen i boken.

– En fast kunde i frisørsalongen jeg jobbet i, var elleve år eldre enn meg. Likevel sa hun at hun følte jeg kunne vært storesøsteren hennes, fordi jeg hadde så mange flere barn og opplevdes som «uvanlig effektiv» og «kronisk gravid», poengterer hun.

Relatert