Cycling - Tour de France - Stage 8 - Cazeres-sur-Garonne to Loudenvielle - France - September 5, 2020. Team INEOS Grenadiers rider Michal Kwiatkowski of Poland gestures. REUTERS/Benoit Tessier
Cycling - Tour de France - Stage 8 - Cazeres-sur-Garonne to Loudenvielle - France - September 5, 2020. Team INEOS Grenadiers rider Michal Kwiatkowski of Poland gestures. REUTERS/Benoit Tessier Foto: Benoit Tessier
Analyse

D-dagen for Tour de France

I forbindelse med hviledagen skal samtlige ryttere testes for korona – for første gang på ti dager. Det kan avgjøre om årets Tour blir en enorm suksess eller en like stor fiasko.

Det har vært påfallende stille rundt tematikken siden rittet begynte.

På én måte er det befriende - på en annen er det bekymringsverdig.

I ukene og dagene før starten i Nice var korona nesten det eneste det ble snakket om. Den siste drøye uken her i Frankrike har det vært helt tyst – helt til flere begynte å reagere på at tilskuerne var vel nærme rytterne på lørdagens etappe.

At det har vært relativt stille er kanskje ikke så rart, all den tid arrangøren kun har lagt opp til koronatesting før start og på de to hviledagene.

Selv for oss som ikke kan noe som helst om verken smittevern eller pandemier, så høres det kanskje i minste laget ut. Spesielt sammenlignet med andre idretter.

Her er det tross alt snakk om 176 ryttere, 484 i støtteapparatet, flere titalls mediehus, og flere hundre i organisasjonen som forflytter seg flere hundre kilometer hver dag, via flere titalls byer og landsbyer, og forbi mange tusen tilskuere.

Man kan ta så mange forholdsregler man vil i Tour de France, men sjansen for at smitten sniker seg inn i rittet er, rent logisk, til stede.

Derfor blir mandagens hviledag ekstremt interessant.

Da skal nemlig rytterne og støtteapparatet testes for korona – noen ble også testet søndag. For de aller fleste vil det være for første gang siden torsdagen før rittet begynte. Enkelte hederlige unntak, som Alexander Kristoffs UAE-Team Emirates, finnes, men de fleste lagene har ikke testet rytterne siden før rittstart.

Etter at de franske myndighetene gikk inn og overstyrte arrangørens og lagenes ønske, er nå regelen rimelig klar – i alle fall så klar som den kan bli i en idrett som historisk verken har hatt mange regler eller virket interessert i å følge de få reglene de har.

Om to personer på ett lag tester positivt i et vindu på sju dager, er laget ute. Uansett om det er rytterne eller mekanikerne som tester positivt.

Med andre ord: om pressesjefen og bussjåføren til Jumbo-Visma tester positivt på mandag, vil storfavoritt Primoz Roglic være ute av rittet.

Og man trenger ikke være smittevernsekspert for å skjønne at om én av rytterne har blitt smittet, og deretter syklet tett på resten av deltagerne i flere timer hver dag i over en uke, så er sjansen til stede for at flere andre også har blitt smittet.

Hadde man testet hyppigere, ville selvsagt sjansen for å fange opp det som måtte være av smitte på et tidlig stadium vært betydelig høyere.

Nå går i stedet hele det reisende sirkuset Tour de France og holder pusten før resultatet av prøvene blir offentliggjort tirsdag morgen.

En av grunnene til det er at det er stor variasjon i hvor seriøst de ulike rytterne og lagene tar smittevern her i Frankrike.

De fleste har strenge regler på papiret – men så var det det å følge reglene, da.

Mens de fleste lag er forsikte med hvem de kommer i kontakt med og nøye med å ta på seg munnbind så fort de krysser målstreken, er andre mer slepphendte.

Som for eksempel flere av rytterne på to høyprofilerte lag, som allerede på første etappe klappet og klemte, i god søreuropeisk ånd, på gamle kjente som stod langs løypen.

Det skulle man tro var unødvendig.

Man skulle også tro det var unødvendig at supportere uten munnbind følte for å gå altfor nærme rytterne på vei opp Col de la Lusette på torsdag. Og opp Col de Peyresourde på lørdag. Så nærme, ifølge alltid ærlige Thomas De Gendt, at han kjente ølånden til flere av tilskuerne.

Unødvendig skulle det også være at vi i media har blitt tildelt for små intervjusoner, hvor vi står altfor nærme hverandre, og at vi, i jakten på det viktige intervjuet med den største stjernen, glemmer smittevern i noen sekunder og lener oss tett inntil andre journalister.

Konsekvensen kan bli at ryttere og lag blir sendt hjem. I verste fall avbrytes hele rittet.

Jeg er ikke en av dem som mener at det nødvendigvis vil være en dødsdom for lagene og arrangøren rent økonomisk. Det blir for tabloid. De fleste vil klare seg.

Men det ville være nok et alvorlig omdømmetap for sykkelsporten.

Et omdømmetap som kan ta lang tid å reparere.

For det vil unektelig være pinlig for de som leder sporten om det viser seg at det ambisiøse prosjektet med å arrangere Tour de France under en pandemi ble, vel, for ambisiøst. Da kan sykkelsporten igjen se ut som en versting i idrettsverdenen. Det har man riktig nok trening i i sykkelsporten, men det er ikke alltid trening gjør mester.

Eventuelt kan man snu på det.

Om ikke en eneste prøve er positiv, vil det være en enorm seier for sporten. Om man klarer å få rittet helt til Paris, uten å spre smitte, viser man resten av verden at man har funnet en oppskrift som fungerer.

Mandagen kan gå begge veier. Interessant blir det uansett.

Relatert