– Da jeg gråt i armene hans, spurte folk om autografen

Hanna Terry (29) har en historie litt utenom det vanlige.

Etter fire sesonger i Sverige kom Hanna Terry til Oslo-klubben Røa i vår.

Den sjarmerende amerikaneren har gjort seg bemerket på banen, med en smittende energi og et enormt konkurranseinnstinkt. Men også utenfor banen har 29-åringen en facinerende historie.

Terry ble født i Los Angeles, men familien flyttet til Park City i Utah da hun var to år. Storebror, hennes svenske mor og faren - som var skuespiller i Hollywood.

– Da jeg gråt i armene hans, spurte folk om autografen

John Terry i TV-serien Lost.
John Terry i TV-serien Lost.

Faren, John Terry, har blant annet spilt i James Bond-filmen «The Living Daylights», og TV-serien «Lost».

– Vi snakket egentlig ikke om det da jeg var liten, for alle visste at faren min var skuespiller. Men alle kjente han også som den gale fotball-faren som gikk bananas på alle min kamper og kjørte oss over alt. Jeg er utrolig heldig som kunne bli med han på innspillinger og være med på mye gøy. Men vi hadde ikke noe Hollywood-liv i det hele tatt. Pappa er skikkelig hippie, sier hun og ler.

Samtidig var det ikke like enkelt å forstå for Hanna at faren var et kjent fjes da hun vokste opp.

– Da «Lost» kom, begynte folk å kjenne han igjen på gata, og jeg husker en gang da han var med meg på kamp. Vi tapte, og jeg gråt i armene hans samtidig som folk spurte om autografen hans. Det var veldig rart husker jeg, forteller Terry.

Faren spilte karakteren Felix Leiter i James Bond-filmen «The Living Daylights» fra 1987. Men ifølge han selv var han også aktuell som selveste Mr. Bond.

– Han har fortalt at før de skulle begynne opptakene kom en produsent kommet bort til han og sa at de vurderte han som den nye James Bond. Han ble så sykt nervøs at han holdt på å tisse på seg, så de måtte ha 10-15 forsøk på den lille rollen han faktisk skulle ha. Så han ble aldri James Bond, og det er jeg egentlig glad for. For da hadde han kanskje aldri møtt mamma, understreker 29-åringen.

I rollen som «Indiana Jones» stod det også mellom John Terry og Harrison Ford, men som kjent trakk sistnevnte de siste strået.

Ifølge Terry har det alltid vært mye humor i familien. Og selv om faren har spilt mange større roller i senere år, har han også fått gjennomgå for at det kanskje ikke var skuespillertalentet som skaffet han de aller første første jobbene.

– Off. Vi tuller alltid litt med han, for de første rollene han spilte i fikk han nok mest fordi han var så kjekk, sier Røa-spilleren og ler.

TRIVES: Hanna Terry stortrives i både Oslo og Røa. Nå gjelder det å plukke nok poeng til å overleve i Toppserien.
TRIVES: Hanna Terry stortrives i både Oslo og Røa. Nå gjelder det å plukke nok poeng til å overleve i Toppserien. Foto: Torstein Wold/ TV 2.

– Det kommer jeg til å angre på resten av livet

Terry valgte tidlig fotball som sin karrière, og i 2016 reiste hun til Sverige for å satse i Europa. Dessverre ble ikke de fire årene i Sverige som hun hadde håpet.

I oktober 2017 skadet 29-åringen kneet på trening, og fikk beskjed av laglegen om kneet bare var forslått. Hun trengte ikke MR. Det skulle vise seg å bli en kostbar feil.

– Jeg kunne ikke gå. Jeg kunne ikke kjøre bil, men legen sa kneet bare var forslått. At jeg stolte på det kommer jeg til å angre på resten av livet, for det kunne ødelagt fotballkarriéren min. For da jeg faktisk tok en MR etter juleferien, viste det seg at jeg hadde røket senen til lårmuskelen (knestrekkerne), og fått rift i menisken. På den tiden det hadde gått hadde grodd sammen feil, og ingen ante hvor lang tid rehabiliteringen kom til å ta. Jeg prøvde alt, uten at det ble bedre. På et tidspunkt sa legene at jeg kanskje ikke kunne spille fotball igjen, forteller hun.

– Jeg prøvde alt, uten at det ble bedre. På et tidspunkt sa legene at jeg kanskje ikke kunne spille fotball igjen
Hanna Terry

Men Terry kjempet seg tilbake. Samtidig hadde skadeproblemene i Sverige sendt selvtilliten ned på et bunnpunkt.

Hun ønsket et ny start, og falt for Norge og Røa.

– Jeg fikk et utrolig godt inntrykk av jentene og klubben, og visste med en gang at jeg ville spille for Røa. Jeg avlyste besøkene til andre klubber jeg hadde planlagt, og signerte vel fem dager etter mitt første besøk. De la alt til rette for at jeg skulle komme tilbake for fullt, og det var utrolig godt. Jeg har spilt 90 minutter de siste kampene, og det er to år siden jeg har gjort det. Så jeg er utrolig glad, sier hun med et smil.

Terry har spilt 12 av 13 kamper denne sesongen, og scoret ett mål. Med syv poeng ligger Røa foreløpig sist i Toppserien.

– Det er litt delte følelser om dagen. For lagets del får vi ikke de resultatene jeg føler vi fortjener, men for min egen del går det veldig bra. Røa er et godt lag, og jeg er helt sikker på at det kommer til å løsne, forsikrer hun.

Favorittlaget hennes er Manchester United. Noe som allerede der besvarer spørsmålet om hvilken John Terry hun helst ville hatt som far, hvis hun kunne velge.

– Folk kommenterer jo innimellom at Terry er et godt etternavn i fotballsammenheng, og da sier jeg ofte at pappa er John Terry. Jeg lyver jo ikke, men samtidig er ikke Chelsea et lag vi egentlig nevner hjemme hos meg. Siden mamma er Arsenal-fan, og jeg holder med Manchester United. Så jeg går for skuespilleren John Terry, ler hun.

– Ser du for deg at du blir værende i Oslo i mange år fremover?

– Pappa liker ikke at jeg sier dette, for han vil at jeg skal flytte hjem, men jeg liker meg veldig godt i Oslo. Det er fjord, fjell, gode jobbmuligheter etter karriéren og jeg har kjæreste her. Så ja, jeg kan se meg selv bo her i mange år, avslutter Terry.