Slik vil Bergen gjøre kunstgressbaner miljøvennlige

Fremtidens kunstgressbaner skal bygges med mål om å forhindre spredning av miljøskadelig granulat. I Bergen er de allerede i gang.

– Det er dette som er utfordringen.

Daglig leder i Idrettslaget Bjarg, Knut Aarbakke, peker på en haug med gummigranulat som ligger utenfor kunstgressbanen på Stavollen i Bergen.

De svarte kulene, som alle som har spilt fotball i nyere tid har fått i skoene, ender ikke kun opp på baderomsgulv og i ganger.

Miljødirektoratet estimerer nemlig at 1.500 tonn gummigranulat forsvinner årlig fra banene. Mye av gummien ender opp i naturen.

– Granulat i seg selv er ikke farlig. Det er når det kommer på avveie at blir et problem. Det er jo mikroplast som er miljøskadelig, spesielt for dyr, sier Aarbakke.

Nå skal det bygges en ny og miljøvennlig kunstgressbane på Stavollen.

GRANULAT: Slik ser de miljøskadelige kulene ut.
GRANULAT: Slik ser de miljøskadelige kulene ut. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Forslag til strengere krav

2. juli sendte Miljødirektoratet ut et forslag til ny forskrift om kunstgressbaner til Klima- og miljødepartementet. Der ble det lagt frem strengere krav for å forhindre utslipp av gummigranulat, med blant annet fysiske barrièrer rundt banene som ett av tiltakene.

Kravene er ikke iverksatt enda, men Bergen kommune har allerede tatt grep for å gjøre banene de drifter mer miljøvennlige.

– Man har fått en mer bevisst holdning til granulat, sier Hildegunn Odland, fungerende etatsdirektør i Etat for idrett i Bergen kommune.

Miljødirektoratets forslag til krav

§ 23A-4. Krav til idrettsbaner

Utendørs idrettsbanerder plastholdig løst fyllmaterialebrukesskal ha

a) en fysisk barriere rundt idrettsbanen som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen. Minst 20 centimeter av barrierens høyde, målt fra bakken, skal være tett.,

b) løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av løst plastholdigfyllmateriale slik at dette ikke spres utenfor banen, og

c) tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen eller via anleggsmaskiner og annet utstyr som brukes ved vedlikehold og snørydding av banen.

Kilde: Miljødirektoratet

Årlig har Bergen kommune en konkurranse gående der klubben som rydder vekk mest granulat blir tildelt 25.000 kroner.

I tillegg har banene på Kringlebotn og Rautjern fått barrièrer som forhindrer spredningen av plast. Det skal også skje på Stavollen.

– Det viktigste er ikke tiltakene vi setter inn, men at vi får til en holdningsendring når det gjelder granulat der folk bidrar til å stoppe spredningen, sier Odland.

Dyrt

Miljødirektoratet har tatt høyde for kostnaden med å følge kravene som er forespeilet. Blant annet vil ikke klubbene bli bedt om å følge kravene før baner skal restaureres.

Ifølge Odland, har Bergen kommune brukt i underkant av to millioner kroner på å gjøre banene sine mer miljøvennlig. I 2020 er det avsatt 2,8 millioner til formålet.

Med andre ord, å være miljøvennlig koster.

– Dette er et prosjekt som går videre fremover, sier Odland og legger til:

– Det er klart vi må prioritere hvor pengene går. Den store kostnaden er med avringning og murer. Ved nye baner skal vi tilfredsstille miljøkravene. Lovpålagte krav må man jo følge, men kravene er ikke vedtatt enda.

Sondre Haugland, anleggsfaglig rådgiver i etat for idrett i Bergen kommune, har ansvaret for byggingen av banen på Stavollen.

– Vi er litt i forkant på denne fronten. Vi jobber jo mot disse målene selv, og føler at vi drar i retningen som de peker, sier han om Miljødirekoratets forslag til strengere krav om kunstgressbaner.

ANSVAR: Bergen kommune har ansvaret for det nye anlegget på Stavollen som skal bli klart i sommer.
ANSVAR: Bergen kommune har ansvaret for det nye anlegget på Stavollen som skal bli klart i sommer. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Alternativer til granulat

I Miljødirektoratets forslag kommer det også frem at man ikke må gjennomføre tiltakene om man kan finne en miljøvennlig løsning uten granulat.

– Alle idrettsbaner må sikres mot utslipp så lenge de bruker gummigranulat, men hvis de bytter til et annet fyllmateriale så faller kravene til håndteringen av gummigranulat bort, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Alternativene som legges frem er sand, kork og olivenstein. Stjørdals/Blink nye kunstgressbane, som ble lagt før årets sesong i Obos-ligaen, er norsk toppfotballs første kunstgressbane uten granulat. Trønderklubben har brukt resirkulerbar fibertråd.

Ifølge Naturnvernforbundet er Fredrikstad langt fremme med bruken av alternativer. I Oslo besluttet har de å utfase granulat fra kunstgressbaner, mens i Trondheim gis det ikke lånegaranti til baner med granulat.

Bergen kommunes handlingsplan om kunstgressbaner

1) Bystyret ber byrådet påse at alle nye kunstgressbaner får miljøvennlig granulat og at granulater av gamle bildekk ikke brukes som ifyll.

2) Bystyret ber byrådet utarbeide en handlingsplan for å forhindre avrenning av granulater til vassdrag.

3) Bystyret ber byrådet ta initiativ overfor nasjonale helsemyndigheter for å få avklart om det foreligger økt helserisiko for barn og unge ved å spille på kunstgressbaner.

Kilde: Bergen kommune (2018)

– Bare positivt

Spesielt på vinterstid er spredningen av granulat et problem. Snøen samler opp plastkulene og når snøen smelter forsvinner kulene ut i naturen, blant annet gjennom kumlokk. Filtrene koster Bergen kommune én million kroner.

– Vi skal begrense utgangene fra baner, sette opp spillerstasjoner der spillere tørker av seg granulatet og kjøpe filtre som hindrer granulatet å gå i vannet, sier Odland om Bjargs kommende anlegg.

Klubbens daglige leder gleder seg over at den nye banen blir mer miljøvennlig.

– Først og fremst er vi glade for å få en ny bane, men at det samtidig blir iverksatt tiltak ut av miljøhensyn for granulat, er bare positivt, sier Aarbakke.