Drømmer om nytt nasjonalanlegg: – Det er litt enkle kår her

Rolandslaget ønsker seg et nytt toppmoderne nasjonalanlegg.

– Nå kan man klemme venner igjen, smiler Kjetil Borch til Birgit Skarstein og gir venninnen en klem i det hun legger til bryggen på Årungen Rostadion like etter målgang.

For første gang siden koronautbruddet i mars var nemlig rolandslaget samlet til konkurranse i nasjonalanlegget lørdag. Der var Borch sterkest og kunne strekke armene i været.

– Det er kjemperart ikke å konkurrere før i juli. Det gikk overraskende lett ut i fra forutsetningene, men det var seigt, sier Borch til TV 2.

Om elleve dager skulle opprinnelig Borch og resten av rolandslaget satt seg på flyet til Tokyo-OL for å forsvare medaljefangsten fra Rio for fire år siden. Da vant Borch bronse med Olaf Tufte i dobbelsculler, mens Kristoffer Brun og Are Strandli vant bronse i dobbelsculler, lettvekt.

– Det kjennes mer ut som vi skal til Ibiza om elleve dager, sånn er formen nå, sier Borch.

– Man merker at sesongen startet sent. Det var ubehagelig. Man glemmer hver gang hvor langt og vondt det er, sier Brun, som rodde inn til andreplass i den nasjonale regattaen lørdag.

Landslagssjef Johan Flodin var likevel imponert over det elevene hans viste i sesongdebuten.

– Det var kanonbra og mange prestasjoner som var helt topp sett ut i fra forutsetningene, sier svensken.

Drømmer om nytt nasjonalanlegg

Selv om både Borch og Brun føler koronapausen har satt sine spor og begrensinger treningsmessig har de vært samlet ved landslagsbasen på Årungen den siste måneden.

Likevel har de ikke hatt mulighet til å overnatte under landslagssamlinger, dels som følge av koronaviruset, men brannvesenet har satt ned foten for overnatting i hyblene på anlegget ettersom det ikke er tilstrekkelig med rømmnignsveier.

– Vi liker å være her på Årrungen og ser på det som vår medaljefabrikk, men for å overnatte her er vi tvunget til å bygge to nye brannbalkonger, sier landslagssjefen vel vitende om at landslaget har levert prestasjoner i ypperste verdensklasse de siste sesongene.

Disse balkongene er det regjerende OL-bronsevinner Kristoffer Brun som snekrer i stand.

– Jeg er byggmester og lager brannbalkongene slik at senteret kan åpne igjen. Må ha noe å sysle med mellom øktene, ler Brun som kombinerer livet med toppidrettssatsningen som byggmester, før han fortsetter:

– Sånn går dagene. Litt trening, litt konkurranse og litt jobb. Fint med litt avveksling.

– Bygget ble bygget før junior-VM i 1993 og siden den gang har det vært lite vedlikehold. Det er både grundig underdimensjonert og ganske slitent - vi trenger helst ett nytt senter som gir gode treningsfasiliteter, sier Brun på toppen av den kommende brannbalkongen med fin utsikt over Årungen.

Til tross for den vakre utsikten er han misunnelig på utenlandske konkurrenter og deres treningsfasiliteter.

– Det er nok litt forskjell. Det er litt enkle kår her og vi drømmer om et større senter med større fasiliteter og plass til alle båtene og utøverne. Det er på en slags plan, men jeg er redd det er ganske langt frem i tid, forteller Brun.

I tillegg til både rosatsningen og byggmesterarbeidet har Brun studieplass ved et arkitektstudie.

– Da kan du både være arkitekt og bygge det nye anlegget da?

– Jeg har kommet inn på skole så bør begynne ganske snart. Planen og ambisjonen er å gå den veien, men jeg må vente til etter OL med å begynne, sier han, før han legger til:

– Vi får se om jeg både kan bygge og tegne det nye nasjonalanlegget. Det hadde vært stas å få det litt bedre enn hva det er i dag. Det trengs en real oppgradering.

– Krysser fingrene for EM

Store deler av sesongen er allerede spolert som følge av koronapandemien, men nå øyner roerne et mulig Europamesterskap i horisonten senere i oktober.

– Vi kommer til å ha en målsetningen sett ut ifra hvordan forutsetningene er like før mesterskapsstart, men jeg har tro på to-tre medaljer i alle fall, sier landslagssjef Flodin og trekker frem både Borch, Brun og Skarstein som mulige medaljekandidater hvis EM blir gjennomført.

– Samfunnet har åpnet litt, men vi får se hvordan smittesituasjonen endrer seg. Jeg krysser fingrene, for det hadde vært gøy med et lite mesterskap på slutten av sesongen, sier Brun.

Lagkamerat Borch, som senket antall treningstimer i uken fra 20 timer til tre timer og foretrakk PlayStation-spilling fremfor trening, er imidlertid mer usikker på egne muligheter når han skal konkurrere med flagget på brystet igjen.

– Det er et godt spørsmål. Jeg aner ikke i hvilken form konkurrentene er i. Jeg har vært veldig av på vårparten og hadde et dårlig grunnlag da jeg begynte å kjøre på i slutten av mai. Men jeg tror det er mulig å gjøre det bra i EM.