GJØR DET PÅ GAMLEMÅTEN: Helene Marie Fossesholm har pulsklokke, men unngår å bruke pulsbelte for heller å lære kroppen bedre å kjenne. Hun bruker heller ikke wattmåler når hun sykler.
GJØR DET PÅ GAMLEMÅTEN: Helene Marie Fossesholm har pulsklokke, men unngår å bruke pulsbelte for heller å lære kroppen bedre å kjenne. Hun bruker heller ikke wattmåler når hun sykler. Foto: Øyvind Brattegard, TV 2

Supertalentet (19) sverger til gamlismetoder

Helene Marie Fossesholm (19) dropper moderne hjelpemidler både på ski og sykkel.

Hun er det største langrennstalentet i Norge siden Therese Johaug, men 19-åringen fra Vestfossen bryr seg ikke om moderne hjelpemidler i treningen. Hun bruker aldri pulsbelte når hun trener. Og på terrengsykkelen har hun ikke wattmåler. Likevel er hun en av verdens beste juniorer i både langrenn og terrengsykling

– Jeg har lært meg å kjenne på kroppen helt siden jeg var ung. Det er derfor jeg ikke går med pulsbelte. Jeg føler ikke at jeg har noe behov for det. Ole Morten (landslagstreneren, red.anm) har ikke stresset meg på det heller. Det viktigste er følelsen, sier Fossesholm til TV 2.

Styrer etter dagsform

Under gårsdagens økt i Holmenkollen var oppdraget å gå jevne runder på såkalt I3-fart, som er rett under konkurransetempo. Jentene fikk ikke lov til å bruke pulsklokkene underveis. Og Fossesholm greide seg bra.

– Jeg tenker at man går jo aldri å kikker på klokka for å sjekke pulsen under et skirenn, så da er det greit å lære seg til å gjøre det samme under trening, sier Fossesholm, som styrer treningen sin etter hvordan dagsformen er.

– Hvis jeg føler meg sliten, så dropper jeg en økt. Og jeg trener aldri hardt hvis ikke kroppen føles klar for det. Eller under intervaller skal det gjøre vondt, så da fullfører man selvsagt. Men det går på følelsen, sier junioren.

TV 2s langrennsekspert karakteriserer Fossesholms valg slik:

– Det er et utradisjonelt valg, uansett om man er junior eller senior – eller hvilken utholdenhetsidrett man driver med, sier Petter Skinstad.

Og synes det er spennende at hun har denne typen tilnærming til treningen sin.

– Hun trener en del standardøkter i faste løyper og traseer. På den måten er det lettere å sammenligne både følelsen man har, og tiden man bruker på rundene. Jobben har tydeligvis fungert. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at man lærer kroppen sin godt å kjenne, sier Skinstad.

– Det er et utradisjonelt valg, uansett om man er junior eller senior, eller hvilken utholdenhetsidrett man driver med.
Petter Skinstad

– Fornuftig

TV 2s sykkelkommentator Johan Kaggestad synes det er musikk i ørene å høre det Fossesholm sier. Da han trente Norges beste langdistanseløpere i Ingrid Kristiansen og Grete Waitz i «gamle dager», var pulsklokker nesten bannlyst.

– Hva tenker du om at en junior sverger til gamlismetoder?

– Ha, ha, nei, dette kaller jeg fornuftsmetoden, ler Kaggestad, før han fortsetter.

– Jeg har opplevd mange ganger at det blir tvangspreget hvis man blir for opptatt av måleinstrumenter. For de fleste er det to intensitetsnivåer som er interessante å bruke. Og det er pratetempo, og ikke pratetempo når man skal trene anaerobt, sier Kaggestad.

Han mener pulsklokker har sin funksjon.

– Men vi brukte det stort sett da utøverne enten hadde vært skadet eller syke, slik at man kunne ha kontroll på at man ikke kjørte for hardt i en opptreningsfase. Ellers har jeg stort sett bare brukt pulsklokker på psykriatiske pasienter som jeg trente gjennom 15 år på Modum bad, humrer Kaggestad.

Han trekker fram at det finnes toppidrettsutøvere i dag som tenker som Fossesholm. Blant annet en av verdens beste syklister.

– Philippe Gilbert blant andre bruker verken wattmåler eller pulsmåler. Så det er noe å tenke på for alle de jeg ser skal løpe rundt Sognsvann med mer utstyr på seg enn en romfarer, ler han.