Idretten styres av hvite: Zaineb føler seg som en «kaffeflekk på en hvit duk»

Bare 13 av 386 styremedlemmer i norske særforbund har en annen hudfarge enn hvit. Idrettspresidenten åpner for å kvotere inn flere.

Etter å ha fortalt sin historie om hvordan han har opplevd rasisme i idretten, uttrykte Daniel Getaneh Hatland (29) en fortvilelse over ikke å bli tatt på alvor.

Han etterlyste forståelse og kompetanse blant idrettsledere, som stort sett er hvite nordmenn.

TV 2 har sett nærmere på hvem som styrer norsk idrett, og undersøkt hvor mange styremedlemmer i norske særforbund (varamedlemmer ikke inkludert) som har en annen hudfarge enn hvit.

Av 386 styremedlemmer er 373 hvite. Og av de 13 styremedlemmene med en annen hudfarge, sitter fire i styret til Norges cricketforbund - en idrett som er langt større i nasjoner som Pakistan og India enn i Norge.

– Det er for svakt at man ikke har et større mangfold i idretten, sier kulturminister Abid Raja (V).

– For dårlig

I en pressemelding tirsdag erkjente idrettspresident Berit Kjøll at rasisme er et problem i norsk idrett, som i samfunnet ellers. At så få med minoritetsbakgrunn sitter i norske idrettsstyrer, mener hun derfor er problematisk.

– Det synes jeg er altfor dårlig. Vi har så mange dyktige mennesker med minoritetsbakgrunn i Norge, og vi må sørge for å få flere med i norsk idrett, sier Kjøll til TV 2.

REAGERER: Både kulturminister Abid Raja (V) og idrettspresident Berit Kjøll mener det er for dårlig at bare 13 av 386 styremedlemmer i norske særforbund har en annen hudfarge enn hvit.
REAGERER: Både kulturminister Abid Raja (V) og idrettspresident Berit Kjøll mener det er for dårlig at bare 13 av 386 styremedlemmer i norske særforbund har en annen hudfarge enn hvit. Foto: Heiko Junge

Idrettsstyret hun selv er en del av består av 14 styremedlemmer. Av dem er Zaineb Al-Samarai den eneste med minoritetsbakgrunn.

– I mange settinger er jeg litt alene. Jeg er som en kaffeflekk på en hvit duk, sier Al-Samarai, som mener idretten har vært flinkere til å slå ned på enkelttilfeller av rasisme enn å forebygge.

– Når det har vært banankastere på tribunen, så har jo idretten vært flinke til å slå ned på det. Men vi må jobbe for å forhindre at det er noen på tribunene som kaster bananer, sier hun, og påpeker:

– Derfor er det viktig å få mennesker med minoritetsbakgrunn inn i ulike roller i idretten, enten det er trenere, spillere, oppmenn eller styremedlemmer. Jeg tror det kan bedre holdningene i alle ledd.

Etterlyser kompetanse

Påstanden får støtte i forskning. I 2016 forsket Prisca Bruno Massao, førsteamenuensis på institutt for pedagogikk og samfunnsfag ved Høgskolen i Innlandet, på rasisme i norsk idrett - og konkluderte med at det er en utfordring.

– Det er ofte en ubevisst handling. Derfor er det viktig å ha kompetanse, både i idrett og ellers samfunnet, på hva rasisme er og hvordan handlinger marginaliserer og stenger ute, sier Massao, og legger til:

– Når en gruppe blir underrepresentert i idrett og samfunnsorganer, er det lett for at den gruppen mister tillit til dem. Det er konsekvens av ubevisste handlinger, som vi må være åpen om og jobbe med.

Og det vil både idrettspresidenten og kulturministeren gjøre.

– Jeg er egentlig litt overrasket over historien her, at dette ikke har blitt løftet mer, så det finnes et stort potensial til å ta tak i det og sørge for å gjøre noe med det. Og det vil vi som idrettsstyre bli husket for at vi gjorde, sier Kjøll.

– Idretten har sagt at de skal jobbe med å få opp både kvinneandelen og det etniske mangfoldet. Vi skal stille opp med det vi kan gjøre, så må idretten være fremoverlent og sørge for likestilling og mangfold, sier Raja.

Åpner for kvotering

– Bør mennesker med minoritetsbakgrunn kvoteres inn i idrettsstyrer?

– Jeg har tillit til at Berit Kjøll kommer til å ta denne ballen og kommer til å implementere dette (likestilling og mangfold) nedover i systemet, sier kulturministeren.

Til TV 2 sier Kjøll at hun ikke er fremmed for å bruke kvotering som et virkemiddel.

– Det er noe vi må diskutere i idrettsstyret. Men kvotering har fungert i næringslivet og delvis fungert i idretten, der vi har fått en bedre kjønnsbalanse, så vi må se hvilke tiltak vi kan gjøre, sier idrettspresidenten, som får støtte av sin kollega i idrettsstyret.

– Historisk sett har vi sett at kvotering som verktøy har fungert for inn det som etter hvert blir normen. Så før det er normen å ha mennesker med minoritetsbakgrunn i styrer, må vi kanskje benytte oss av det verktøyet, sier Al-Samarai.

Mener resultatene står til stryk

Av de 13 styremedlemmene med en annen hudfarge enn hvit, tilhører ingen de største særforbundene i Norge. Styrene i idretter som fotball, håndball, friidrett, ski, svømming og sykling er helt hvite.

– Hvorfor er det så få, Kjøll?

– Det har jeg ikke noe fasitsvar på. Men det som slår meg er at det er så mange som er ivrige i idretten som aktive utøvere, derfor er jeg ganske overrasket over at det ikke er flere i styre og stell, sier hun - og erkjenner at de har en jobb å gjøre, fordi resultatene til nå «står til stryk».

– Vi har en jobb å gjøre for å få dem med, og den begynner i valgkomiteene. Vi hadde en samling med dem i fjor, og vi skal ha en ny i høst, der vi kommer til å si at vi ønsker flere med minoritetsbakgrunn inn i styre og stell.

Vil ha flere rollemodeller

Al-Samarai mener det også er viktig at de flerkulturelle personene som allerede engasjerer seg i idretten, også bruker stemmen sin.

– Jeg tror det er viktig at vi er rollemodeller. Da jeg var yngre, så jeg ingen som lignet på meg høyere opp i systemet. Det er viktig å vise dem at det også finnes muligheter der etter endt idrettskarriere, sier hun, og legger til:

– I Holmlia, som er min klubb, har det vært en historie med rasisme, og for mitt vedkommende er det viktig å være den stemmen jeg selv trengte da jeg var liten. Det er selvfølgelig kjipt at det alltid er jeg som må være minoritetsrepresentanten, men hvis ikke jeg snakker om problemene, hvem gjør det da?