NORSK TOG: Russiske Aleksandr Bolsjunov dominerte herrelangrenn i sesongen som var, men bak ham var det tett i tett med norske løpere. Her fra 30-kilometeren i Trondheim i februar.
NORSK TOG: Russiske Aleksandr Bolsjunov dominerte herrelangrenn i sesongen som var, men bak ham var det tett i tett med norske løpere. Her fra 30-kilometeren i Trondheim i februar. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN

Kutter i kvoten etter norsk dominans: – Et knallhardt slag

Langrennskomiteen har vedtatt flere endringer foran den kommende sesongen, men kalenderen blir tilnærmet uendret.

Torsdag ettermiddag hadde langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) videomøte.

Stafettpoeng og U23-klasse

Av faktiske vedtak som ble gjort av langrennskomiteen, var blant annet en reduksjon av nasjonal kvote for arrangørene av de enkelte verdenscuprennene. Den reduseres fra 15 til ti løpere, men det åpnes samtidig for to ekstra løpere fra U23-klassen. Dermed blir nasjonal kvote i praksis på tolv løpere av hvert kjønn.

– Her har det vært diskusjoner rundt at Norge har hatt så stor dominans, så den er blitt redusert, sier langrennskomiteens leder, Vegard Ulvang, til NTB.

Petter Soleng Skinstad, TV 2s langrennsekspert, tror flere vil ta nyheten tungt.

– Det er et knallhardt slag for dem som har ambisjoner om å gå seg inn på verdenscuplaget, og tøffe tak for dem som er utenfor landslaget, slår Skinstad fast.

Verdenscuprennene i Norge har vært et utstillingsvindu for løperne som har banket på døren til verdenscuplaget. Skinstad frykter reduksjonen kan føre til sviktende motivasjon blant enkelte.

– Konsekvensen vil være at det sannsynligvis vil sees på som enda vanskeligere å få gå verdenscup. Det jeg tenker blir ekstremt viktig i årene som kommer nå, er at Norges Skiforbund er veldig, veldig nøye og rettferdig når de avgjør hvem som får gå verdenscup, oppfordrer Skinstad, og fortsetter:

LANGRENNSEKSPERT: Petter Soleng Skinstad.
LANGRENNSEKSPERT: Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson, TV 2

– Det nytter ikke lenger å bruke det som en treningsarena for landslagsløpere. Her vil det kunne være plass til landslagsløpere på start dersom de er friske, raske, i form og interessert i å gå fort.

Flere endringer

Vegard Ulvang forteller videre at man innfører en egen U23-klasse, på lik linje med sprintcupen og distansecupen, i verdenscupen for å gjøre det mer attraktivt for unge løpere å delta der.

En annen spennende nyvinning er at det blir innført verdenscuppoeng for stafetter. På den måten håper FIS å lokke flere av de beste løperne til delta i verdenscupstafettene.

– Vi skal komme tilbake til hvor mange poeng de får, men et forslag er å gi 100 poeng for seier som deles på de fire løperne på vinnerlaget, sier Ulvang.

Frist i juni

Det ligger dessuten an til langrennsåpning i november og tre verdenscuprenn på Lillehammer i desember. Men da må Skiforbundet få «ja» fra myndighetene innen 15. juni.

Under videomøtet vedtok langrennskomiteen enkelte endringer for neste sesongs verdenscup. Det er besluttet små justeringer i terminlisten for 2020/21 , og inntil videre blir det den som gjelder.

Det bekrefter langrennskomiteens leder, Vegard Ulvang, overfor NTB.

Premánon i Frankrike har sagt nei til å arrangere planlagte renn i starten av februar som følge av utfordringene med koronapandemien. I forslaget fra FIS' verdenscupkomité, som torsdag ble vedtatt, er derfor Premánon strøket, mens Lillehammer får et ekstra sprintrenn.

Det betyr at planen er at det blir verdenscupåpning i finske Ruka siste helgen i november, mens det gås tre renn i Lillehammer fra 4. til 6. desember. Det var ikke aktuelt å hente inn ytterligere en arrangør, gitt dagens virusbilde.

Utfordringen med planen om verdenscuphelgen i Lillehammer, ligger i at hver enkelt arrangør har fått frist til 15. juni med å bekrefte at de kan arrangere skirennene de er tildelt.

I Norge har Justis- og beredskapsdepartementet lagt fram forslag om at innreiserestriksjoner for utlendinger skal gjelde fram til 1. januar. Blir det vedtatt, kan det ikke gås verdenscuprenn på Lillehammer før jul.

– Vi må ha lov til å slippe inn folk i Norge for å kunne ha skirenn. Og vi trenger også tillatelse til å samle 500 personer. Hvis ikke, vil vi ikke ha nok folk til å arrangere, sier Åge Skinstad, som er Norges representant i FIS' verdenscupkomité for langrenn.

– Vi, i likhet med alle andre arrangører, må bekrefte innen 15. juni at vi kan arrangere. Så nå må Norges Skiforbund gå i gang med arbeidet med å få den bekreftelsen. Vi håper jo at det skal være såpass normalisert innen 15. juni at man kan få en avklaring, sier Skinstad til NTB.

Skisserer sesong i fem bolker

Som følge av koronasituasjonen kan det bli krevende for en rekke arrangører å melde seg klar for skirenn så tidlig som i neste måned. Dersom et tilstrekkelig antall steder sier etter 15. juni at de ikke får til å arrangere, vil FIS måtte bevege seg over på «plan B», forteller Skinstad.

– Plan B innebærer at sesongen deles i fem bolker der man holder seg i samme område i hver bolk. Da vil det eksempelvis bli en verdenscuprunde i Nord-Finland i desember, deretter Tour de Ski, sannsynligvis i ett land. Bolk 3 kan for eksempel være i Norge, der vi har muligheter i Oslo, Lillehammer, Beitostølen, Trondheim og Drammen. Bolk 4 er VM i Oberstdorf, mens bolk 5 blir prøve-OL i Beijing, sier Skinstad før han poengterer:

– Jeg understreker at dette bare er en skisse til en plan B dersom det ikke skulle bli mulig å gjennomføre vanlig terminliste.

– Norge har bekreftet at vi er klare for å arrangere renn i bolk 3 dersom det skulle bli bekreftet, sier han.

Ulvang opplyser at plan B også ble diskutert på torsdagens fire timer lange videomøte.

Oktober nødfrist

Ulvang sier at FIS-komiteen brukte mye tid på å diskutere tilpasning til virussituasjonen. Den gjør det også vanskelig å si når terminlisten for neste sesong kan spikres. Skinstads komité skal ha sitt neste møte først i starten av oktober.

– Det vil være en absolutt siste frist for å kunne gjøre endringer i terminlisten. Det er egentlig altfor sent, men det er jo også en spesiell situasjon om dagen, sier han.

Den tidligere langrennssjefen i Norges Skiforbund understreker at skimiljøet har stor respekt for det de enkelte lands myndigheter bestemmer.

– Vi må selvsagt forholde oss til det myndighetene sier. Og vi synes norske myndigheter har gjort en veldig god jobb.

(©NTB)