Brødrene Bø måper av Bjørndalens siste påfunn
– Er det sant eller er det tull?
Ole Einar Bjørndalen er godt i gang med sine to uker i karantene etter å ha ankommet Kina i helga.
Karantene i Kina minner egentlig mer om full isolasjon: 46-åringen får bare oppholde seg på et hotellrom, der det ikke er tillatt å åpne noen vinduer.
– Hva er den største utfordringen med det?
– Det blir kanskje å unngå brakkesyken, når man bor på et sånt rom uten å få frisk luft. Men jeg har mye å gjøre. Mange treningsplaner som skal legges, og jeg får også tid til å trene selv. Jeg tipper dagene skal gå ganske greit, sier Kinas skiskyttertrener.
For selv om bevegelsesfriheten er betydelig innskrenket, har han ingen planer om å forlate hotellrommet i dårligere form enn da han ankom. I løpet av karanteneperioden kommer Bjørndalen til å tilbakelegge rundt 150 kilometer med løping – som tilsvarer over tre og et halvt maraton.
Thingnes Bø-grep overrasker: – Lurer på hva jeg drev med før
– Jeg var heldig som fikk et langt og smalt rom. Da kan jeg løpe 15 meter den ene veien, snu og banke i veggen, og løpe tilbake 15 meter. Da har jeg jeg 30 meter, og når jeg har gjort det 670 ganger, er jeg oppe i cirka ti kilometer. Det brukte jeg 50 minutter på. Det går an å løpe innendørs også, litt annerledes trening, men alt er mulig, sier Bjørndalen mens han dokumenterer hvordan en økt arter seg.
Vifter med pekefingeren
Når TV 2 viser brødrene Bø video av deres tidligere lagkamerat, i godt løpedriv på hotellrommet sitt, gjør de store øyne.
– Er dette sant, eller er det tull? spør Johannes Thingnes Bø, før han bryter ut i latter.
– Å, vær så snill! Ro ned litt! Kjøp en sykkel i det minste, sett deg foran TV og se på noe morsomt. Det blir for dumt, Ole, strykkarakter, ler lillebror Bø og vifter med pekefingeren foran kamera.
– Du er ikke litt imponert over galskapen?
– Nei, jeg har vært imponert over galskapen til Ole Einar i 20 år, men nå drar han det dessverre for langt. Forskjellen på meg og Ole er at jeg aldri ville oppsøkt den situasjonen der, jeg ville aldri karret meg til Kina for å sitte to uker på et hotellrom. Jeg hadde ikke drevet på sånn, fastslår Thingnes Bø.
Storebror Tarjei mener det kun er én mann som frivillig ville reist til Kina og to uker i isolasjon på et hotellrom – mens man samtidig gjennomførte tre og et halvt maraton.
– Jeg kunne lett sittet ti dager på et tog. Jeg må bare bort dit
– Det er kun Ole Einar som hadde klart det, og han har lagt opp. Jeg hadde ikke giddet det. «The one and only», sier Bø.
– Hva tenker du når du ser videoen av løpingen hans?
– Han er «crazy.» Men er det han som har hengt opp den kittyen på veggen også, for motivasjon? spør stryningen lattermildt og zoomer inn på et kattemotiv på hotellveggen.
Bjørndalens akilleshæl
Bjørndalen kunne kanskje løpt lengre enn 150 kilometer også, men der har han satt grensa av hensyn til potensielle skader.
– Går jeg over 150 kilometer, tror jeg at jeg risikerer en del småskader ved å snu så mange ganger. Akillesen min er ikke den sprekeste om dagen, så jeg må være litt forsiktig. Men jeg tror det skal gå bra, og gleder meg til neste økt.
– Hvor lenge ser du for deg å være i Kina nå?
– Det er jeg litt usikker på. Jeg har ingen returbillett, og ser for meg å være her i 2-3 måneder. Så tar jeg en kort tur tilbake til Europa, og så en ny tur til Kina for å trene og forberede sesongen som kommer veldig kjapt. Løperne mine her borte har ikke mulighet til å reise til Europa, derfor måtte jeg reise over for å hjelpe dem så godt jeg kan de neste månedene, sier Bjørndalen.
