Roper varsko om frafall blant ungdom i fotballen: – Flere vurderer å trekke lag

Spjelkavik IL er en av mange fotballklubber som merker frafall av ungdom etter koronautbruddet. Nå mener kretsen at det må åpnes for at regionene med minst smitte kan begynne igjen - før fotballen mister flere.

Mens spillerne er sendt på løpetur langs veien, diskuterer trenerne og klubbledelsen i Spjelkavik IL hvordan treningen kan bli avviklet på en kunstgressbane som i løpet av få timer er blitt dekket av snø.

Fotballhallen, som ligger like ved, har vært stengt siden koronautbruddet, og selv med de nye retningslinjene for bruk av idrettshaller, ville juniorlaget vanligvis vært for mange til å bruke den.

Men ikke nå. Det er unntakstilstand. Snø i mai, ingen fotballkamper og en treningsgruppe som ikke er det den var for noen måneder siden.

Da hadde juniortrener Magne Kvalø en liste med navn på 36 spillere, fordelt på to lag, der i snitt 20 av dem var på trening til enhver tid.

Nå er snittet på ni.

– Det er tragisk. 60 prosent av spillerne har vi ikke sett siden 12. mars, sier Kvalø.

Fotball uten moro

Selv om de nye retningslinjene for breddefotballen tillater lag å trene i større grupper igjen, må spillerne fortsatt holde én meters avstand på feltet. I praksis betyr det at det er umulig å ta ballen fra en motspiller i «vanlig spill». Ingen taklinger, ingen dueller, ingen kamper.

Det har gjort fotballen mindre interessant for Spjelkaviks tenåringer.

– Jeg tror det er mange som har mistet motivasjonen. Det er mange jeg kjenner som ikke gidder å gå ned på banen lenger og heller vil sitte inn å spille. Før var vi mange flere, sier juniorspiller André Eikrem.

– For en 19-åring er det ikke like interessant å dille med en ball som å spille kamp. Det er stor forskjell, sier Kvalø, som frykter at spillerne som har falt fra har falt fra for godt.

– Det frykter vi sterkt. Dem vi ikke trodde skulle slutte gidder ikke lenger, fordi det er litt kjedelig, sier han.

Stort frafall

Spjelkavik har allerede trukket det ene juniorlaget sitt fra seriespillet, og selv om de foreløpig ikke ser ut til å måtte trekke flere lag, er signalene fra andre lag langt fra oppmuntrende.

– Mange velger etter en positiv opplevelse som Norway Cup å fortsette et år til, men når vi nå mister muligheten til å sende dem til Norway Cup eller Dana Cup, så er det mange som teller på knappene og heller vil drive med andre aktiviteter, forklarer daglig leder Torgeir Glomseth Olsen, som forklarer at det satt langt inne for klubben å trekke et lag fra serien.

– Vi så at en del av dem som var i tvil om de skulle fortsette, fordi de kjente på at det var andre ting som var viktigere, ikke gadd å komme på trening lenger, sier han.

Og Spjelkavik er ikke de eneste som har registrert et stort frafall etter koronautbruddet. En undersøkelse gjort av NFF Sunnmøre, viser at halvparten av klubbene, som har svart, vurderer å trekke lag på grunn av frafall av spillere.

– En tredjedel har allerede registrert at spillere har sluttet, halvparten sier at det er minst 50 prosents sannsynlighet for at de må trekke lag, sier Bjørn Oskar Haukeberg, daglig leder i fotballkretsen.

Små klubber sliter

Han er bekymret, spesielt for små klubber i små miljøer som er avhengige av at så mange som mulig er med.

– I vår krets har vi en del mindre klubber sammenlignet med klubbene i de store byene. For dem kan det være nok at én spiller slutter, så risikerer de å måtte trekke hele laget, sier Haukeberg, som mener problemet er aller størst i ungdomsklassene - og særlig blant jenter.

– Den største utfordringen er at ungdommer slutter, for dem tror jeg det vil bli vanskelig å få tilbake. De har gjerne holdt på en stund, har byttet skole og fått nye venner og da er det lettere å hoppe av, sier kretslederen, og legger til:

– Vi ser også at det er en del som slutter i barnefotballen også, men dem tror jeg det vil bli lettere å få tilbake når alt blir normalt igjen. Mange av barnelagene har kommet sent i gang med treningen igjen også.

NFF er bekymret

En undersøkelse gjort av Norges Fotballforbund (NFF) viser at bare 30 prosent av klubbene som har besvart har kommet i gang med barnefotball igjen. Likevel er det frafallet av ungdom som bekymrer forbundet mest.

– Det er ungdomsklassen vi er mest bekymret for. Det er den frykten er størst. Vi vet at ungdommene er veldig skiftende i sine interessefelt. Vi er redde for at de skal miste interessen for å drive organisert idrett og forsvinne over til inaktive fritidsinteresser, sa forbundets direktør for utvikling og aktivitet, Alf Hansen, til TV 2 tidligere i uken.

TV 2s sportskommentator, Gro Hammerseng-Edin, deler bekymringen.

– Det er bekymringsverdig hvis mange barn og unge slutter med idretten sin nå. Det er en arena hvor man opplever mestring og kameratskap, samtidig som man holder seg i fysisk aktivitet, sier hun.

Mener noen må få starte før andre

Haukeberg i fotballkretsen på Sunnmøre mener det er helt prekært at fotball med fullkontakt blir tillatt igjen. Så prekært at enkelte bør få starte før andre.

– Jeg skjønner at myndighetene vil åpne dette gradvis, men da bør en også se på om det er mulig å åpne opp enkelte områder i Norge tidligere enn andre, sier kretslederen.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) har det i Møre og Romsdal bare vært et titalls nye, registrerte koronasmittede siden starten av april. Til sammenligning har det vært rundt 1000 i Oslo i samme periode.

– Det må være mulig å åpne opp igjen i områder der det nesten ikke er påvist smitte per dags dato, sier Haukeberg, og legger til:

– I områder der det er en del folk som er smittet, tror jeg også det er større forståelse for at det er tydelige regler rundt dette enn her. Altså, vi har jo kommuner der det ikke er påvist noen smittetilfeller. Da er det kanskje også vanskelig å ha forståelse for den dugnadsinnsatsen alle er med på.

– Vi er alle i samme båt

Hammerseng-Edin mener at det vil være feil å la noen regioner starte med barne- og ungdomsfotball før andre.

– Jeg kan godt forstå at noen begynner å bli utålmodige, men jeg tror det beste er å ha et felles regelverk som alle må forholde seg til. Vi er alle i samme båt - og det er fellesskapet som har sørget for at vi allerede har åpnet litt opp igjen, sier hun, og påpeker at hun har forståelse for at situasjonen er vanskelig for breddeklubbene nå.

– Cuper og kamper er noe av det aller viktigste for en del unge som driver med idrett, så jeg skjønner at mange gir seg når de ikke spilles. Men vi kommer tilbake til en normal hverdag etter hvert, og da er min forventning at flere ungdommer også vil finne tilbake til idretten, sier Hammerseng-Edin.

Etterlyser en startdato

Haukeberg tror også at usikkerheten rundt når breddefotballen kan komme i gang igjen, bidrar til motivasjonssvikt hos spillerne.

– Kanskje enda viktigere enn å få i gang kampaktivitet, er det å få en så tydelig avklaring som mulig om når vi kan begynne på igjen. Gi oss en dato, liksom, sier han.

Toppfotballen har fått beskjed om at de kan begynne å trene med fullkontakt igjen allerede nå, gitt at de følger et strengt smittevernregime. Seriestarten er også satt til 16. juni.

Breddefotballen må vente enda lenger.

– Jeg skjønner frustrasjonen. Unntaket toppfotballen har fått er et unntak, som det finnes noen av i samfunnet. Og noen unntak må det nesten være, hvis ikke vil smitteverntiltakene være for strenge. Men blir det for mange unntak, blir smitterisikoen også høyere. Derfor er unntaket foreløpig bare blitt begrenset til toppfotballen, sier assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad.