191201 Fredrik Haugen of Brann celebrates after scoring the 1-0 goal during the Eliteserien match between Brann and Viking on December 1, 2019 in Bergen.
Photo: Marius Simensen / BILDBYRÅN / Cop 238
OSLO  20131031.
TV2 presenterte torsdag samtlige OL-eksperter under en pressekonferanse i Nydalen. Mads Kaggestad skal kommentere bob, skeleton og aking.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Mening

På tide å komme i gang

Mads Kaggestad mener det er på tide å åpne opp for idrett i Norge.

På tross av covid-19 og smittevern er det på tide å komme i gang med idrett i Norge.

I en gradvis gjenåpning av samfunnet har selvfølgelig idretten også en naturlig plass og prioritet. Nei, idretten står ikke over liv- og helse, men idrettens funksjon i samfunnet gir den rett til størst mulig grad av gjennomføring i samsvarer med anbefalte smitteverntiltak.

En oppstart i toppfotballen blir for tiden debattert. Enkelte røster mener fotballen ikke er i noen særstilling og derfor må vente som alle andre. At fotball er den idretten som er mest ivrige handler nok om at mye står på spill, og at de i større grad enn mange andre idretter tvinges til handling.

– Idretten har tatt sin del av ansvaret

Et uttrykk sier at nød lærer naken kvinne å spinne. Kriser er vondt, men skaper kreativitet og tvinger frem løsninger. Derfor kan idretten takke fotballen for at de nå går foran, tar initiativ og søker handling. Slik kan fotballen bane vei og sette et eksempel for andre. I stedet for kritikk av iveren etter å sette i gang heier jeg på forbund- og miljøer som går foran for en gjennomføring av fornuftig og forsvarlig igangsetting av aktivitet.

Alternativet er å la apati, handlingslammelse og katastrofetanker regjere i en tid hvor vi bør applaudere løsninger og kreativitet innenfor forsvarlige rammer. Ja, vi er i en krise, men om vi tenker oss godt om, tar ansvar og viser fornuft, finnes det kanskje løsninger?

Idretten står ikke over loven og skal spille på lag med samfunnet, men har som alle andre organisasjoner rett til å kjempe for sine interesser. Idretten har så langt tatt sin del av ansvaret under koronakrisen, og som i resten av samfunnet må det gis aksept og forståelse for at det søkes etter løsninger for å få hjulene i gang. En offensiv iver- og lyst til å praktisere er tross alt idrettens kjennetegn. Hva kan idretten gjøre noe med, hvilke muligheter og alternativer finnes?

De siste dagene har jeg sett ulike forslag til alternative konkurranseformer. Individuelle konkurranser med tidtakning er eksempler på gode forslag i sykkel og løping. I sykkel er innendørs konkurranser på sykkelrulle via virtuelle konkurranseplattformer som Zwift brukt med suksess og overført som direktesendt TV blant annet på TV 2. Neste steg er å flytte sykkelkonkurransene ut. Teknologi gjennom den populære aktivitetsappen Strava er trukket frem som en mulighet til organiserte konkurranser. Utfordringen med konkurranser på Strava er at de gjennomføres på åpne veier uten vakthold. I en periode med strenge helsetiltak blir det ironisk om det samtidig oppfordres til risikabel atferd på åpne veier.

Slik kan sykkelløp utføres

Som tidligere syklist oppfordrer jeg derfor Norges Cycleforbund til så raskt som mulig å sondere mulighetene for individuelle temporitt med vakthold og tidtakning. Temporitt på sykkel kan gjennomføres uten nærkontakt og har gode forutsettinger for å gjennomføres uten brudd på smittevernregler. Et temporitt i koronatid kan gjennomføres med god tilrettelegging i startområdet og lange startintervaller. Premieseremonien kan erstattes med en hyllest på sosiale medier. For minst mulig ansamling av tilskuere kan konkurranser legges utenfor sentrale og sentrumsnære områder.

Min erfaring med lokale og nasjonale sykkelritt er at risikoen for brudd på anbefalt avstand i butikken er større enn langs en avsidesliggende landevei og parkeringsplass.

Tilbake til fotball. Idretten kan takke fotballen som i denne sammenheng fremstår som en tydelig storebror på jakt etter løsninger for å starte opp igjen. Fotballen er selvfølgelig seg selv nærmest, men kan være til inspirasjon og slik bidra til tiltak og handling i en idrettsfamilie som nå må stå sammen, lære av hverandre og utfordres på en gradvis oppstart til tross for en krevende tid.

Det er på tide å komme i gang.