Ekspertene uenige om TESTstatistikk:

Mener det testes for lite
Mener fotball må teste mer
Hyller åpenheten

Tre dopingeksperter om testregimet til norske idrettsprofiler.

TV 2 har de siste ukene spurt mellom 40 og 50 av de største norske idrettsprofilene, på tvers av en rekke ulike idrettsgrener, om innsyn i hvor ofte de ble testet i og utenfor konkurranse i 2019.

20 av utøverne gikk med på å meddele informasjonen. Totalt ble mellom 40-50 utøvere spurt om å bidra.

TV 2 har spurt et ekspertpanel om å vurdere funnene - funn som blant annet viser at langrennsstjernene blir testet mest, og at utøvere fra mer tekniske idretter blir testet minst.

Hajo Seppelt (anerkjent og prisbelønt tysk journalist som står bak mange av de store internasjonale avsløringene de siste årene):

– Hva tenker du om at så mange utøvere bidro med informasjon?

– Jeg har inntrykket av at den generelle bevisstheten rundt dopingproblematikken i idretten er høyere i skandinaviske land - ikke bare Norge - enn i mange andre land. Det kan kanskje forklare at nesten 50 prosent av utøverne valgte å respondere i denne undersøkelsen.

EKSPERT 1: Tyske Hajo Seppelt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix.
EKSPERT 1: Tyske Hajo Seppelt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix.

– Er antallet tester overraskende eller som forventet?

– Inntrykket er at antallet tester er svært høyt for enkelte utøvere. Men for å få et større og bedre bilde, trenger vi også informasjon om analysemetodene i de ulike laboratoriene. Med andre ord: hvilke forbudte stoffer og/eller metoder ble det undersøkt for i prøveanalysene i laboratoriene? Hva har de sett etter? Å samle inn prøver er én del av prosessen, men analysedelen er den viktigste. Så vi trenger mer informasjon for å få et skikkelig inntrykk.

– Overrasket over at skiløpere blir testet mest og fotballspillere, håndballspillere og skihoppere minst?

– Nei, det overrasker meg ikke. Utholdenhetsidretter som langrenn er en av idrettene med størst risiko for doping, så det gir mening at man tester mye der. At man tester lite i fotball er vanlig i mange land. Der må de bli bedre både på kvantitet og kvalitet.

Mads Kaggestad (TV 2s dopingekspert):

EKSPERT 2: Mads Kaggestad. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
EKSPERT 2: Mads Kaggestad. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Hva tenker du om at såpass mange norske utøvere velger å være åpne om dette?

– Utøvere som er åpne om hvor mye de testes skal ha skryt for det, da teststatistikk kan tolkes på måter som kan skape spekulasjoner. Min mening er at teststatistikk over enkeltutøvere burde være offentlig tilgjengelig etter samme prinsipp som næringslivet. Mange toppidrettsutøvere er tross alt lukrativ butikk.

– Hva er hovudinntrykket av statistikken?

– At enkelte idretter og utøvere testes mer enn andre. At for eksempel sykkel, langrenn og friidrett kommer høyt er som forventet, samtidig som jeg stusser over argumentasjonen for skjevhetene i testingen på tvers av idrettene.

– Hva reagerer du mest på?

– At lagidretter testes vesentlig mindre enn individuelle utøvere. Det er en ubalanse jeg ikke forstår.

– Hvorfor tror du langrenn er på «topp» og fotball/håndball/hopp på «bunn»?

– At langrenn kommer høyt opp har nok en sammenheng med at langrenn er en relativt dopingbelastet idrett, at norske utøvere dominerer og at vi har hatt to profilerte dopingsaker i norsk langrenn.

– Er det åpenbare svakheter her?

– Ja, at lagidretter som fotball testes såpass lite. Jeg mistenker ikke norsk fotball, men fotballspillere er også toppidrettsutøvere som trenger en sterk fysikk for å lykkes i det som nok er den idretten i verden med høyest nivå hva gjelder antall utøvere i toppen.

Robin Mackenzie-Robinson (idrettsjurist og CAS-ekspert):

EKSPERT 3: Robin Mackenzie-Robinson. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
EKSPERT 3: Robin Mackenzie-Robinson. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Hva tenker du om at såpass mange norske utøvere velger å være åpne om dette?

– Det er veldig positivt, men det skulle egentlig bare mangle, spør du meg. Jeg kan vanskelig se for meg at de 20-30 utøverne som ikke har svart har hatt noen spesielt god grunn til det. Alle er tjent med åpenhet rundt dette temaet og saker som setter fokus på antidopingarbeid bør enhver utøver applaudere!

– Hva er hovudinntrykket av statistikken?

– At det er relativt stor variasjon i antall dopingprøver og at noen ballsportidretter samt hopp skiller seg negativt ut. Ellers er mye som forventet - ikke nødvendigvis antallet prøver, men fordeling av prøver på forskjellige typer idrettsgrener. Hovedsakelig tas det flest prøver i de «klassiske» utholdenhetsidrettene.

– Hva reagerer du mest på?

– Det lave antallet tester av flere toppidrettsutøvere. Det er selvfølgelig ikke utøverne sin skyld, dette må testmyndighetene ta på sin kappe. Testmyndighetene har imidlertid ikke ubegrenset med ressurser, men de bør kanskje se nærmere på hvordan de bruker dem. At Antidoping Norge (ADNO) for eksempel prioriterer å dopingteste mange mosjonister, når det åpenbart er behov for flere tester av toppidrettsutøvere, er for meg en gåte. Jeg understreker at jeg ikke mistenker noen av utøverne på listen med få avlagte dopingprøver for noe som helst, men det går mer på troverdigheten til hele antidopingsystemet. Har du verdensledende utøvere som kun blir testet et fåtalls ganger i løpet av ett år sier det seg selv at det vil være usedvanlig enkelt å slippe unna med doping. Det er jo på ingen måte heldig og egentlig ganske drepende for troverdigheten til hele antidopingarbeidet i toppidretten.

– Hvorfor tror du langrenn er på «topp» og fotball/håndball/hopp på «bunn»?

– Det er nok flere grunner til at langrenn er på topp. Det er en «klassisk» utholdenhetsidrett hvor dopingbruk åpenbart har stor effekt. Langrenn har også en litt rufsete dopinghistorie som igjen gjør det naturlig å teste en god del. Johaug og Klæbo er trolig også de to største stjernene i langrennssirkuset. De vil naturlig nok bli testet en god del mer enn den gjennomsnittlige langrennsløperen på verdenscupnivå. Johaug har jo i tillegg nesten vunnet alle renn hun har stilt opp i det siste året. Blir det tatt dopingprøver i forbindelse med konkurranser, er det veldig ofte slik at i hvert fall vinneren testes.

– En annen ting er jo at Johaug tidligere er dømt for doping. Følger man "WADAs International standard for testing and investigations (ISTI)" noe blant annet nasjonale antidopingorganisasjoner som ADNO må gjøre er tidligere dopingdømte utøvere å anse som høyrisikoutøvere. Av den grunn skal Johaug være underlagt økt testing.

– Det er nok også flere grunner til at fotball og hopp er på bunn. En av grunnene kan være at begge idrettene i større grad enn langrenn i utgangspunktet er å anse som mindre dopingutsatte idretter. At man anser effekten av dopingbruk som mindre enn i for eksempel langrenn, og at man av den grunn har trodd at dopingmisbruk er mindre utbredt. En slik tankegang er nok ganske utdatert. Flere saker av nyere dato har bekreftet at det også finnes relativt utstrakt dopingmisbruk i idretter som ikke har vært å anse som «klassiske» utholdenhetsidretter eller rene «styrkeøvelseidretter». Hvis man for eksempel ser nærmere på flere av egenskapene som trengs for å bli god i hopp, som spenst, styrke i beina og lav vekt, er det klart at man kan bruke forskjellige ulovlige preparater for å øke ytelsen innenfor samtlige av disse områdene. En annen grunn til «bunnoteringen» kan være nivået på utøverne. Fotballspillerne som er med her kan vel ikke sies å være i verdenstoppen og en får bare håpe at det på øverste nivå i fotballen jevnt over testes mer enn hva som er tilfellet her. Derimot når det gjelder hopperne er vel de i verdenstoppen og blir nok trolig testet like mye eller mer enn sine konkurrenter. Uansett kan man vel trygt si at økt testing både innenfor fotball og hopp ikke hadde vært å forakte.

– Er det åpenbare svakheter her?

– Jeg synes antallet dopingprøver er lavt, spesielt innenfor noen idrettsgrener, men også generelt. Samtidig er det klart at dette kun er tall fra noen få utøvere fra forskjellige idrettsgrener. Det er ikke sikkert at antallet prøver fra disse enkeltutøvere er representativ for totalmengden av dopingprøver innen de forskjellige idrettsgrenene. Det er også en annen ting som er veldig viktig å huske på, og det er å ikke se seg helt blind på antallet dopingprøver. At en utøver er testet mange ganger eller at det jevnt over testes mye innenfor en idrettsgren betyr ikke nødvendigvis at antidopingarbeidet er på stell. Det berømte sitatet til Lance Armstrong er her ganske treffende: «I am the most tested athlete on the planet!». Det viste seg jo i ettertid at Armstrong var gjennomdopet, samt at sykkelidretten generelt under «Armstrong-perioden» hadde et omfattende dopingproblem, selv om det ble tatt forholdsvis mange dopingprøver. Dopingprøver vil kun være ett av flere «verktøy» i «antidopingverktøykassen». Det har med tiden vist seg at det finnes mange andre vel så effektive «verktøy» for å avsløre dopingbruk. Bare se på «Armstrong-saken» og i nyere tid «Operation Aderlass», for eksempel. Her var det ikke positive dopingprøver som ledet til dopingavsløringene.