Nora Mørk fnyser av de som mener hun burde gitt opp

– Det finnes sikkert 1000 leger der ute som ikke vil at jeg skal gjøre dette, sier Nora Mørk til TV 2.

Drøye fem måneder før OL har Nora Mørk et godt håp om å bli med på den store festen.

Hun fnyser av dem som mener hun burde ha gitt seg etter NI operasjoner, for målet er et snarlig comeback:

– Jeg føler jeg ligger godt an. Mye av det verste er over og endelig kan jeg se for meg at jeg skal trene håndball igjen, det er ikke så lenge til, sier Nora Mørk til TV 2.

Hun er i Oslo en svipptur for å ta MR av kneet som ble skadet i august i fjor. Det er også gjort noen fysiske tester.

Status skal gjøres opp etter seks måneder med en skade som normalt tar fra ni til tolv måneder å lege. Alt ser nå bra ut.

– Nå ser jeg en ende på det etter en vanskelig start. Det blir bedre og bedre. Men så vet jeg at det som kommer til slutt også er vanskelig for det er mye venting. Man føler seg i form, og klar, men må holde igjen.

Målet er OL

Og hun kunne lagt til, hun har dårlig tid, for målet er å spille OL i Tokyo som starter i slutten av juli.

– Ja, for hvis ikke hadde jeg slutta. For meg er det viktig å komme igang med trening så fort som mulig. Skal jeg spille i sommer så må jeg det.

– Hva er drømmeopplegget?

– Helt perfekt hadde det vært om jeg kan trene håndball litt og litt om en drøy måned, og så kanskje spille litt i slutten av april eller etter påske.

– Tror du det er mulig?

– Alt er mulig, jeg har troa på det, men jeg har lært at uansett hvor flink man er og hvor hardt man trener så styres ikke alt etter det. Men jeg skal gå «all in» og prøve. Det ser positivt ut. Jeg er veldig motivert og er drit gira på å rekke OL.

Og så gleder hun seg over en ting til. Det er skuddår i år.

– Ja, det er bra for meg, det betyr jo at jeg får en dag ekstra, smiler hun.Det er to år siden korsbåndet røyk i høyre kne. Da hadde hun allerede vært gjennom tre operasjoner i hvert kne på grunn av Jumpers knee.

Totalt mørkt

Da hun øynet comeback måtte hun operere for en meniskskade. Hun var ute i 14 måneder før hun var tilbake på håndballbanen i fire måneder.

I august i fjor, i hennes første kamp for Bucuresti, røyk korsbånd og menisk i venstre kne. Operasjonen var hennes niende.

– Det var vel så mørkt som det kan få bli, sier Nora Mørk.

– Den første måneden var jeg helt apatisk.

– Tenkte du på å gi deg?

– Ja, den første timen etter kampen sa jeg at er det korsbåndet igjen så orker jeg ikke mer, jeg har ikke mer å gi.Vi hadde en busstur på fire timer og jeg tror jeg gråt i fire timer i strekk.Jeg pensjonerte meg en kveld.

– Så var det på´n igjen?

– Ja. Dagen etter tenkte jeg på MR og operasjon.I løpet av de siste 24 månedene har Mørk spilt håndball i fire og drevet opptrening i 20. Hun har fortsatt noen måneder igjen.

– Det kjennes veldig vondt. Jeg tenker tilbake på to år med mye trening uten å få noe håndball igjen for det. Det har vært veldig tungt.Jeg tror ikke jeg har telling på hvor mange ganger jeg har grått meg i søvn, eller grått i bilen på vei hjem fra trening, eller grått mens jeg har gjort øvelser. Så.. det er tøft.Hun er fast bestemt på å gjøre et nytt comeback. Målet er å spille OL i juli. Men alle operasjonene har også fjernet litt av skråsikkerheten.

– Jeg skulle gjerne vært tøff i trynet og sagt at jeg skal komme tilbake med et smell, men jeg må være sikker på at det går. Jeg blir kanskje litt tilbakeholden etter ni operasjoner… men tro meg jeg er veldig motivert og skal gi alt. Jeg savner landslaget. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det. Og jeg må ha den motivasjonen.

Mange mot seg

Noen lurer sikkert på om det ikke ville vært lurt å gi seg etter alle skadene og ni operasjoner. Men Nora Mørk er ikke der.

– Det er sikkert tusen leger der ute som ikke vil jeg skal spille håndball, men dette er mitt liv og mine knær. Og jeg har ikke fått råd om å slutte fra noen jeg verdsetter meningene til. Hadde noe sagt det var farlig hadde jeg kanskje vurdert det.

– Jeg føler selv jeg sitter med svaret. Jeg har hatt ni operasjoner, jeg sitter med 17 arr og plater og skruer i knærne. Men jeg har det ikke vondt, det går fint. Det er ikke noe som smertestillende ikke kan fikse sier hun og ler.. og fleiper det hele bort.

– Leger er så flinke i dag, at alt ordner seg tenker jeg.