Susan (34) ga alt for å ta gullet. Så kollapset hun

Amerikanske Susan Dunklee (34) ga absolutt alt for å forsøke å snyte Marte Olsbu Røsieland for gullet. Hun var så sliten at hun så vidt klarte å holde seg på beina før målstreken.

Se kollapsen i vinduet øverst! Bilder med tillatelse fra NRK.

Marte Olsbu Røiseland skjøt ni treff og ble verdensmester på VM-sprinten i skiskyting i Anterselva fredag. Men hun fikk overraskende kamp av den amerikanske veteranen Susan Dunklee.

Dunklee ledet etter andre skyting. Men så slapp amerikaneren løs for krefter. Hun klarte nesten ikke å holde seg på beina da hun passerte målstreken.

– Jeg kjempet alt jeg hadde og ga alt jeg hadde i meg de siste kilometerne. Men jeg hadde det ikke i meg nok til å vinne i dag. Jeg gjorde mitt beste og er stolt over det jeg gjorde, sier 34-åringen til TV 2 etter at hun tok sølvet bak Marte Olsbu Røiseland.

– For å si det mildt, så var jeg litt sliten mot slutten. Jeg hadde nok med å holde meg på beina da jeg passerte målstreken. Jeg kunne knapt nok se opp, og trakk etter pusten. Men «speedy», Marte Olsbu Røiseland, tok meg til slutt. Men samlet sett er jeg glad for prestasjonen, og det er en ny spennende sjanse på jaktstarten.

Sølvet på VM-sprinten var Dunklees andre individuelle hittil i karrieren. Tidligere har 34-åringen en sølvmedalje fra fellesstarten i Hochfilzen tilbake i 2017.

– En god følelse da hun stivnet
Gullvinner Marte Olsbu Røiseland fikk med seg at den amerikanske konkurrenten var helt nede i kjelleren mot slutten av fredagens VM-sprint i Anterselva.

– Jeg så løpet hennes, og var veldig spent. Hun ledet ut fra stående. Jeg fulgte med på siste runden hennes der, og var bare utrolig spent. Men jeg følte at jeg hadde en god siste runde, og følte at jeg hadde krefter igjen. Og jeg vet det kan skille utrolig mye i høyden her. Dunklee har gjort det bra i høyden før, og det er klart at jeg var ekstra spent på hva hun kunne finne på. Men da jeg så så hun var litt stiv på siste runden, så var det en god følelse, oppsummerer gullvinneren fra Norge.

Gullet var 29-åringens første individuelle medalje i VM-sammenheng i karrieren. Fra før hadde hun seks stafettmedaljer, fem av dem gull.

At Olsbu Røiseland startet like bak en av forhåndsfavorittene, Dorothea Wierer, hjalp på motivasjonen i jakten på hennes første individuelle VM-gull.

– Jeg var skikkelig heldig at jeg fikk gå mye med Dorothea Wierer, som har vært en sånn inspirasjon for meg. Hun startet rett foran meg i dag, og det ville jeg bruke som min fordel. Det var virkelig moro å gå i dag, sier Olsbu Røiseland, som nå lover å glede seg over gullet.

– Jeg har kanskje laget mer alvor ut av det enn det egentlig er. Det er jo tross alt en lek og et show, og man gjør dette for publikum. Det betyr jo egentlig ingenting for dem. Men det betyr så mye for oss som driver med det. Det er viktig å huske på at jeg gjør dette fordi det er utrolig moro. Jeg følte jeg hadde det skikkelig gøy hele veien, slår hun fast.

– Jeg har vært der selv
Samtidig medgir hun at det ble en tøff dag for Tiril Eckhoff og Ingrid Landmark Tandrevold. Begge var medaljekandidater på forhånd, men endte helt nede på henholdsvis 59. og 57. plass etter å ha skutt alle medaljemulighetene bort på standplass.

– Det er selvfølgelig kjedelig for dem. Vi legger alt i livene våre ned i dette. Når du ikke lykkes, så føles det håpløst. Jeg har selv vært der. Det er klart at de er kjempeskuffet i dag, og har all grunn til å være det. De vet like godt som meg at en av dem kunne vunnet sprinten, påpeker hun.

Tiril Eckhoff er ikke særlig motivert for søndagens jaktstart.

– Jeg var litt for defensiv på standplass. Det var dårlig, rett og slett. Men det er jo spennende å gjøre et så dårlig skirenn i VM også, da, sukker hun med glimt i øyet.

– Hvis dere (journalistene) hadde gått her i høyden, så hadde dere skjønt at det ikke er så jævlig lett som det ser ut som, konkluderer Tiril Eckhoff.