Den ukjente idrettshandelen:

Slik ble norsk idrett presset til å redde vennskapet med Kina

Norsk idrett ble pålagt å dele nasjonale suksessoppskrifter i vinteridrett med Kina. Norges idrettsforbund opplevde at en politisk avtale ble tredd ned over hodet på dem – uten at beslutningstakerne i idrettsstyret var formelt informert.

Desember 2016 hadde utenriksminister Børge Brende hemmelige møter i Beijing. Forholdet mellom Norge og Kina hadde vært på frysepunktet siden tildelingen av Nobels fredspris til regime-kritiske Liu Xiaobo i 2010.

Fem dager før julaften kunne Brende endelig puste lettet ut.

Forhandlingene om frihandelsavtalen ble gjenopptatt umiddelbart. En person var helt sentral i kulissene; daværende IOC-medlem Gerhard Heiberg.

Han hadde lenge jobbet for en løsning på det norsk-kinesiske forholdet.

– Jeg var i flere år den eneste som hadde tilgang til det kinesiske lederskap, sier Heiberg til TV 2.

Sammen med kinesiske myndigheter hadde han lagt en plan for hvordan Beijing skulle bli verdens første by til å arrangere både vinter- og sommer-OL.

Norsk gullhjelp

I juli 2015 slo planen gnister. Mens Norge fremdeles var svartelistet i Kina, fikk Beijing tildelt de vinterolympiske leker for 2022.

– Kineserne ville samarbeide om utvikling av kinesiske idrettsutøvere frem til 2022, og slik sikre dem medaljer, forteller Heiberg.

Den kinesiske sportsministeren Gao Zhidan hadde en drøm om at Norge skulle hjelpe kineserne til å skinne under OL på hjemmebane.

TV 2 kan nå avsløre at det var denne medaljedrømmen som gjorde at idretten spilte en nøkkelrolle i de diplomatiske forhandlingene mellom Kina og Norge.

Heiberg gjorde en avtale med den kinesiske sportsministeren; norsk idrett skulle hjelpe kineserne med å trene deres utøvere i langrenn, hopp, kombinert og skiskyting.

Men styret i Norges idrettsforbund (NIF) var ikke formelt informert om idrettssamarbeidet.

Gerhard Heiberg var helt sentral i avtalen med Kina.
Gerhard Heiberg var helt sentral i avtalen med Kina. Foto: Nesvold, Jon Olav

Flyet til Kina uten norske idrettsledere

På bestilling fra Kinas idrettsminister Gou Zhongwen, ble det laget et utkast til en intensjonsavtale.

I mars 2017 gikk e-postene hyppig mellom Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet for å få avtalen klar til det offisielle Kina-besøket til statsminister Erna Solberg (H) 7. april.

Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet jobbet intenst for å få på plass idrettsavtalen til Erna Solberg sitt besøk i Kina i april 2017.
Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet jobbet intenst for å få på plass idrettsavtalen til Erna Solberg sitt besøk i Kina i april 2017.

«Vi tar sikte på å få sendt over vedlagte avtaletekst til Kinas ambassade i dag. Heiberg vil på forhånd ringe ambassadøren for å varsle om at avtalen er på vei», viser en e-post som TV 2 har fått innsyn i, sendt fra Kulturdepartementet til Utenriksdepartementet 21. mars 2017.

– Dette var nok var den viktigste avtalen som ble undertegnet under Ernas besøk, sier Gerhard Heiberg i dag.

– For at denne fredsavtalen, vi kaller det det, mellom Norge og Kina skulle komme i stand, hvor viktig var den idrettsdelen av det for at det i det hele tatt ble diplomatisk kontakt mellom Norge og Kina igjen?

– Jeg tør si at det var viktig. Det viste at det går an å samarbeide med Norge, fra kinesisk side. At vi er et fredselskende folk som gjerne har en dialog på alle områder, som vi hadde hatt før denne boikotten kom. Så her tror jeg idretten var en viktig brikke i og med at det kunne fortsette med de seks årene med frysing mellom våre to nasjoner, utdyper Heiberg.

– Var idretten avgjørende?

– Så sterkt tør jeg ikke å si, men det var en viktig del av det.

Erna Solberg har en annen versjon enn Heiberg.

– Det diplomatiske samarbeidet med Kina var ordnet på andre veier, lenge før dette kom inn.

– Så idretten hadde ingenting å si?

– Den avtalen (idrettsavtalen, journ. anm) har ikke hatt noen ting å si for vårt diplomatiske samarbeid med Kina.

Dette til tross for at daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) understreket følgende etter at avtalen var signert:

– Denne avtalen vil bidra til å styrke Norges bilaterale relasjoner med et svært viktig land, ikke bare på idrettsområdet, men også generelt.

Flyet til Kina uten norske idrettsledere

Da selve avtalen ble undertegnet, var derimot ingen representanter fra idretten med på flyet til Kina. Sammen med statsminister Erna Solberg reiste imidlertid en gigantdelegasjon på over 200 mennesker med lederne for alle de store norske selskapene, som Telenor, Statoil, Yara og NHO.

Signering av idrettsavtalen. Foto: Trond Viken
Signering av idrettsavtalen. Foto: Trond Viken

Avtalen ble undertegnet av ambassadør Svein Ole Sæther og minister Gou Zhongwen. Statsminister Erna Solberg og Kinas statsminister Li Keqiang var til stede under signeringen i Kinas store hall.

– Hvorfor var ingen fra idretten med, Solberg?

– Det vet jeg ikke.

– Er det vanlig at regjeringen inngår en avtale for en frivillig organisasjon uten at de er informert om det?

– Det har vært god kontakt med idretten i utarbeidelsen og oppfølgingen av den.

TV 2 har vært i kontakt med en rekke kilder i Idretts-Norge. Ingen kan bekrefte at de ble informert om regjeringens Kina-avtale før den ble servert idrettsstyret i etterkant. TV 2 kjenner til at daværende idrettspresident Tom Tvedt ble orientert etter Heibergs møter med det kinesiske idrettsministeriet. Da lå utkastet allerede klart.

Tvedt ønsker ikke å gi kommentarer til TV 2 om saken.

Fikk vite om avtalen i etterkant

Idrettsstyret fikk først vite om avtalen tjue dager etter at den var signert. Styret ble orientert av Gerhard Heiberg, som var en del av styret i kraft av sitt IOC-verv.

«Avtalen skal bidra til å gjøre skiidrett mer populært i Kina, samtidig som den skal bidra til utveksling av nye idéer og kunnskap, står det i protokollen fra møtet 20. april 2017.»

TV 2 kjenner til at avtalen skapte stor debatt i Idrettsstyret. De var spesielt opptatt av barneidrettsbestemmelsene, dopingproblematikken og menneskerettigheter.

– Det ble vel tatt litt ut av mine hender da man utenrikspolitisk forstod at dette her var viktig. Jeg snakket med Tvedt og mener at jeg også snakket med andre i idrettsstyret, men jeg tror få forstod hva som kunne komme til å skje, sier Heiberg.

Norske myndigheter var i praksis avhengig av at NIF spilte på lag for å få til det norsk-kinesiske samarbeidet i praksis.

– Det kom jo fryktelig fort, og mye var på plass før vi visste noe som helst. Da avtalen kom opp, hadde vi ikke noe valg. Vi måtte positivt være med på å støtte dette som noe som var bra for idretten, sier Oddvar Jenssen, som var visepresident i NIF da dette skjedde.

Lå ferdig på bordet

Oddvar Jenssen opplevde at avtalen dreide seg om storpolitikk.

– Når man ser på dimensjonene, med statsministeren som møter den kinesiske statsministeren... Og det tegnes en avtale mellom Kina og Norge, sammen med bakteppet av en isfront som har vært i flere år, så har dette helt andre dimensjoner enn å lære kinesere å gå på ski.

Hvordan reagerte dere på at dere ikke fikk være med på prosessen?

– Altså, de fleste av oss skjønte hvordan dette var skrudd sammen. Og at det var noe som lå ferdig på bordet. Å skru prosessen tilbake slik at vi skulle være med å designe dette oppover, var ikke aktuelt.

Hvor viktig var idretten for å få på plass avtalen?

– Personlig tror jeg den var helt avgjørende.

Mener han ikke ble brukt

Heiberg erkjenner at idretten spilte en nøkkelrolle.

– Ble du brukt av regjeringen med tanke på du sier at du var den eneste som hadde tilgang til det kinesiske maktapparatet?

– Jeg møtte toppolitikere hver eneste gang jeg var i Kina, men jeg ble ikke brukt i noe spill, det gjorde jeg ikke.

– Så du var ikke i kontakt med regjeringsmedlemmer for å tale Norges sak?

– Vel, jeg hadde vel kontakt for å informere om hva jeg opplevde i Kina, siden ingen andre hadde tilgang til de samme personligheter der borte.

– Så det var en dialog mellom deg og de som styrte Norge da?

– Ja, det må jeg tillate meg å kunne si. Uten at jeg hadde noe oppdrag.

Vil styre idretten

Etter at intensjonsavtalen ble undertegnet, gikk diskusjonen mellom NIF og Kulturdepartementet om hvordan arbeidet med avtalen skulle administreres.

NIF hadde allerede kuttet i staben som jobbet med paraidrett og inkluderings-prosjekter, etter pålegg fra daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland i kjølvannet av pengebruk-debatten.

Med Kina-prosjektet i hånd, måtte de lyse ut en stilling til å ta koordineringsansvaret på tvers av landegrenser og særforbund.

Idrettssamarbeidet med Kina har utviklet seg til å bli så omfattende at over 200 kinesiske idrettsutøvere har vært spredt rundt i Norge de siste tre årene. Også flere titalls norske trenere og smørere er engasjert, blant dem landslagstrener for de kinesiske skiskytterne, Ole Einar Bjørndalen.

– Vi opplevde det vel slik at her var det ikke noe valg, her var saken ferdig og lå på bordet. Og det ville vært helt meningsløst om norsk idrett sa at “dette vil vi ikke være med på”, sier Oddvar Jenssen.

– Synes du det er greit at idretten blir politisk på denne måten?

– Nei, jeg synes ikke det. Både Frivillighet Norge og NIF har vært opptatt av at frivilligheten må få lov til å definere seg selv og må ha den tillit i samfunnet og at den er sitt ansvar bevisst. Så har du det som vi ikke kan overse – at både politiske myndigheter og kommersielle aktører har sterke interesser i å styre og kontrollere idretten.