ANERKJENT IDRETTSLEGE: Lars Engebretsen, som blant annet har verv i IOC, WADA og Olympiatoppen, har i flere tiår behandlet en rekke av Norges fremste idrettsutøvere.
Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.
ANERKJENT IDRETTSLEGE: Lars Engebretsen, som blant annet har verv i IOC, WADA og Olympiatoppen, har i flere tiår behandlet en rekke av Norges fremste idrettsutøvere. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.

Norsk lege ut mot idrettsorganisasjoner: – Gjør ikke nok for å beskytte utøverne

Statistikken viser at mer enn 10 prosent av utøverne i olympiske leker skader seg. Det får den erfarne idrettslegen Lars Engebretsen til å reagere.

– Det er et ledende spørsmål, men det er klart at de ikke gjør det. De gjør nesten det motsatte.

Lege Lars Engebretsen, ansatt på Olympiatoppen og en av de største autoritetene på skader i norsk idrett i flere tiår, har akkurat blitt stilt det litt retoriske spørsmålet «gjør store organisasjoner og internasjonale særforbund nok for å beskytte utøverne?» av TV 2.

Anledningen er et seminar på Norges idrettshøgskole om skader og sykdom i norsk og internasjonal idrett, hvor Engebretsen blant annet presenterte en ganske oppsiktsvekkende statistikk fra OL det siste tiåret.

– Det har selvsagt noe med penger å gjøre

Forsking fra de siste fem olympiske lekene, gjort av Engebretsen og en rekke medforfattere, viser nemlig at over 10 prosent av utøverne pådrar seg en skade. Rett i underkant av 10 prosent pådrar seg sykdom i løpet av lekene.

Se detaljert oversikt i faktaboksen under

– De kommer med nye øvelser som stort sett blir farligere og farligere. Det er det mange eksempler på. De bruker nok en del ressurser på å beskytte utøvere, men ikke nok, sier han.

– Hvorfor blir det ikke gjort så mye med det? Handler det om penger?

Skader og sykdom i OL

  • 2010: 11% skade - 7% syke
  • 2012: 11% skade - 7% syke
  • 2014: 12% skade - 8% syke
  • 2016: 8% skade - 5% syke
  • 2018: 12% skade - 9% syke

Kilde: "Sports injury and illness incidence in the (x) Olympic Games" - av L. Engebretsen m. flere

– Det har selvsagt noe med penger å gjøre, for man ønsker å gjøre idretten mest mulig attraktiv. Da blir det ofte lengre hopp, høyere hopp, kraftigere landinger, nytt utstyr som gjør det litt farligere... Organisasjonen som er ansvarlige, for eksempel IOC eller FIS, må bruke mer ressurser på å forebygge skader. Det kan gjøres ved å bygge hoppbakker på en annen måte, bygge slopestylebaner på en annen måte, lage utstyret på en annen måte... Det har vært mye snakk om bindingene til herrene i skihopping, for eksempel, og det er nok et moment. Man må tenke nøye gjennom om man bør gjøre endringer på det feltet.

Engebretsen har siden 2007 vært ansvarlig for medisinsk forskning i IOC og medlem av IOCs medisinske komité. Nå har han også blitt utnevnt til å lede helse-, medisinsk - og forskningskomiteen i Verdens antidopingbyrå (WADA).

Når han tar opp behovet for å i større grad verne om utøvernes helse i ulike internasjonale fora, er mottagelsen blandet.

– Folk skjønner det, men det fører ikke til så mye handling. IOC gjør ganske mye med tanke på ressurstildeling til forskjellige særforbund og olympiske komitéer rundt omkring. Men jeg er jo utålmodig og mener at det ikke er nok. Det er mange ting jeg kunne tenke meg å gjøre som jeg ikke har anledning til, fordi jeg ikke har nok ressurser, forteller han.

Mener for mange norske utøvere presser seg gjennom skader

I OL i Rio de Janeiro i 2016 var det BMX-sykling som stod for den høyeste skadeprosenten (38 prosent), mens det var halfpipe-øvelsene på ski som stod for flest skader i PyeongChang 2018 (28 prosent).

Å si at én spesifikk idrett er mer farlig enn andre er imidlertid vrient.

– Det er et vanskelig spørsmål, for da må man være litt teoretisk. I og med at det er flest som spiller fotball og håndball i Norge, så er det flest skader der. Men det farligste er golf. Det høres jo rart ut, men der dør jo folk av hjerteinfarkt - fordi det er eldre mennesker som er på banen. Men ser man på Norge, og hva vi ser mest av, så er det håndball, hvor det er mange skader hos unge jenter, og fotball, fordi så mange driver med det. Ellers er det ishockey, hvor det er mange, men ikke så alvorlige skader, sier Engebretsen.

Tidligere hockeyspiller Ole-Kristian Tollefsen var på samme seminar og pratet om hvordan en rekke hodeskader til slutt gjorde at han måtte legge opp.

Engebretsen, som alle andre leger i idretten, er ofte en av de som må overbringe budskapet til skadede utøvere om at vedkommende bør gi seg når skadene blir for mange og for alvorlige.

– Vi vet ganske mye om konsekvensene på kort og lang sikt. Jeg pleier alltid å begynne den diskusjonen med folk som får fornyede skader på et ganske tidlig tidspunkt. Det har litt med erfaring å gjøre. Og det er ikke så vanskelig å si «nå er det nok». Problemet er å få utøveren til å være enig. Ofte er idretten jobben og livet, og flere vet ikke hva de skal gjøre etter karrieren. Utøvere som har andre ting på gang mens de er aktive er enklere å snakke med om å redusere aktiviteten eller slutte, enn utøvere som har idretten som full jobb og kun konsentrerer seg om det, sier han.

– Er det for mange utøvere i Norge som holder det gående for lenge?

– Ja, det tror jeg at jeg kan si at det er. Norge er et lite land, og vi har ikke så mange topputøvere, og når du først har blitt så god, så er det en tendens til å holde det gående lenge.