Da Romøren skulle forklare hyllesten fra hoppgutta, brast stemmen

Bjørn Einar Romøren er overveldet over omtanken han har fått etter at han ble rammet av kreft. Lørdag ble han rørt til tårer av hoppguttas hyllest.

Da Johann André Forfang var først ut av de norske under lørdagens hopprenn i Innsbruck, havnet det imponerende hoppet på 131 meter litt i skyggen av noe større.

Selv da Marius Lindvik avsluttet førsteomgangen med 133 meter var det noe sterkere enn ren hoppkraft som rørte ved tilskuerne.

Hoppene var i ypperste klasse. Og de var dedikert til kreftrammede Bjørn Einar Romøren.

«Stay Strong Bjørn» sto det med rosa skrift på hoppguttas høyre overarm.

I en sofa på sykehuset hjemme i Norge, sittende under et pledd han har fått i gave og en stor Ole Brumm bamse ved siden av seg, fulgte den tidligere hoppstjernen med på hoppuka sammen med TV 2. Han har selv vært på pallen i Innsbruck.

Og da Forfang holdt hånden opp til overarmen og kameraene zoomet inn på hva som sto skrevet, klarte ikke Romøren å holde tårene tilbake.

– Se der ja. Fått egen reklame på hoppdressen. Det var ikke dårlig, sier Romøren med et smil og blanke øyne før stemmen brister.

– Jeg får mye støtte.

Han gnir seg i det høyre øyet. Munnvikene skjelver.

Men smilet er ikke langt unna.

Hyllesten fra hoppgutta.
Hyllesten fra hoppgutta. Foto: Matthias Schrader

– Det hadde vært noe annet om han hadde hoppet 112 meter og kom med den greien der. Så det var bra han hoppet langt, sier 38-åringen med et lurt smil.

– Jeg synes det er sterkt. Jeg hadde ikke peiling på at de skulle gjøre det. De tok meg på sengen der.

Romøren forteller om hvor overveldende det har vært med all støtte som har kommet etter sykdommen ble kjent. Ikke bare fra hoppfamilien, som han kaller dem, men fra mennesker han ikke kjenner.

– Det har vært mye annen støtte fra folk du ikke tenker på følger med og har fått det med seg i det hele tatt. Det ble jo slått større opp enn jeg hadde trodd, sånn sett, sier han ærlig.

Bjørn Einar Romøre følger hoppuka fra sykehuset. Foto: TV 2
Bjørn Einar Romøre følger hoppuka fra sykehuset. Foto: TV 2

Romøren tenker seg litt om og prøver å sette ord på følelsene.

– Jeg har aldri vært i tvil om at jeg skal komme meg greit igjennom dette. Men å få omtanke er litt rart, egentlig.

Selv om det er emosjonelt å snakke om all støtten, sitter humoren løst. Selv når han tørker vekk noen tårer som er kommet halvveis ned på kinnet.

– Vi er jo blitt sånn grinelag, vi. Trenerne griner, utøverne griner og nå sitter pokker meg markedssjefen og griner på TV også. Jeg har skjønt at dette er «down hill, all the way», sier han spøkefullt og lener seg tilbake i sofaen så Ole Brumm kommer tilbake i kamerabildet.

All støtten har fått fram en litt ny side av Romøren.

– Kona hadde aldri sett meg grine før. Nå griner jeg jo hele tiden. Det er helt jævlig. Følelsesopplegget er nok noe i ulage i dette styret her, sier han og rister litt oppgitt på hodet.

– Når det dukker opp plakater i Russland så skjønner du at det er folk som har fulgt med. Fansen er der og det er genuint. Det er utrolig stort og koselig, fortsetter han.

Romøren forteller at han holder kontakten med de kvinnelige og mannlige skihopperne, selv om han ikke kan være rundt dem så mye han hadde ønsket. Det har ikke passet med behandlingen av sykdommen.

– Jeg vet hvor jeg har dem. Det skal selvfølgelig bli morsomt å komme tilbake igjen i form til det. Nå er jeg bare happy med at de gjør TV-underholdningen litt mer spennende enn bare Netflix, liksom.

For alt på Netflix er sett. Bøker gjør ham trøtt. Så at han nå kan gå fra realityprogrammer til idrett på TV gjør godt. Særlig når det er sesong for idretten i hans hjerte.

– Spesielt når guttene startet som de gjorde, og jentene startet som de gjorde, er det utrolig spennende å følge med. Jeg synes de er flinke, sier 38-åringen stolt.

Lik TV 2 Sporten på Facebook