#

2SITERT

En unik mulighet for Norge

VM-TRAPPEN: Tradisjonen tro tegner Thorir Hergeirsson opp trappen som går fra VM-start til finale.
VM-TRAPPEN: Tradisjonen tro tegner Thorir Hergeirsson opp trappen som går fra VM-start til finale. Foto: Vidar Ruud
Stjernene glimrer med sine fravær. Norge drar derfor til VM uten forventningspress. Det passer nok Thorir Hergeirsson utmerket. Og det kan likevel bli medalje.

Nora Mørk, Katrine Lunde, Veronica Kristiansen, Kari Aalvik Grimsbø, Amanda Kurtovic, Henny Reistad, Kjerstin Boge Solås og Vilde Mortensen Ingstad.

Det er en solid liste. I hvert fall de fem første kan sies å være blant det aller ypperste internasjonal kvinnehåndball har å by på av spillere.

Dette er altså dem Thorir Hergeirsson må klare seg uten i VM denne gangen.

Likevel klarer jeg ikke å fri meg fra at islendingen koser seg litt også.

For dette blir første gang siden han tok over som landslagssjef i 2009 at han drar til et mesterskap uten en klam hånd av forventningspress rundt halsen. Som etter beste evne har forsøkt å kvele alle hans forsøk på å ta bort presset fra jentene.

Hergeirsson har selv sett at hans gjentatte forsøk på å forklare at så godt som alle kamper er 50/50 til tider er blitt litt parodisk. Det viste han med å lage en parodi på seg selv sammen med datteren Maria Thorisdottir.

Selv om en kamp på forhånd har tre utfall; seier, uavgjort eller tap, så er det ikke 50/50 når Norge møter Cuba i lørdagens åpningskamp i VM, selv uten stjerneoktetten, som ser mesterskapet på tv. Det er en kamp Norge garantert vinner.

Ingen kan forvente gull av Norge denne gangen. Ikke uten Mørk, Kristiansen, Lunde og Grimsbø. Det er kanskje Norges beste spillere, i tillegg til Stine Bredal Oftedal og Heidi Løke.

Og det passer Hergeirsson som en dameball i en herrehånd. Null forventninger på forhånd, betyr ro fra alt mas om gull og pokaler. Det betyr en unik mulighet til å slå nedenfra i stedet for å skulle forsvare et favorittstempel.

Jeg gjetter på at vi kommer til å se en smilende og blid landslagssjef i Japan, som drar dårlige vitser med et glimt i øyet på pressekonferansene. For det er slik han vil ha det. Slippe å gå rundt å være redd for å svikte folkets forventninger. Slippe å måtte snakke ned eget lag for at fokus ikke skal gå bort fra arbeidsoppgaver og over på gullprat.

Men tro ikke at Norge er dratt til Japan uten krav til seg selv. Det er nok satt en målsetting internt i gruppen, og det overrasker meg veldig dersom den ikke er medalje. For det er fortsatt mye kvalitet i det norske laget. Nok kvalitet til at Norge fort står i en semifinale om et par uker.

Det er nemlig ikke bare Norge som er svekket i dette VM. Alle de store medaljekandidatene er uten sentrale spillere.

Frankrike må nok finne seg i å være den største favoritten. Men de regjerende verdens- og europamesterne er heller ikke fulltallige. Cleopatre Darleux og Laura Glauser har de siste årene gitt Amandine Leynaud solid kamp om plassen mellom stengene. Denne gangen må franskmennene sette sin lit til at Leynaud stenger målet alene.

I tillegg er Siraba Dembele, spilleren med nest flest landslagsmål for Frankrike (bak Veronique Pecqueux-Rolland) også ute.

Fraværende VM-stjerner

Brasil - Gomes, Quintino
Danmark - Tranborg
Frankrike - Dembele, Darleux, Glauser
Montenegro - Pavicevic
Nederland - Groot
Norge- Mørk, Kristiansen, Lunde, Grimsbø, Kurtovic, Reistad, Solås, Ingstad
Romania - Buceschi, Bazaliu, Bucur, Laslo
Russland - Skorobogatsjenko, Ilina, Dmitrieva, Nikitina, Tazhenova, Petrova
Serbia - Lekic, Krpez Slezak
Spania - Martin
Sverige - Jacobsen, Bundsen, Gustin
Tyskland - Smits
Ungarn - Planeta

Russland kommer til Japan uten Daria Dmitrieva, Maya Petrova, Jekaterina Ilina og Antonina Skorobogatsjenko.

Anna Vyakhireva får ha meg unnskyldt, men i mine øyne er Dmitrieva Russlands både beste og viktigste spiller. Og Ambros Martin kommer til å merke savnet av henne.

Martin har også valgt å dra til Japan med Jaroslava Frolova som eneste ordentlige playmaker. Han har et vell av venstrebacker med seg, men ingen av dem peker seg ut til å kunne avlaste Frolova med å styre spillet.

Nederland har to strake bronsemedaljer i VM og EM, men nå må de klare seg uten eneren Nycke Groot.

Det betyr at de oransje nå må dra enda større veksler på Lois Abbingh og Estavana Polman, og tidligere har de ikke fått samme flyt når disse to har slåss om å skyte flest ganger i kampene.

På benken er Helle Thomsen byttet ut med franske Emmanuel Mayonnade. Mayonnade har hatt eventyrlig suksess med Metz. Nå blir det spennende å se om han kan løfte Nederland helt til topps i et mesterskap.

Men ingen av de andre nasjonene kunne vært uten åtte sentrale spillere og likevel være i medaljekampen. Det kan Norge.

For nå får Hergeirsson høste av at man har hatt en rød tråd fra yngste landslag, opp via rekruttlandslaget og til A-landslaget.

Spillerne som nå kommer inn er oppfostret i Hergeirssons spillefilosofi, så de kjenner rollene sine når de nå trer inn i sentrale posisjoner i VM. Jeg hadde to jenter med på den første samlingen for det nye 2004-landslaget. Og allerede der startet jobben med å implementere Hergeirssons filosofi.

Om Norge nå mangler flere av sine antatt beste angrepsspillere, så slipper Hergeirsson unna en del hodebry. For nå trenger han ikke bruke mye tid og krefter på å finne løsninger slik at han kan få brukt sine beste angrepsspillere uten å svekke forsvaret for mye.

Norge blir helt klart svakere offensivt, men defensivt blir det tryggere. Og da kommer en gammel norsk førjulstradisjon frem i lyset igjen. Nemlig solid forsvarsspill etterfulgt av lynhurtige kontringer. Får man til det, så trenger man ikke spille etablert angrep i verdensklasse for å ta medalje i VM.

Silje Solberg blir Norges viktigste spiller i dette VM. Skal det bli medalje, så må målvaktsspillet være i ypperste verdensklasse. Helt der er ikke andrevalget Andrea Austmo Pedersen ennå. Austmo Pedersen kan avlaste Solberg innledningsvis i kampene mot Cuba, Slovenia og Angola, men Solberg er nøkkelen til norsk VM-suksess.

Stine Bredal Oftedal må også ta sin tunge bør på skuldrene. Hun er nå den eneste bakspilleren Norge har i verdensklasse, og vil nok få ekstra mye oppmerksomhet fra motstanderne.

Men man vil kunne stille opp med et vel så godt forsvar som de siste årene, og med Camilla Herrem, Silje Solberg, Malin Aune og Marit Røsberg Jacobsen klare for å løpe kontringer fra start til mål, så ser jeg ikke bort fra at det kan bli både medalje og «Tore Tang» før jentene er tilbake i Norge.

Det hadde i så fall vært en stor triumf for Hergeirsson. Leder han dette norske laget til medalje, så er det et sterkt bevis for den bevisste jobben med å bygge opp bredde har vært rett vei å gå.

Som nevnt tidligere så er nok Frankrike de største favorittene, men noe i meg sier at jeg ikke tror at de franske jentene klarer å vinne tre strake mesterskap. Selv om de på papiret har det beste laget. Men som den rappkjeftede Sola-treneren Mika Nurmi sier: «Jeg har aldri sett papir spille».

Det blir også spennende å se om Nederland tar steg i riktig retning med ny trener, men uten sin beste og viktigste spiller.

Det blir trolig disse to Norge må kjempe med om en semifinaleplass, selv om både Danmark og Tyskland sikkert vil ha et ord med i laget.

På andre siden av tablået er Frankrike en klokkeklar semifinalist. Selv tror jeg Ungarn blir laget som slår følge med dem.

Kim Rasmussen har med seg et veldig spennende lag. Ungarerne har jobbet målbevisst med sine yngre landslag de siste årene, og har vunnet flere yngre mesterskap. Nå har Rasmussen med seg sju jenter som var med på å vinne junior-VM i fjor. Kombinert med et par veteraner, så kan magyarene bli veldig farlige.

Noemi Hafra tror jeg kan bli en av VMs største stjerner, men se også opp for Katrin Klujber og Dorottya Faluvegi på høyresiden. Dette er spillere som kan komme til å dominere internasjonal håndball i ti år fremover.

Men vi heier på jentene med godt humør, som kjemper med nebb og klør. De går for seier og ofrer alt de eier. Forhåpentlig blir de da belønnet med en medalje.

Svaret får vi 15. desember.

Norges kamper:

Lørdag 30. november: Kl. 12.30 Norge - Cuba
Mandag 2. desember: Kl. 12.30 Slovenia - Norge
Tirsdag 3. desember: Kl. 12.30 Norge - Serbia
Torsdag 5. desember: Kl. 12.30 Norge - Angola
Fredag 6. desember: Kl. 12.30 Nederland - Norge

Lik TV 2 Sporten på Facebook