Se Skavlan på TV 2 Sumo lørdag morgen og på TV 2 kl. 22.20 lørdag kveld.

Når håndballjentene møter Cuba i åpningskampen i VM, blir det uten Nora Mørk.

28-åringen, som ble kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller i 2018, er ute i flere måneder som følge av en korsbåndsskade i venstre kne.

Skaden er langt ifra Mørks første. Til sammen har hun måtte gå gjennom ni operasjoner i løpet av karrieren.

Selv har hun ingen forklaring på hvorfor hun har vært så skadeplaget.

– Det første jeg tenker er "hva er det jeg har gjort feil?". Men både fysioer og leger har ikke noe annet svar enn at det er uflaks.

Ofrer kroppen for noen år til

I «Skavlan» snakker Mørk åpent ut om skadeproblemene.

Til tross for flere operasjoner i begge knær er hun besatt av å komme seg tilbake på håndballbanen, om det så skulle gå på bekostning av helsen etter hun legger opp.

– Når jeg først har valgt denne idretten her, så følger det med konsekvenser. Så hvis jeg kan se tilbake på en karriere hvor jeg har vunnet alt og vært verdens beste håndballspiller, så er det verdt noen varige mén synes jeg.

– Så du ofrer kroppen for noen år til?

– Jaja, absolutt, konstaterer Mørk.

Ikke et alternativ å miste OL

Videre poengterer Skavlan at Mørk, til tross for hennes imponerende merittliste, aldri har vunnet OL.

Mørk legger ikke skjul på at et OL-gull er høyt på ønskelisten, og til neste år får hun muligheten til endelig å hente hjem den etterlengtede medaljen.

– Jeg blir frisk nok til å være med i OL. Det blir jeg.

– Hva hvis det ikke går?

– Det er ikke et alternativ en gang. Jeg nekter å sitte hjemme, konstaterer Mørk til stor applaus fra salen.

Føler seg ensom

Det er ikke bare det sportslige Mørk har savnet etter skaden. Hun har også slitt med å ha mistet en stor del av det sosiale livet hennes.

– Det er det som er det kjipe med lagidrett. Så fort du ikke er tilgjengelig for spill, så er det veldig tydelig at du er utenfor.

Mørk sier at håndball er hele livet hennes, og utbroderer om hvordan hun savner å være med laget på tur, trene med laget og løpe inn på kamp.

– Så det er ganske ensomt, når man er vant til å ha folk rundt seg hele tiden og trene med lagkameratene.