– Nå må Norges Skiforbund jobbe aktivt for å forebygge spiseproblematikk. Vi må tørre å kalle en spade for en spade.

Det sier Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges Idrettshøyskole. Hun er spesialist på ernæring, kosthold, spiseforstyrrelser og vektproblemer.

– Hver eneste dag så ringes det. Jeg får mailer fra fortvilte foreldre, trenere og jenter og gutter. Det handler om unge som har kommet i et svært vanskelig forhold til sin egen kropp, mat og vekt. De som drømmer om å prestere i langrenn, men som jeg må si, stakkars spiser seg vekk fra det fordi de velger feil vei, forteller hun.

Hun mener det er for liten åpenhet rundt temaet.

– Jeg opplever dessverre fremdeles at det er vanskelig for mange å snakke om at en utøver har fått i seg for lite energi over tid. Dette fordi alle vet at det i verste tilfelle kan lede til en spiseforstyrrelse. I flere idretter benekter ledere at det forekommer eller at det er en bare «er en utfordring», sier Sundgot-Borgen.

Fordeler skyld

– Når utøvere etter karrièren, eller når de har blitt friske forteller om sine spiseforstyrrelser, så er det få særidretter som benekter fenomenet spiseforstyrrelser. Men de fortsetter å unngå det som tema. Noe av grunnen er antagelig at folk raskt begynner å skulle fordele skyld. Det er det lite konstruktivt å bruke energi på, mener Sundgot-Borgen

Hun understreker at når det gjelder topputøvere så er det sentralt å gjøre utøverne så selvstendige som mulige.

– Og her inngår også den delen som går på å ivareta egen helse og optimalisere for prestasjon. Vi at støtteapparatene legger ned mye arbeide for å tilrettelegge for dette. Så svikter dette av og til. Da er det helt avgjørende at man evaluerer og analyserer for å finne ut hva skal til for at dette ikke skal skje igjen - og når tiltakene må iverksettes, sier Sundgot-Borgen.

– Generelt vil jeg si at her må en kontinuerlig jobbe med kulturen – også der det er normalt å spise nok i forhold til det en bruker. Det er en ukultur som ikke hører hjemme i idretten når noen har restriktive spisevaner - og det er ekstremt smittsomt.

Åpenhet

Skal forholdene bli bedre er åpenhet nøkkelordet, ifølge Sundgot-Borgen.

– Kontinuerlig bevisstgjøring av den enkelte utøver for å forsikre de om at energi og næringsinntak er tilstrekkelig, samt praktisk tilrettelegging og oppfølging fra støtteapparatet. Så kreves det en helt annen åpenhetskultur enn tilfellet er i dag – både innad i miljøene og utad, slik at den som begynner å redusere inntak kan diskutere dette med de viktige rundt seg og raskt bli veiledet for å korrigere i riktig retning.