Se storslalåm fra Sölden på TV 2 og Sumo fra kl. 09.45 lørdag (kvinner) og søndag (herrer).

Rasmus Windingstad (25) fikk sitt gjennombrudd på tampen av forrige sesong. I storslalåm-rennet i Kranjska Gora kunne han juble for andreplass, kun slått av Henrik Kristoffersen.

– Det var helt fantastisk, det var kjempemoro. Jeg har jo slitt i mange år, og jobbet ganske hardt hvert år egentlig. Det er mye tilfeldigheter i denne idretten her. Det er en ekstrem teknisk idrett, som krever mye, at mange ting faller på plass på riktig tidspunkt. Når ting faller på plass, kommer fort resultatene og da baller det tydeligvis litt på seg. Det gjorde det i alle fall for meg i fjor. Det var dritmorsomt, det er jobben min og jeg elsker å stå på ski, det er kjempemoro å få være med laget og utvikle oss sammen. Når man får det til på egenhånd er det en ekstra boost, sier han til TV 2.

– Har vært hos psykolog

Men suksessen har ikke bare vært enkelt å takle for alpinisten. Etter sesongslutt fikk han en reaksjon.

– I år, spesielt på slutten av sesongen, var det ekstremt mye. Resultater, laguttak, nye trener, Henrik og veldig mye publisitet hele tiden. Så kom sommeren, og jeg er fortsatt ingen stor stjerne som blir fulgt gjennom hele sommeren, så jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk nesten en abstinensgreie der jeg nesten ble deprimert. Jeg kjente ikke helt igjen meg selv, så denne sommeren har vært spesiell på mange måter, sier Windingstad.

25-åringen måtte ha profesjonell hjelp for å samle tankene.

– Det gikk inn på meg, jeg har vært hos psykolog og hele pakka. Jeg var ganske langt nede en periode. Det kom nok mer av at jeg ikke helt skjønte hva det var, og så tror jeg at jeg fikk litt hjelp til å innse at jeg har definert meg selv litt for mye basert på resultater, forklarer han.

– Kjennes bra ut nå

Windingstad har alt vært opptatt av å konkurrere om det meste. Nå går han inn i sesongen med nye perspektiver.

– Jeg har ikke lyst til å være en person som er avhengig av å være god på noe, men jeg har vært det i mange år. Selv om jeg ikke har gjort det bra i renn, har jeg kanskje vært rask på trening eller sjukt flinkt når jeg har klatret med kompiser. Et eller annet som jeg kunne si «det er jeg best på».

– Så var jeg plutselig god på ski, og da vil jeg ikke være avhengig av å måtte konkurrere i alt annet jeg holder på med. Du vil beholde det lille konkurranseinstinktet og ha det i renn. Da er det slitsomt å bruke det opp. «Nå skal vi spille golf, da må jeg være best. Nå skal jeg klatre, da må jeg være best. Nå skal jeg lage mat, da må jeg være best.» Fillting. Jeg ble så sliten av det, men jeg kom meg ut av det og det kjennes ganske bra ut nå, sier alpinisten.