Da TV 2 møter Warholm en knapp time etter gulløpet på 400 meter hekk, var han nærmest i lykkerus.

Han kaller det å forsvare VM-gullet som «det sjukeste.»

– I fjor var det ekstremt få som trodde på det. Marginene spiller inn, noen blir skadet (Abderrahman Samba, journ. anm.), men vi har faktisk puttet ned en innsats, sier Warholm til TV 2.

– Vi har flyttet nivået, vi er den nest raskeste 400 meter hekken og nå har vi to VM-titler, fortsetter han.

– Steike galen i hodet

Sunnmøringen bruker konsekvent ordet «vi.» Han sikter til treneren.

– Jeg fortsetter å ta opp Leif Olav Alnes. Han er en sjuking. Det dere ser i media om Leif, beskriver ikke halvparten av hvor steike galen i hodet den fyren er. Han er spinnvill, sier en svært entusiastisk Warholm.

Den doble verdensmesteren mener det positivt.

– Han er en nerd. Han er en analytiker, men samtidig begavet med sosiale egenskaper. Han jobber på. Vi bare durer på hver forbanna dag, roser han.

23-åringen røper så hva de to sa til hverandre før gulløpet: «Bare gå ut der og gjør det for oss. Vi jobber så steike hardt. Det er ingen som jobber hardere, tenk på det på slutten når det er så steike smertefullt», sa Alnes.

Leif Olav Alnes.
Leif Olav Alnes. Foto: Lise Åserud

«Jeg kommer til å springe så fort, og springe så hardt, at jeg tror jeg kommer til å dø. Og hvis jeg dør, så dør jeg lykkelig. Du skal ikke kjenne på noen skyldfølelse», var Warholms beskjed til treneren.

– Ikke mange som ham

TV 2 møtte Alnes på tribunen rett etter løpet.

– Han er en utrolig fyr. Jeg føler meg veldig privilegert som får jobbe med en sånn fyr, er det første treneren sier.

Warholm legger ikke skjul på at følelsene er gjensidige – og vel så det.

– Jeg er nok mer heldig. Jeg tror det finnes mange utøvere som er mer talentfulle enn meg, men det finnes ikke mange trenere som ham. Det er bare så fantastisk at våre veier krysset, sier Warholm.

Alnes understreker at det ligger utrolig mange timer bak, samt en enorm dedikasjon. Til tross for at eleven nettopp hadde vunnet sitt andre VM-gull, var han noe lavmælt på tribunen.

– Du er flink til å holde masken?

– Jeg er veldig glad også. Men det er som jeg sier: Vi driver med noe relativt uviktig. Vi kurerer ikke kreft eller noe sånt. Men for oss er det kjempeviktig. Men du må også skjønne at det bare er kappløping. Det er ikke så farlig å gjøre det dårlig, og da er det lettere å gjøre det bra, svarer Alnes.

– Så det å ufarliggjøre den følelsen gjør at han også blir en vinner?

– Ja, du kan kose deg litt mer. Nedturen blir ikke så stor. Vi prøver ikke å være redde for å bli slått. Men det er mye morsommere å gjøre det bra enn å gjøre det dårlig. Vi har prøvd begge deler, påpeker han.