Har brukt trening som terapi etter lagkameratens død

Carl Fredrik Hagen stiller forberedt til Vuelta a España, til tross for at lagkamerat og venn Björg Lambrecht døde for mindre enn tre uker siden.

Se Vuelta a España på TV 2s plattformer hver dag de neste tre. Første etappe ser du lørdag fra 18:45 på TV 2 Sport 1

– Det er fryktelig tøft. Det er noe du ikke kan være forberedt på. Og noe du aldri tenker kan skje deg. Og spesielt når jeg var den siste som pratet med ham. Jeg har fortsatt bildet av at han krasjer i hodet mitt. Det er ikke noe du har lyst til å oppleve. Det er forferdelig. Fortsatt er det litt uvirkelig at det skjedde. Han hadde så uflaks som det går an å ha. Det er bare fryktelig, fryktelig trist.

Det sier Carl Fredrik Hagen om tragedien som inntraff i Polen rundt tidligere denne måneden.

Lagkamerat Björg Lambrecht krasjet, pådro seg indre blødninger og døde av hjertestans 22 år gammel.

– Vi hadde mange planer sammen

Oppladningen til det som blir Hagens første Grand Tour har med andre ord vært helt annerledes enn det noen kunne ha sett for seg, men Lotto Soudal-rytteren har brukt treningen til å komme seg gjennom sorgen.

– For meg så har treningen blitt terapi. Jeg syntes det var verre ikke å trene. Jeg hadde én hviledag, og det var kanskje den verste dagen jeg hadde. Så for meg har det vært veldig godt å sitte på sykkelen, og jeg har spurt treneren min flere ganger om jeg kan få flere timer, for jeg har bare hatt lyst til å sykle. Det har vært deilig å bare la tankene rulle. På sykkelen er jeg trygg og i mitt rette element, og det var det Björg også likte å gjøre. Når jeg er på sykkelen er jeg veldig, veldig fokusert. Og det gjelder også i ritt. Jeg sitter aldri og tuller for mye, blir ufokusert eller tenker på andre ting i ritt. Jeg er veldig fokusert på det jeg driver med. For jeg vet at det også innebærer en stor risiko. Så det gjør at tankene dine heller ikke flyr alle andre steder. Men de første dagene etter Polen var tøffe, det var de, sier han.

– Vi vet at dere også ble gode venner før han døde. Hvor tette ble dere?

– Vi har de siste månedene blitt veldig godt kjent. Vi har kjørt alle løp sammen og vært på samlinger sammen siden Tour of Norway. Vi har tilbrakt nærmere seks uker sammen siden mai. Vi pratet på Snapchat, WhatsApp og sånt mellom samlingene. Tulla litt med hverandre. Spurte hvordan det gikk. Jeg tullet litt med ham og sa at han måtte bli med til hytta på Sjusjøen og sykle bakker der neste år. Vi hadde planer om å kjøre mange løp sammen, for vi utfylte hverandre på en bra måte. Jeg er mer seig, og han er mer eksplosiv. Selv om han viste i Dauphiné at han kan klatre bra i lange bakker også (hvor han ble nummer 12 sammenlagt, journ. anm.). Vi hadde et fint samarbeid. Jeg kunne hjelpe ham og så kunne han spurte, eller eventuelt at jeg kunne kjøre mer aggressivt underveis. Vi hadde mange planer sammen. Det er bare veldig trist at vi ikke har det lenger.

Fikk gave av Lambrecht i Dauphiné

Lotto Soudal-rytterne sykler nå rundt med svarte armbånd for å hedre sin avdøde lagkamerat, og laget har også funnet en annen, og litt mer uvanlig, måte å hedre Lambrecht på.

I Vueltaen, et ritt Lambrecht egentlig skulle ha syklet, vil nemlig laget ha med seg en stor pappfigur av ham.

– Björg skal være i papp, og han er med oss i hele rittet. Figuren er faktisk i så å si identisk høyde og kroppsfasong. Så vi har ham med oss. Vi har bilder av ham i bussen og vi har ham i tankene våre. Han vil vi aldri glemme, forteller Hagen.

– Hvordan er stemningen i laget nå?

– Det går riktig vei. Nå er det veldig god stemning i laget. Vi savner Björg og han vil alltid være med oss, men stemningen er en helt annen nå enn den var i Polen. Jeg tror det gjorde godt for de som var i støtteapparatet i Polen å komme seg hjem, være med familie og barn, tenke på andre ting og få det litt på avstand. De første dagene og den første uka er ofte veldig, veldig tunge. Og så finner du ofte en plass til det etter hvert. Det er jo ikke noe man kan rømme fra. Det har skjedd, og du kommer ikke unna det. Så du er nødt til å angripe det på en måte som gjør at du kan håndtere det i fremtiden. De fleste i støtteapparatet her var også i Polen. Så vi er mange som ser hverandre igjen her. Og det synes jeg var godt, for vi fikk et spesielt samhold i Polen når det skjedde. Så det å møtes igjen nåaaa og kunne gi hverandre en klem og støtte hverandre her, det betyr mye.

– Hvordan vil du beskrive ham som person?

– Han var en ekstremt sprudlende og alltid positiv gutt. Han var veldig takknemlig når jeg hjalp ham. Og det satte jeg veldig stor pris på. Han var ekstremt takknemlig. Et eksempel på det var etter etappen til Mont Ventoux i Critérium du Dauphiné. Der sikret han seg den hvite ungdomstrøyen. På podiet fikk han et årskort på skianlegget der. Dagen etterpå spurte han meg på bussen om jeg står på ski. «Ja, jeg står litt på ski, det gjør jeg», sa jeg. «OK, jeg står ikke på ski, så du skal få en gave av meg som takk for hjelpen». Og så ga han meg sesongkortet han hadde vunnet. Bare det å gjøre det, å tenke den tanken, sier mye om hvordan han var som person. Aldri høy på seg selv. Han var en veldig fin fyr.

Lik TV 2 Sporten på Facebook