Ønsker miljøvennlig kunstgress. Føler seg motarbeidet av NFF

Klubber fortviler over at Norges Fotballforbund prøver å stoppe kunstgressbaner uten gummigranulat.

– Vi valgte bort gummigranulat da vi bygget ny bane for ett år siden. Etter at vi tok dét valget, har NFF kommet med skremselspropaganda som ikke stemmer, blant annet om at spillerne får skrubbsår ved å velge denne løsningen, forteller nestleder/prosjektansvarlig Ole-Petter Westheim i Råde IL.

Klubben er med i et kunstgress-prosjekt kalt KG2021, og var en av de første som bygget en 11-er bane uten gummigranulat.

Liker det ikke

Banen er fylt med sand, og kunstgresset har flere gress-strå enn vanlig, samt at noen av stråene er litt krøllet.

Råde IL har lagt kunstgress uten granulat.
Råde IL har lagt kunstgress uten granulat.

Banen ble sertifisert etter alle de fem kriteriene som inngår i såkalt Nordisk Norm.

– NFF har gitt klart uttrykk for at de ikke liker at vi lager kunstgressbaner uten gummigranulat, sier Westheim.

– Hva har forbundet sagt eller gjort?

– Blant annet holdt foredrag der vår bane har blitt trukket frem med et negativt fortegn. Det har også blitt sendt ut informasjon og feil-informasjon til andre. Uten å snakke med oss.

Klubben og leverandøren hevder også at NFF har vært på banen og gjort såkalt felt-testing, uten klubbens samtykke.

– Kunstgress uten granulat fra bildekk er fremtiden. Dette er et pilot prosjekt og må få ”gått seg til” før det felles en dom over denne type baner, sier Westheim.

Store motstandere

Flatås IL i Trondheim kan fortelle en lignende historie.

– Vi ønsker å sette miljøet og helsa til ungene våre først. NFF kunne ha støttet oss, men de har dessverre vært motstandere. Jeg skulle ønske de kunne ha kommet med innspill, isteden dømte de hele prosjektet før det kom i gang, sier driftsansvarlig John-Tore Dreier.

Kunstgressgrafikk av en vanlig kunstgressbane med gummigranulat.
Kunstgressgrafikk av en vanlig kunstgressbane med gummigranulat. Foto: TV 2

Også Flatås IL har opplevd at NFF har uttalt seg negativt om banen til andre, uten å ta kontakt med de som har ledet prosjektet eller drifter banen.

– Er det noen grunn til at NFF ikke skal være positive?

– Det må nesten NFF svare på selv. Jeg mener dette er mulighet til å finne gode løsninger for framtiden, sier Dreier.

Han understreker at de er kjent med at de tyngste seniorspillerne har gitt tilbakemelding om at de synes gresset er for glatt og hardt, og derfor har flyttet sine kamper og treninger til andre baner.

– Hvis noen er negative, får de lett med seg andre. Vi er i en læringsfase, både med tanke på hvilke sko som passer best til banen, samt at kunstgressleverandøren er med og utvikler banen videre etter innspill fra brukerne.

– Gummigranulat mest miljøvennlig

– Hvis en klubb legger et nytt type kunstgress som ingen har erfaring med før, så må de være forberedt på at dette ikke nødvendigvis er en suksess. Om en leverandør sier de har et miljøvennlig kunstgress, er det ikke bare til å si at dette er kjempebra og at dette er fremtiden. Man må kunne se kritisk også på miljøvennlige løsninger, sier Ole Myhrvold som er anleggssjef i Norges Fotballforbund.

– Hvorfor har dere kritisert kunstgressvalg som har vært miljørettet, uten å snakke med klubben?

Anleggssjef i NFF, Ole Myhrvold, mener at gummigranuat er det mest miljøvennlige valget.
Anleggssjef i NFF, Ole Myhrvold, mener at gummigranuat er det mest miljøvennlige valget.

– Nei, det kan jeg ikke skjønne. Hvis vi går rundt og sier noe slik, er det generelt knyttet til en type kunstgress, eller så har vi snakket med de som har kontakt med klubben.

– Noen av klubbene er fortvilet over at dere ikke har hatt dialog med dem?

– Det skjønner jeg ikke. De er mer enn velkomne til å ha dialog med oss hvis de føler det slik.

– Hvilke miljøvennlige løsninger kan dere gå god for i dag?

– Vi mener at per dags dato, er kunstgress med granulat fra oppmalte bildekk det mest miljøvennlige, det mest brukervennlige og det rimeligste.

– Ingen respekt for miljøproblemet

Dette svaret skjønner Bjørn Aas, som er leder av kunstgressprosjektet KG2021, lite av.

– Vi ser ingen faglige begrunnelser for dette. NFF har ingen respekt for at gummigranulat representerer et miljøproblem, og vil kun opprettholde status quo. Banen til Flatås IL består alle testkrav som NFF har definert for denne type bane, med god margin, sier Aas, som til vanlig er ansatt på Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU.

Han har opparbeidet seg betydelig kunnskap om kunstgressbaner gjennom prosjektet, og ser ingen begrunnelse for ikke å velge en løsning uten oppmalte bildekk.

– Når EU vil forby gummigranulat fra 2022 er det ingen grunn til å vente med å introdusere nye løsninger, og det er vel bedre å investere i produktutvikling enn å bruke penger på noe som snart forsvinner fra markedet? spør Aas.

Prosjektet vil sette av mer ressurser til å snakke med brukere som mener slike banedekker er ulikt det de er vant til. Derfor setter de i gang en egen forskningsaktivitet på dette til høsten.

– Vi savner en diskusjon om spill-egenskaper for breddefotball og toppfotball. For de 1650 banene som brukes til barne- og breddeidrett, er det ingen mening i at det skal pålegges å bruke gummigranulat, sier Aas.

– Viser null forståelse

Da Østfold Fylkeskommune i fjor vedtok at det ikke gis spillemidler til kunstgressprosjekter som bruker gummigranulat, fikk de klar beskjed fra fotballforbundet om at dette ikke er noe politikerne skal legge seg opp i.

– Anleggssjef i NFF mener dette er krise for fotballforbundet, og viser null forståelse miljøutfordringer som vi må løse lokalt. Når NFF er sinna på oss, så vil de ikke se at det er et mangfold av andre muligheter, forteller Andreas Lervik, leder for kultur- og næringskomiteén i Østfold Fylkeskommune.

Han understreker at det er tilbudet til bredden som er det store spørsmålet.

Andreas Lervik (AP) og Østfold Fylkeskommune gir ikke spillemidler til baner med gummigranulat.
Andreas Lervik (AP) og Østfold Fylkeskommune gir ikke spillemidler til baner med gummigranulat.

– Hva toppklubbene velger å gjøre, er en annen del av diskusjonen. Det er på banene der breddefotballen spilles at vi ikke har kontroll på gummigranulatet.

Lervik erkjenner at det er et tidlig stadium i markedet, og mener det er derfor det må stimuleres til utvikling ved å tvinge frem andre løsninger.

– Dette er samfunnsutvikling og det ansvaret hadde jeg håpet fotballforbundet var med å ta i litt større grad enn hva de gjør nå, sier AP-politikeren.

– I Østfold vil vi ta bedre miljøvalg. Da kan NFF mene hva de vil, det er vi politikere som tar valget. Fremtiden er null aksept for gummigranulat og ja til andre typer innfyll i kunstgressbaner.

Granulat av bildekk vil forsvinne

Etter at EU sendte høringsforslaget om forbud mot mikroplast, har diskusjonen gått høylytt om hva som vil skje med gummikulene i kunstgressbaner.

Høringsfristen er i september, og trolig vil det bli et forbud som blir gjeldende fra 2022.

Samtidig sendte Miljødirektoratet før sommeren ut forslag til regelverk for å begrense at gummikulene forsvinner fra banene.

– Innfyll av granulat vil gradvis forsvinne. Det vil bli utkonkurrert når det dukker opp bedre alternativer, sier Ola By Rise, kommunaldirektør for kultur og næring i Trondheim kommune.

Han har vært en pådriver for at kommunen skal finne gode løsninger uten granulat i kunstgress.

– Vi har jobbet etter to spor, det ene er å begrense utslippet av granulat fra de banene som har det allerede. Det andre er å være med å være nysgjerrig på nye måter å lage kunstgress på.

Han viser til Flatås IL sin bane, og mener det er positivt at det prøves ut nye løsninger.

– Det er klart at vi kan ikke fortsette å slippe ut granulat slik som vi har gjort fram til nå. Den krigen må nok utkjempes på flere fronter. Framtida er granulatfri, men det er nok en del år frem i tid og det må jobbes for å utvikles gode teknologiske løsninger.