I mange fotballag er det vanlig å ha en botekasse for små og store interne regelbrudd.

Feil bekledning, manglende utstyr, forsentkomming og ulovlig telefonbruk er ofte gjengangere på lister over ting som straffes internt.

Lenge har det også vært slik på landslaget, men i VM hersker det fullstendig anarki.

– Vi har en botekasse, men det har forsvunnet litt fordi Isabell (Herlovsen) har vært litt slapp på jobb. Det finnes, men det er ikke så mye penger som kommer inn. Hun påtok seg det ansvaret sammen med Frida Maanum, men jeg vet ikke helt hva som har skjedd, sier Caroline Graham Hansen.

– Det har skeiet litt ut. Vi var ganske flinke i begynnelsen av året. Så har det skjedd noe, sier kaptein Maren Mjelde.

En av dem som nyter godt det ikke-eksisterende botesystemet er mesterskapsdebutanten Karina Sævik.

– Det går fint for min del. Da slipper jeg litt bøter. Isabell har vært litt slapp. Det er ikke så mange som har fått bøter. Hun burde kreve inn penger, men det er litt chill at hun ikke gjør det også, sier Kolbotn-spilleren.

– Hva ville du fått bøter for?

– I går glemte jeg både pulsbånd og akkreditering. Det hadde vært en bra dag for Isabell, men jeg vet ikke om hun har fått det med seg, smiler Sævik.

Graham Hansen forteller at listen over forbudte ting ikke er spesielt lang. Beløpene er heller ikke avskrekkende.

– Det er ikke så mange regelbrudd, så det kommer generelt inn lite penger. Det er luker på trening og tap i fire mot fire dagen før kamp. Det er henholdsvis 50 øre og 5 kroner. Det er mer symbolsk. Den største boten er 50 kroner. Vi er ikke styrtrike, så 50 kroner svir for en del her, ler Hansen.

Herlovsen innrømmer at hun ikke er motivert for jobben som pengeinnkrever.

– Jeg har egentlig ikke så mye å si til det. Vi hadde et botesystem i fjor, men jeg falt litt av den jobben. Jeg orket ikke å ha det ansvaret mer. De som har klaget på det kan overta rollen. Jeg hadde med meg Frida Maanum og Emilie Haavi, men følte at jeg måtte gjøre mye av jobben selv, sier Herlovsen syrlig.

De norske VM-spillerne har vært sammen i tre uker. Graham Hansen forteller at tiden har gått fort.

– Vi har vært flinke til å gjøre ting sammen. Vi har det gøy på tur sammen. Da blir man ikke lei av de samme ansiktene. Men da vi kom her i går var det mange som benyttet anledningen til å se familie, kjente og venner. Det var mange som ikke hadde sett dem på en stund. Det var mange som fikk en boost, sier Hansen.

De interne reglene er ikke hugget i stein. I stedet gjelder frihet under ansvar.

– Vi bruker fornuften. Vi ligger ikke i solen dagen før kamp. Man må huske solkrem hvis man er ute i solen. Maks 20 minutter. På kampdag er det «no go». Man kan gå seg en tur, men ikke sitte i solen. Det er ikke forbudt å gå på standen for å ta seg et bad, men det er ikke et sjakktrekk å ligge på stranden dagen før kamp, sier Graham Hansen.