De spilte for Norge i fjor - nå har tre av dem debutert for andre nasjoner

– Ønsker ikke å gå inn i en budrunde om spillere, sier NFF.

En septemberdag i Oslo i 2018: Miran Kuci (16) sitter på en benk utenfor leiligheten på Tveita i Oslo.

– Jeg tror aldri jeg har stresset så mye før, sier han.

Han stirrer konstant ned i mobilen. Det norske landslagsuttaket for G15-kampene mot Sverige er rett rundt hjørnet. Kuci var inne i den første troppen, ute til den neste. Nå trommer han fingrene stresset på benken mens han oppdaterer siden, igjen og igjen.

Til slutt skrur han av mobilen.

– Jeg blir gal av å se på den, sier han.

Men tålmodigheten varer ikke lenger. Snart lyser det fra displayet igjen. Og så er plutselig uttaket der.

Miran Kuci sukker.

– Jeg ble ikke tatt med. Andre jobber kanskje hardere enn meg. Jeg skulle veldig gjerne vært der, sier han.

Et drøyt halvår fram i tid er Miran inne i landslagsvarmen igjen. Men denne gangen er det ikke for Norge, men for Kosovo. To av Mirans lagkamerater fra den norske G15-troppen har også funnet seg andre landslag.

Bytter landslag oftere
Den ene er Bærum-gutten Eliot Llullaku, som i likhet med Kuci er tatt ut på G16-landslaget til Kosovo. Den andre er Christos Zafeiros, som nå spiller for Hellas.

Samtlige er å finne i TV 2-serien «Våre neste menn», der man følger noen av morgendagens helter fra innsiden.

Men nå har altså tre av dem byttet landslag. Ikke nødvendigvis for alltid, de kan fortsatt velge å spille for Norge igjen om de skulle bli tatt ut, men i NFF har de merket seg trenden.

Fra før er etablerte navn som Valon Berisha og Bersant Celina tapt til Kosovo.

– Dette er et tema vi snakker om stadig oftere, og en type problematikk som vi møter igjen og igjen. Det er et økende antall spillere som kan spille for to land, sier Truls Dæhli.

Han er seksjonsleder for aldersbestemte landslag i forbundet.

– Er det blitt et problem i NFF?

– Jeg vet ikke om vi skal kalle det et problem. Vi registrerer bare at det er et økende antall tilfeller. Det må vi forholde oss til, for det er ikke noe vi har vært veldig mye borti tidligere, sier Dæhli.

Llullaku og Kuci spilte tre kamper for Kosovo G16 mot Latvia, Andorra og San Marino i april.

Begge markerte seg med viktige scoringer. Llullaku, som til daglig spiller for Bærum SK, fikk æren av å score turneringens første mål mot Andorra.

– Det var deilig å komme i gang med et mål. Jeg hørte alle gutta skrike rundt meg, det var en fin følelse. Jeg ville bare hoppe og løpe til treneren, jeg ble så glad. Det skjedde mye i hodet mitt der og da, sier han.

Llullaku er født og oppvokst i Norge, men har foreldre fra Kosovo. På spørsmål om hvilket land han føler sterkest tilhørighet til, svarer han:

– Begge. Men mamma og papa er fra Kosovo, familien min er derfra, og jeg føler at de blir ekstra stolte av meg når jeg blir tatt ut der. Og da blir jeg glad selv.

– Hvis du i framtida er ønsket både av Norge og Kosovo: Hva velger du?

– Akkurat nå er det vanskelig å velge. Jeg er fortsatt ung. Akkurat nå tror jeg at jeg ville valgt Kosovo. Men jeg vet ikke hva som skjer om 4-5 år, svarer han.

Vil aldri gjøre unntak
Truls Dæhli i NFF sier de ikke har noen strategi eller taktikk for å påvirke talentene til å velge Norge.

– Der har vi en overordnet holdning. Vi ønsker ikke å gå inn i en type forhandling, budrunde eller kall det hva du vil, når det gjelder landslagsspillere. Vi ønsker spillere som vil spille for Norge, og som gjør valget selv.

– Hva synes du om at såpass mange som tre spillere fra fjorårets G15-landslag nå har byttet landslag?

– Fram til spillere har spilt en offisiell landskamp, det vil si kvalifiseringskamp, så står de fritt. I det øyeblikk de spiller en offisiell landskamp, må de søke om de ønsker å spile for en annen nasjon. Først da blir du bundet til masta, da har du gjort et valg. På samme måte som når du har spilt en offisiell A-landskamp.

– Men selv om dere vil unngå «budrunder»: Hva om det dukker opp en ny Martin Ødegaard, som også kan spille for en annen nasjon. Ville man da gjort en ekstra innsats likevel?

– Jeg håper egentlig ikke det. Når det gjelder landslag, synes jeg vi skal være ganske tydelige. Det er et valg du skal ta, og et ønske du skal ha. Det å overtale spillere, uansett hvem det måtte være, synes jeg ikke vi skal gjøre, sier Dæhli.

Eliot Llullaku forstår NFFs holdning godt. I likhet med Kuci ble han også vraket til dobbellandskampen mot Sverige på høsten, etter å ha vært med i fem kamper på våren.

– Kunne NFF gjort noe for å overbevise dere om å velge dem?

– Det er jeg ikke helt sikker på. Man vil alltid bli tatt ut, og føle at man har en trygg plass i troppen. Men jeg er ikke sur på dem for at jeg ikke ble tatt ut. Det er ikke sånn at jeg ikke ville kommet neste gang. Jeg blir like glad for å bli tatt ut begge steder. Det er bare den lille ekstra følelsen overfor Kosovo, sier han.

Lik TV 2 Sporten på Facebook