Hvor fort kan Jakob egentlig løpe?

For etter å ha smadret alt av alders- og juniorrekorder, vil det nesten være dumt ikke å tenke hvor langt han kan nå som senior.

Fortsatt er han junior. Men for første gang kommer vi i år til å se en Jakob Ingebrigtsen som har trent like mye, og kanskje mer enn sine eldre brødre.

Derfor er denne sesongen ekstra interessant. Fordi alt han har gjort på trening, og løpene i vinter, peker i samme retning. Det går bare fortere og fortere. På den rette stadion, på den riktige dagen, og med det riktige feltet – ja, da kommer det til å smelle.

I Norge har det å ta medaljer i mesterskap tradisjonelt sett hengt høyere enn alt. Men for de som løper, er rekorder (nesten) like viktig.

En løper glemmer aldri det løpet han, eller hun, setter personlige rekorder. Man husker hvert steg, nesten hvert eneste hjerteslag, og man jakter alltid på den perfekte følelsen av en kropp og et hode som fungerer optimalt sammen.

Slik er det også for Jakob Ingebrigtsen.

Selv om han vant to EM-gull i fjor, så henger nok løpet i Monaco der han satte sin personlige rekord på 1500 meter svært høyt på lista over hans største bragder så langt i karrieren.

Han fortalte meg også at 5000 meteren der han tok bronse under junior-VM i fjor, også var ett av løpene han var mest fornøyd med i fjor. Fordi han løste det helt fantastisk, og slo tilbake etter å ha ligget 40 meter bak de beste bare noen runder før mål.

Men det mest interessante er det som skal skje på 1500 meter i år. Filip Ingebrigtsen var to hundredeler fra å bryte den magiske 3.30-grensa i fjor. Den tipper jeg ryker i år. Og Jakob kan bli den første.

At en norsk 17-åring løper 3.31 på 1500 meter er i seg selv så drøyt at det nesten ikke er mulig å fatte.

For å sette det i perspektiv. I fjor forbedret han seg med åtte sekunder fra året før. Hvis han har samme framgang i år i antall sekunder, så vil han slå verdensrekorden med tre sekunder.

Han har «bare» fem sekunder ned til Hicham El Guerrouj og hans uslåelige rekord på 3.26,00.

Det høres enormt mye ut. Og det er det. Egentlig byr det meg i mot å legge så enorme forventninger over på en atten år gammel gutt fra Sandnes.

Men etter å ha fulgt familien tett siden Jakob var elleve år, så er det umulig å la være ikke å tro på at det er mulig. Jakob kan sette verdensrekord. Både på 1500 meter og 5000 meter.

For det første er talentet så ekstremt unikt. Og for det andre har pappa Gjert laget en plan der han har skyndte seg sakte fram mot målet om å bli verdens beste løper.

Og det viktigste av alt. Han har ikke fusket på veien. Jakob Ingebrigtsen er ikke blitt utbrent som mange kritikere hevdet han ville bli. Han er fortsatt topp motivert og ikke minst disiplinert. Han gjør jobben. Hver dag. Og han gjør den riktig. Ikke for mye, ikke for hardt. Men perfekt balansert. Å være vitne til Jakob som refser storebror Henrik for å kjøre for harde drag i høyden forteller meg en hel del. Gutten er moden. Og han vet hva som skal til for å bli best.

Det eneste jeg ser som taler mot at Jakob Ingebrigtsen ikke skal sette verdensrekord på 1500 meter, er at han ennå ikke har vist det man på fagspråket kaller skikkelige fartsressurser. Skal man løpe under verdensrekorden så nærmer man seg faretruende fort farta guttene løper sine 300 meters intervaller på. Det går unna.

Men samtidig:

Jakobs store styrke er sub-maksfarten, og hans unike evne til å tåle å løpe tett opp mot maks i runde etter runde. Selv om konkurrentene kanskje er litt raskere, så kan han male dem i stykker med sin enorme kondis og effektive løpeteknikk.

I vinter har det florert med artikler, blogger, og videoer over hele verden med mennesker som har latt seg fascinere av løpefantomet fra Sandnes.

Den mest ekstreme spådommen på hva Jakob Ingebrigtsen er kapabel til kommer fra bloggeren «Bluejay».

Han mener at Jakob i framtiden kan løpe 1500 meter på 3,21, en engelsk mil på 3,42, samt 5000 meter på et sted mellom 12,27-12,37. Med andre ord godt under dagens verdensrekorder.

Amerikaneren tar ikke dette fra løse lufta. Han har satt seg godt inn i statistikken på prestasjonene til både Jakob og tidligere storløpere. Og Bluejay mener at treningsprinsippene til Team Ingebrigtsen taler for at Jakob har mange år å utvikle seg på ennå. Nettopp fordi de har vært forsiktige, og løper mye «rolig» mengdetrening. Dette går igjen hos de fleste utøverne som har vært gode som juniorer, og senere satt verdensrekorder som senior. Det være seg mellomdistansestjerner fra både Afrika, Europa, og USA.

Jeg anbefaler virkelig de som er nerdete interessert å lese hele artikkelen til Blujay på denne lenka.

For selv om synsing aldri blir en eksakt vitenskap, så er løping egentlig veldig lett å kalkulere ut fra de parametrene som ligger der. De personlige rekordene danner utgangspunktet for hvor god man har vært. Så er det relativt enkelt å se om det er grunn til å tro om man har blitt bedre, eller har stagnert. Så ung som Jakob er, så er det fortsatt slik at man blir bedre bare man står opp av senga om morgenen. I alle fall hvis man trener riktig. Og det er det mye som tyder på at Jakob gjør.

Historien har lært meg at det også er lurt å lytte til Gjert. Han tar sjelden feil når han vurderer kapasiteten til guttene sine. Fordi han baserer det på data.

Det man gjør på trening viser veldig ofte hva kapasiteten er. Og når man løper fortere enn noen gang på trening, så er sjansen for at man løper raskere i konkurranse tilsvarende stor.

Så når Gjert sier at Jakob kan slå verdensrekorden på 1500 meter, så er det grunn til å tro på det.

Selv om Jakob hevder at Gjert sier mye dumt.

Det som ikke er dumt er om han faktisk greier det. Jeg kjenner jeg får frysninger bare av å tenke på det. Hvis han unngår skader og sykdom så er jeg sikker på at han greier det.

Det er bare å glede seg.