Supertalentet som kan bli Norges VM-joker

VIL TIL VM: Emilie Nautnes, her fra Algarve Cup tidligere i vinter. Foto: Fredrik Varfjell, Bildbyrån
VIL TIL VM: Emilie Nautnes, her fra Algarve Cup tidligere i vinter. Foto: Fredrik Varfjell, Bildbyrån
Emilie Nautnes (20) forteller om VM-drømmen, gjennombruddet og om overraskelsen da erkerivalen hentet fem av lagvenninnene foran årets sesong.

Emilie Nautnes har lenge vært kjent som et talent utenom det vanlige i norsk kvinnefotball. Allerede som 15-åring scoret hun på bestilling på nest øverste nivå. Etter halvannen sesong i 1. divisjon med Fortuna Ålesund, tok den daværende 16-åringen et vanskelig valg. Valget endte med at hun i 2015 flyttet til Bergen for å satse for fullt på fotballen.

– Det var ganske tøft. Jeg hadde ingen familie eller venner i Bergen. Jeg hadde valget mellom Trondheim, der jeg kunne bo med søstrene mine, men jeg følte at Arna-Bjørnar var riktig klubb. Det var et tøft valg, men jeg var skikkelig motivert til å ta et nytt steg, forteller Nautnes til TV 2.

Det ble mange nye opplevelser på kort tid for den ambisiøse spilleren.

– Det var uvant. Jeg hadde ikke laget mat selv eller noe sånt, vaske klær var også helt nytt. I tillegg var førsteklasse på videregående ganske hardt. Det ble en hard overgang. Men jeg fikk spille en del helt fra starten av, så det gikk ganske raskt oppover. Jeg fikk starte første kampen etter jeg kom.

Helt siden den gang har Nautnes vært en fast og viktig brikke på laget. Men det er ikke bare som spiller hun har utviklet seg.

– Jeg er blitt ganske moden. Man feiler mye i starten. Det er mye nye ting og det lærer man mye av. Jeg føler jeg er mye mer voksen nå.

– Det å handle inn mat var kanskje det verste. Det var skole til kl. 15, så rett på butikken og bære skolebaggen og mat hjem. Jeg handler en gang i uken nå. Jeg prøver å lære å handle på budsjett også, før var det ikke sånn. Jeg hadde ikke peiling på noe som helst, sier Nautnes med et smil.

Slutt på farens ekstrempendling
I Bergen ble fotballhverdagen helt annerledes enn hva hun var vant til. Under tiden i Fortuna Ålesund bodde hun fortsatt på Gossen, en øy i Aukra kommune. Det betød lange transportetapper fra og til trening og kamp.

– Jeg kunne ikke trene med Fortuna hver dag. Det ble mye pendling med to timer hver vei. Jeg var i Ålesund 3-4 ganger i uken. Jeg trente også litt med guttelaget hjemme, ellers så trente jeg på egenhånd med pappa.

Og pappa Geir Are skal nok ha en del av æren for at datteren nå er blant Norges aller mest spennende spillere på kvinnesiden.

– Pappa kjørte meg begge veier. Han jobbet i Molde. Jeg tok bussen hjemmefra til Molde og satt på med ham derfra. Han dro til Molde kl. 6 om morgenen og kom vel hjem til Gossen i ti-elleve-tiden på kvelden. Det var lange dager. Han fikk ikke tid til å trene eller noe sånt, men han har endret litt livsstil nå etter jeg dro, forteller angriperen.

Den overraskende spillerflukten
I Bergen har Nautnes fått muligheten til å trene vesentlig mer og satse for fullt. Og det har lønnet seg. Fra sin kantrolle i fjor scoret hun åtte mål og noterte seg med seks målgivende pasninger for et Arna-Bjørnar-lag som leverte en kruttsterk høst som endte med seriebronse – så vidt foran erkerivalen Sandviken.

Men like før jul skulle styrkeforholdet mellom de to rivalene brått endre seg. I løpet av få dager signerte Sandviken den ene AB-profilen etter den andre. Først gikk kapteinen Ingrid Stenevik, så toppscorer Maria Brochmann. Og like etter signerte også Amalie Eikeland, Lisa Naalsund og Cecilie R. Kvamme for samme klubb. Alle fem svært sentrale brikker for Arna-Bjørnar, og alle fem spillere som har vært med i den norske landslagstroppen.

Samtlige spillere var på utgående kontrakter, men det var likevel svært overraskende for mange, spesielt de gjenværende AB-spillerne.

– Vi fikk ikke vite noe på forhånd. Jeg satt med mobilen og plutselig tikket det inn meldinger på Facebook en etter en: «Hei, vi har lyst på nye utfordringer og vi går til Sandviken.». Alle andre på laget skrev bare: «Hva er det som skjer nå?». Vi ble ganske overrasket.

– Ingrid Stenevik visste vi om på forhånd da hun informerte en god stund i forveien, men alle de andre var mer overraskende. Hele gruppen var sjokkert. Men det er sånn som skjer i fotballen. Man må nesten bare ønske de lykke til videre, man kan ikke bli bitter. Det blir helt feil, sier Nautnes.

– Vi hadde snakket om at neste sesong kunne bli veldig bra. Vi hadde en skikkelig utvikling på høsten. Hadde vi bygget videre på det, tror jeg vi kunne ha kjempet mot LSK. Vi hadde to veldig gode kamper mot dem i fjor. Vi hadde vel 70 prosent ballbesittelse, men så scoret selvsagt Guro Reiten. Vi så for oss neste sesong, men så plutselig kom den overraskelsen.

– Hvorfor tror du at de valgte å dra?

– Økonomi og lønn spiller nok inn. Men jeg vet ikke om det sportslige er bedre, sier Nautnes, som også fikk prisen for «Årets gjennombrudd» i fjorårets sesong.

Onsdag 1. mai møtes de to rivalene til duell på Arna Idrettspark. Det oppgjøret betyr nå enda mer enn hva det har gjort tidligere.

– Det blir så artig. Det gleder jeg meg sånn til. Jeg håper vi gir dem skikkelig bank, sier en offensiv Nautnes.

Treneren forsvant også
Men det har ikke bare vært enkelt for Arna-Bjørnar i vinter. I tillegg til de fem nøkkelspillerne som dro til Sandviken, har også landslagsspilleren Vilde Bøe Risa dratt til svensk fotball. Samtidig ga hovedtrener Morten Røssland seg for å ta over Åsanes herrelag. Dermed sto laget ribbet igjen.

– Vi responderte bra i spillergruppen. Vi omstilte og bestemte oss for at dette skal vi klare. Det hadde vært lett for å bare legge seg ned.

I utgangspunktet hadde assistenttrener Kjetil Lone også gitt seg i klubben, men etter hvert endret han på den beslutningen.

– Han hadde egentlig sluttet, men ombestemte seg. Jeg føler han har vært veldig bra for oss i denne perioden. Han er veldig flink.

Ny hovedtrener kom også på plass. Inn kom Remi Natvik fra jobben i AaFK. Klubben har også fått på plass flere spennende spillersigneringer.

– Vi har mange gode spillere, og mange spillere med aldersbestemte landskamper. Til tider har det vært veldig høyt nivå på trening. Men vi har egentlig ikke satt oss noe særlig målsetting. Vi vil heller holde litt lav profil og komme nedenfra, sier Nautnes.

Arna-Bjørnars Emilie Nautnes under Toppserie-kampen mot Røa i 2018..Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Arna-Bjørnars Emilie Nautnes under Toppserie-kampen mot Røa i 2018.. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

På det personlige plan håper Nautnes, som av statistikkbyrået InStat ble kåret til den beste høyrekanten i Toppserien 2018, å øke sin egen scoringskvote.

– Jeg har ikke satt meg noe mål personlig, men jeg vil bli mer målfarlig. Nå vil jeg nok spille mest på venstrekanten. Så jeg kan skjære inn og skyte med høyre, forteller hurtigtoget, som også spilte noen kamper på spissplass i forrige sesong.

VM-drømmen
Men det viktigste i kvinnefotballåret 2019 skjer nok ikke på Arna Idrettspark eller i LSK-hallen. Det skjer i Frankrike i sommer. På arenaer som Parc des Princes, Parc Olympique Lyonnais og Allianz Riviera. VM i Frankrike.

– Det hadde vært utrolig stort å få med seg. Det er sånne ting man drømmer om. Jeg håper bare jeg får en bra vårsesong og får vist meg frem. Jeg håper at jeg klarer å score mer mål. Slikt blir lagt merke til.

Og det er alt annet enn urealistisk. Nautnes fikk sin debut på A-landslaget på tampen av 2018, og var også en del av laget som vant Algarve Cup i vinter. Da var hun yngste spiller i troppen sammen med Frida Maanum.

– Det var veldig gøy å ta gull. Det var en veldig fin opplevelse. Men jeg følte ikke jeg var helt der jeg ville. Formen begynner å komme seg nå. Jeg fikk spille mot Danmark da vi vant, så det var gøy. Det var veldig stort å få være en del av det laget.

– Jeg følte det gikk greit på trening, men det er et nivå opp. Man vil veldig mye, og jeg følte ikke jeg fikk det helt til. Det er ikke alt som stemmer med en gang, Man må bare være tålmodig og satse på at det løsner.

Da Martin Sjögren tok ut troppen til samlingen i begynnelsen av april, var ikke Nautnes på listen.

– Jeg så det litt komme, siden jeg ikke følte samlingen var så veldig bra for min del, sier en ærlig 20-åring.

Men landslagssjefen forteller til TV 2 at Nautnes fortsatt er med i kampen om en plass i VM-troppen.

– Emilie er en av spillerne vi diskuterer inn mot sommeren. Denne gang valgte vi å la henne dra til La Manga med U23 for å prestere der, sier Martin Sjögren.

– Hun har prestert ganske godt i vårt miljø. Men så er det sånn med unge spiller at det går litt opp og ned. Hun hadde det litt tungt på Algarve nå på seneste samling, men det er naturlig. Hun har også litt forskjellige roller på klubb og landslag. Men sånn er det for mange som er med på landslaget.

Får skryt av landslagssjefen
På landslaget har 20-åringen blitt brukt som en av to spisser. Og Sjögren mener at hennes ferdigheter passer ypperlig til den rollen.

– Med fotballfysikken hennes på feltene styrke, balanse og hurtighet ligger hun veldig langt fremme. Hun er ekstremt raskt, og det er en god ferdighet for en bakromsspiss. Hun er også en sterk og god nærkampsspiller. Hun er vanskelig å møte. Løper og løper og er lojal.

Nautnes er kun 20 år, men har allerede rukket å spille fem A-landskamper. Her fra privatlandskampen mot Canada tidligere i år. Foto: Bildbyrån, Vegard Wivestad Grøtt
Nautnes er kun 20 år, men har allerede rukket å spille fem A-landskamper. Her fra privatlandskampen mot Canada tidligere i år. Foto: Bildbyrån, Vegard Wivestad Grøtt

– Teknisk er hun ok, og hun kan bruke begge beina. Avslutningene kan bli bedre. Det har vi pratet om og jeg vet at de jobber med det på klubbnivå. Som mange unge spillere har hun litt å gå på når det kommer til forståelse, men det henger sammen med erfaring. Hun er veldig ambisiøs og vil veldig gjerne lære seg ting, sier landslagssjefen.

Sjögren har tidligere vist at han tør å gi unge spillere sjansen i store mesterskap. I EM i 2017 tok han ut Frida Maanum, som da var 17 år og ikke hadde spilt en eneste A-landskamp.

– Du er ikke redd for å gi unge spillere sjansen på den største scenen?

– Absolutt ikke. Snarere tvert imot. Vi må ta med de spillerne vi tror kan prestere best, alderen er ikke viktig for meg, fastslår svensken.

– Umulig å høre noe fra sidelinjen
VM eller ei, Nautnes er klar på at hverdagen som kvinnelig fotballspiller allerede er i stor endring.

– Jeg føler det har løftet seg veldig nå. Det kommer mer og mer tiltak og vi merker at vi blir mer lagt merke til. Vi merker det kanskje ikke så mye på Arna Idrettspark ennå, men jeg merket det veldig under landslagsdebuten min mot Japan. Det var vel 6-7000 på tribunen. Det var umulig å høre noen beskjeder fra sidelinjen. Det var veldig artig. Man kjente trøkket.

Hva som skjer etter et eventuelt mesterskap, vet ikke Nautnes ennå, ettersom kontraktens hennes går ut til sommeren. Men hun er klar på at hun en gang vil spille utenlands.

– Det er veldig bra i Arna-Bjørnar nå. Men målet er å komme seg ut. Vi får se.

– Det er mange ligaer som er på vei opp. England virker spennende. Tyskland er bra, Sverige er gjerne ett steg opp. Alle ligaer er på vei oppover. Toppserien blir nok også bedre etter omstruktureringen også.

Og i likhet med Guro Reiten, er det de rødkledde fra Anfield som er favorittlaget på herresiden.

– Liverpool er favorittklubben. Det er på grunn av min far. Det blir ofte sånn at man holder med det samme laget.

Til helgen er det nettopp Guro Reiten og LSK som Nautnes og lagvenninnene skal yppe seg mot. Og 20-åringen tar med seg godfølelsen fra samlingen med U23-landslaget der det ble tre av tre seirer mot solide lag som England, Frankrike og Italia.

PS! Det er for øvrig allerede gjennomført to serierunder i Toppserien. Arna-Bjørnar står med to poeng, mens LSK har fire.

Lik TV 2 Sporten på Facebook