Overrasker gamlesjefen Hushovd: – Jeg bruker å tulle med at jeg ikke har noe talent for å sykle

MARKERER SEG: Mange har fått øynene opp for Amund Grøndahl Jansen det siste året.Her fra før etappe 4 av Tour de France 2018.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.
MARKERER SEG: Mange har fått øynene opp for Amund Grøndahl Jansen det siste året. Her fra før etappe 4 av Tour de France 2018. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.
Amund Grøndahl Jansen har imponert mange med sine sterke prestasjoner i vårklassikerne. Thor Hushovd er en av de som har latt seg overraske.

Se Paris-Roubaix på TV 2 søndag 14. april

Amund Grøndahl Jansen har imponert hittil denne sesongen, men har blitt syk og skal ikke sykle årets Paris-Roubaix.

– Jeg tror det var mange som avskrev Amund. Da han syklet for norske lag, før han ble proff, var han ikke blant de store norske talentene. Men så er han er målretta rytter og en målretta gutt, og da kan man få til mye. Det er det han har klart. Men han er ikke det typiske talentet man av og til ser i sporten. Noen av de talentene har stagnert, mens han har bygget seg opp. All honnør til han for det.

Thor Hushovd var lageier i Team Sparebanken Sør (tidligere Team Plussbank) da Grøndahl Jansen i 2013 og 2014 la grunnlaget for det som har blitt en imponerende karriere på øverste nivå på det tidligere norske amatørlaget.

Jumbo-Visma-rytteren viste tidvis prov på talent, men det var først på Team Joker i 2016 at resultatene begynte å komme - noe som så ledet til proffkontrakt på sportens høyeste nivå, Tour de France-deltakelse, 16.plass i Paris-Roubaix i fjor, en nøkkelrolle på et av sportens beste klassikerlag, og ikke minst en sterk prestasjon i Gent-Wevelgem tidligere i vår, hvor han bare var noen få hundre meter unna å gjøre det helt store.

– Det var en grunn til at vi tok ham inn på Team Sparebanken Sør for noen år siden. Vi så et potensial. Men han har hatt en fabelaktig utvikling som rytter. Han ser ut til å ta steg etter steg. Og han må tydeligvis gjøre en grundig jobb, for jeg tror det er der det ligger hos han, fortsetter Hushovd.

– Noen slår gjennom tidlig, noen slår gjennom senere

Det er Grøndahl Jansen på alle måter enig i.

– Er du overrasket over at du er på et såpass høyt nivå allerede i karrieren?

– Det er ikke så veldig tidlig i karrieren – jeg er 25 og halvveis til 50. Klokken begynner å tikke! Men jeg har i alle fall hatt en positiv utvikling. Enn så lenge. Noen slår gjennom tidlig, noen slår gjennom senere. Jeg har alltid forsøkt å ha litt tålmodighet og tenke at man aldri vet hvordan ting utvikler seg. For tre-fire år siden hadde jeg ikke sett for meg at jeg skulle ta proffnivået så godt som jeg har tatt det, sier han.

– Hva skyldes det, tror du? Talent eller dedikasjon?

– Jeg bruker å tulle litt med at jeg ikke har noe talent for å sykle. At jeg har null talent. Jeg trener mye med Magnus Cort Nielsen (dansk rytter på Astana-laget) i Girona. Jeg pleier å si at han er 100 prosent talent. Jeg er null. Vi trente mye sammen allerede i 2013, 2014, 2015 i Girona. Da vant jo han etapper i Vuelta a España, ikke sant. Nå pleier jeg å si til ham at jeg puster ham litt i nakken. Med hardt arbeid. Man har jo talent… For å bli profesjonell syklist så har man jo et talent. Jeg har alltid jobbet veldig hardt og prøvd å bli bedre på alle de områdene man kan forbedre seg på, som å spise riktig, trene godt, og å aldri gi opp. Når det går dårlig, så må man prøve å glemme det og fortsette å trene likevel, forteller han.

– Jeg sikter høyere

Arbeidet har åpenbart gitt uttelling, og da TV 2 snakket med Grøndahl Jansen hadde han håp om å forbedre 16. plassen fra i fjor.

Senere har syklisten blitt syk og kommer ikke til å sykle rittet.

– Hva liker du best: Flandern eller Roubaix?

– Jeg liker best Roubaix. Der straffer det seg ikke så mye om man havner i litt feil posisjon et par ganger. Man kan på en måte rette opp litt mer. Kommer man litt skeivt ut i Flandern, så kan det spille en veldig stor rolle i rittet. Det er også litt mindre flyt i Flandern. I Roubaix kan man spille litt på flyt og alltid holde det gående. I Flandern er det mye mer start-stopp. Det passer meg dårligere, sier han.

– Er det realistisk å forbedre 16.plassen fra i fjor?

– Ja, det tror jeg. Men det kan godt hende at jeg ikke blir topp 10 også. Det er jo det jeg begynner å sikte meg litt inn på: at jeg må sykle topp 10 i noen av de største løpene. Men det er alltid et sjansespill i Roubaix med punkteringer og velt. Men om jeg ikke har uhell, så er i alle fall formen bedre enn i fjor. Men samtidig sikter jeg høyere. I fjor syklet jeg alltid på å følge andre. I år vil jeg kanskje forsøke å angripe på et tidspunkt. Det kan belønne seg ved at man kjører kjempebra og er helt der oppe, men man kan også bli hentet på et tidspunkt det er ugunstig å sitte med sure bein på. Jeg sikter høyere, men jeg ser mer på prestasjonen enn resultatet.

– I fjor var du beste norske i Roubaix. Gir det deg selvtillit, eller er det ubetydelig?

– Det er egentlig veldig ubetydlig. Det hadde vært gøy å være beste norske i Gent-Wevelgem da Kristoff vant! Da hadde jeg jo vunnet. Men jeg vil heller bli nest beste norske og bli nummer fire i Roubaix bak Kristoff på tredjeplass, enn å bli nummer 16 som beste norske. Men vi spøker jo litt om det innad med de norske om hvem som blir beste norske i dag og så videre.

Lik TV 2 Sporten på Facebook