Tande var bekymret for økonomien etter «et bedritent år»

– Nå har vi hatt et bedritent år, så det er fint om det er ferdig nå, sier Daniel-André Tande med et smil.

Sesongen har vært preget av sykdom, konkurranseopphold og til slutt en kneskade som satte kroken på døra for VM – akkurat i det de gode konkurransehoppene endelig var begynt å komme tilbake.

Lever på forrige sesongs premiepenger

– Når du får mindre inntekt fra premiepenger, hvordan er det å være fulltids toppidrettsutøver da?

– Det er litt skummelt, selvfølgelig. Nå har jeg hatt et par gode sesonger på rad så jeg skal nok berge en dårlig sesong, men det er jo et usikkerhetsmoment. Man skal jo betjene lån og diverse utgifter i den vanlige hverdagen. Jeg jobber så godt jeg kan for å prøve å få tak i bidragsytere som kan hjelpe meg i hverdagen.

Verdensmesteren i skiflyvning ønsker seg flere sponsorer. Det kan gjøre hverdagsøkonomien mer robust for en periode med svake resultater å vise til, men Tande synes det er vanskelig å få tak i private sponsorer som individuell idrettsutøver.

– Hvordan er det for skihoppere å få sponsorer?

– Etter min erfaring er det ganske vanskelig. Den største gjengangeren blant dem som pleier å sponse er at det er veldig få bedrifter som støtter enkeltpersoner. Det er veldig ofte en filosofi innen norske bedrifter at man skal støtte lag. Det er veldig bra. Samtidig hadde det vært kjekt å få hjelp der også.

Vurderte å begynne å jobbe

Mens 25-åringen slet med å finne tilbake til formen han har hatt tidligere sesonger, gikk tankene til andre mulige løsninger.

– Jeg skal ærlig innrømme at det var en liten periode her i vinter, da hoppingen ikke var så veldig bra, på det aller mørkeste og aller dypeste, så tenkte jeg «skal man begynne å jobbe litt?», men forhåpentligvis slipper jeg det.

Med lite premiepenger denne sesongen, er det godt å ha prestert tidligere. Forrige sesong var situasjonen nemlig en helt annen for Kongsberg-hopperen. Da tok han blant annet individuelt VM-gull i skiflyvning, gull i lagkonkurransen i skiflyvnings-VM og OL-gull for lag i Peyongchang.

– Jeg har fortsatt midler igjen fra i fjor vinter som jeg kan lønne meg selv med, så foreløpig er jeg min egen arbeidsgiver. Det blir sånn ut sommeren i hvert fall, så får vi satse på at neste vinter blir bra, sier fjorårets verdensmester.

Har troen på at neste sesong blir bedre

Korsbåndsskaden som satte en stopper for årets VM, fikk han under et treningshopp før verdenscuprennet i Lathi. Det betyr tre måneder uten hopping. Likevel mener Tande at det er et bedre utgangspunkt før neste sesong, enn det han hadde i fjor.

– I fjor hoppet jeg ut sesongen og ble syk rett etter at vi begynte å hoppe igjen, så da mistet jeg hele forsesongen med den viktigste opptreningsperioden og første delen av hoppsesongen. Nå hopper jeg ikke resten av vinteren, men forhåpentligvis blir det ikke noe sykdom i starten av sommeren, så da får jeg vært med for fullt fra starten. Det lover veldig bra, sier Kongsberg-hopperen.

Det gir en bedre inngang til neste sesong.

– Når den vanlige opptreningen før sesongen begynner, starter jeg på et ganske mye bedre sted enn jeg startet i fjor forhåpentligvis.

Nå fokuserer 25-åringen på opptrening for at korsbåndet skal gro som det skal, uten at han mister mobilitet i kneet. Han jobber også med å beholde muskelmasse og styrke i det skadde benet, mens han pleier drømmen om det store målet.

​Drømmen om å vinne de fem store

– Hva driver deg videre når du har hatt en så trå sesong?

– Det er den samme drivkraften som har gjort at jeg har kommet dit jeg er i dag. Jeg har lyst til å bli en av de store gjennom tidene. Jeg har lyst til å være en av de få som har klart å vinne de fem store konkurransene i skihopping. Hvis jeg ikke har fått det til innen ti år, så skal jeg klare å akseptere det, men det er det jeg jobber mot. Det driver meg nok til å jobbe seg gjennom tunge perioder, sier Tande.​​

Selv om årets sesong har vært preget av nedturer, har den også vist noen av 25-åringens styrker i jakten mot målet.

– Jeg tror kanskje min sterkeste side er hvordan jeg kjenner meg selv som idrettsutøver, ut fra all erfaring jeg har bygget opp gjennom mange forskjellige situasjoner. Sånn sett er jeg ikke misfornøyd med sesongen i år fordi jeg har fått vist en ny side av meg selv som idrettsutøver. Selv om det starter dårlig, så er jeg moden og reflektert nok til å ta valget om å holde meg hjemme og trene – og holde meg hjemme lenge nok, så jeg faktisk finner tilbake til formen istedenfor å dra tilbake tidligere.

Men det er ikke lett å bli hjemme når de andre på landslaget reiser på hopprenn.

– Det er jo det (å konkurrere, journ. anm) man har lyst til, men man vil heller vite at man er god nok til å konkurrere når man først kommer tilbake, sier Tande.

Og med stigende form rett før VM var det ekstra krevende å bli hjemme.

– Selvfølgelig er det litt kjedelig nå som jeg først kom tilbake, så dro jeg på meg en kneskade, men sånn er det. En ulykke kommer sjelden alene, er det ikke det man sier? Sier hopperen som håper på mer flaks framover.

– Du har jo hatt en del uflaks i det siste, tror du at du kommer til å ha litt mer flaks framover?

– Etter at jeg ble frisk i sommer sa jeg at «nå har det vært nok uflaks, nå kan det bare gå en vei». Jeg sier det samme igjen, like ignorant: det kan bare gå en vei, så nå blir det flaks framover.

Det kan bare gå en vei, så nå blir det flaks framover