#

2SITERT

Stöckl er flink å synge, men nå må han hente fram tryllekunstneren i seg

Alexander Stöckl går et spennende mesterskap i møte.
Alexander Stöckl går et spennende mesterskap i møte. Foto: Roald, Berit
Hopp er en idrett der ting snur brutalt fort. Noen ganger vet man ikke hvorfor det skjer heller.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I januar ble hoppgutta kåret til årets lag i norsk idrett i det vanvittige idrettsåret 2018. Det er ingenting som tyder på at de kan gjenta den bragden i år.

Sist VM ble avholdt i Seefeld, vant Norge og Per Bergerud gull i storbakken i Innsbruck. Men du skal være svært optimistisk anlagt for å tro at det skal skje i år igjen.

For inngangen til årets mesterskap har vært nitrist for et herrelag som selv legger lista meget høyt. Kanskje for høyt?

Helsvart er det ikke. Det har vært enkeltrenn fra både Andreas Stjernen, Johann Forfang, og Robert Johansson som har vist at de på sitt beste er best verden. Halvor Egner Granerud har også hatt en stigende kurve der en pallplass kommer nærmere og nærmere. Men i motsetning til i fjor, så er det ingen på det norske laget som har funnet den jevne flyten.

Spriket mellom bunn-nivået, og toppnivået har vært oppsiktsvekkende stort. Og i en idrett der bevegelser i løpet av noen hundredeler og små centimeter på hoppkanten er helt avgjørende for resultatet, så har det påvirket den nødvendige selvtilliten man trenger for å bli best i hoppbakken.

Hopp er nemlig idretten der ting går galt hvis man prøver for hardt. I sin tid lanserte tidligere landslagssjef Mika Kojonkoski uttrykket «normal is enough». Og i det ligger både mye av hoppsportens forbannelse og velsignelse.

Jeg vet hvor hardt det norske laget jobber for å bli best i verden. Så de som tror at årets skuffende sesong (sammenlignet med i fjor) skyldes at guttene har ligget på latsiden, så er det feil. Tvert imot så har de fortsatt det grundige arbeidet med å få en mer vitenskapelig tilnærming til det de driver med, nettopp for å være bedre rustet til å forstå hvorfor resultatene blir som de blir. Alexander Stöckl leder en gruppe mennesker som har gjort det til sin fremste styrke å søke nye og nedre løsninger. Hele tiden. Det er det som driver dem framover.

Men det i seg selv er dessverre ingen garanti for suksess hele tiden.

Derfor tillater jeg meg å være djevelens advokat for et sekund. Har de kanskje prøvd for hardt?

Noen ganger kan man se seg for blind på detaljer. Uansett hvor god man er. Det skjedde med det norske smøreteamet i Sotsji. Og det har skjedd mange gode idrettsutøvere gjennom historien. Noen ganger skygger alvoret og detaljene over det som er det aller viktigste, nemlig gleden og lidenskapen med idretten man driver med.

Kunsten er å balansere dette med kunnskapen.

Alexander Stöckl har selv sagt til meg at det fortsatt er for mye synsing, og kanskje litt for mange floskler når man kommuniserer med utøveren rundt et skihopp. Det er vanskelig å sette ord på ting. Fordi det handler om å finne den rette følelsen for den som skal utføre hoppet.

For å ta et eksempel. Daniel Tande sleit tidligere i vinter med at han satt litt for høyt med rompa i tilløpet, og fikk derfor ikke den satsbevegelsen som han trengte for å hoppe langt. I hvert eneste hopp prøvde han å justere dette. Men det viste seg å være vanskelig. Selv om han visste hva som var galt.

– Noen ganger føler jeg at jeg senker ræva 20 centimeter, så er det likevel bare noen centimeter det er snakk om. Det føles ofte helt annerledes ut enn det som skjer i virkeligheten, forklarte Tande.

Og når man da har konkurrenter som er i flytsonen, så er det lett å forstå at man blir usikker. Selv om man vet hva man gjør galt.

Dessuten er det åpenbart at Norge hadde et lite forsprang på konkurrentene i fjor på utstyret. De var eneste nasjon som hadde tilgang på et spesielt flybart sort stoff, som helt beviselig ga flere meter i bakken.

For er det tilfeldig at polakkene har begynt å hoppe ekstremt bra etter at de byttet fra sine bronsefargede dresser, til sorte a la de norske hopperne?

De nye vektreglene har også gjort at noen hoppere har tatt steget opp i toppen fra i fjor, mens andre har falt andre veien. Olympiamester Andreas Wellinger har vært en skygge av seg selv i år. Og har i likhet med flere av nordmennene hatt en skuffende sesong.

Men det er jo også dette som er så fascinerende med hoppsporten - at det hele tiden kan komme nye fjes inn og gjøre det store. Det gjør det uforutsigbart, og spennende.

I år er det ni forskjellige utøvere som har vunnet verdenscuprenn. Og min påstand er at alle som er topp ti i verdenscupen er kapable til å vinne VM-gull. Deriblant Johansson og Forfang. Hvor sannsynlig det er at en av de norske gjør det kan diskuteres. Men det vil ikke være en bombe om det skjer.

Johansson har hatt en bedre sesong så langt i år enn før OL i fjor, og den hoppingen han viste på treningen i Bergisel-bakken under hoppuka gjør at jeg kjenner det kribler litt magen. Det kan bli meget bra.

Samtidig er det viktig å presisere at basert på de siste resultatene og prestasjonene i verdenscupen, så er det mest sannsynlig blir et middelmådig VM for de norske gutta. Lagkonkurransen vinner de neppe. Til det er laget samlet sett for ustabilt. Men jeg håper og tror at de kan samle seg såpass at de henter en medalje. Ut fra det som har skjedd så langt i sesongen vil det i seg selv være en bragd.

For igjen. Det er hopp det er snakk om. Og da er det er lov å håpe. Alexander Stöckl er flink å synge, men nå må han hente fram tryllekunstneren i seg. Da er det ikke utenkelig at det blir mer gøy enn det som virker sannsynlig per i dag.

Kanskje er det mer enn nok at han greier å få guttene til å være den beste utgaven av seg selv når de sitter på bommen.

Det enkle er ofte det beste.

Og går det galt for gutta, så er det ikke så farlig.

For Norge har jo tross alt verdens beste skihopper om dagen. Nemlig Maren Lundby.

Jeg ser ikke bort fra at Lundby kan bli den som sørger for at to av guttene i alle fall får med seg en medalje hjem i mixed-lagkonkurransen.

For med Maren Lundby på laget, så kommer det til å bli mye moro i hoppbakken uansett i VM.

Lik TV 2 Sporten på Facebook