#

2SITERT

Legg ned juniorlandslaget

Kristine Stavås Skistad er en del av juniorlandslaget Tv 2s ekspert vil legge ned.
Kristine Stavås Skistad er en del av juniorlandslaget Tv 2s ekspert vil legge ned. Foto: Norges Skiforbund
Junior-VM nærmer seg slutten og resultatene har vært gode. Likevel må man spørre seg: Tar vi godt nok vare på talentene våre?

Junior-VM i finske Lahti nærmer seg slutten, og de eneste øvelsene som gjenstår er stafettene i juniorklassen. Her er det medaljemuligheter for begge lag, etter at Norge har tatt medaljer og gode plasseringer på samtlige øvelser i juniorklassen.

De to mesterskapene har vist oss at Norge har flere av verdens mest lovende langrennsløpere blant både jentene og guttene. Vi har også fått se at det er lite som tyder på at langrennssporten er i ferd med å dø ut. Aldri har undertegnede sett så mange nasjoner i toppen på de ulike øvelsene, og her er store deler av verden representert. Det bør glede både norske og internasjonale langrennshjerter.

TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.
TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2

Likevel er det et par andre ting undertegnede har bitt seg merke i, som gjør at jeg sitter igjen med følgende spørsmål: Tar vi godt nok vare på talentene våre, og kunne dette vært løst på en bedre måte?

Ser man bak resultatene, legger man blant annet merke til at avstanden fra de beste til de nest beste norske er stor. Samtidig er mange av deltakerne i junior-VM ikke en del av juniorlandslaget. Særlig tydelig er dette blant jentene, der avstanden opp til medaljene for mange av jentene er i overkant av det man kan forvente av norske VM-løpere.

En VM-tropp i stor grad bestående av løpere utenfor landslaget ville nærmest vært utenkelig i VM-troppen til Seefeld, der landslagsløperne skal og bør utgjøre de fleste av VM-deltakerne.

Dette forteller oss for det første at juniorlandslaget er mye mindre enn landslagene på seniorsiden, med bare 5-6 løpere av hvert kjønn mot seniorenes allround-, sprint-, rekrutt- og regionlag.

Å ta ut et juniorlag som behersker både klassisk og skøyting, sprint og distanse, er rett og slett ikke mulig.

Samtidig forteller det oss at det nærmest er en umulig øvelse å spå hvem av de mange langrennstalentene våre som kommer til å være best ett år eller mer frem i tid. Her er det snakk om utøvere i konstant utvikling, som er ulike av vekst, som til tross for tilnærmet lik alder har helt forskjellig idrettslig alder og som kanskje har helt forskjellig ambisjonsnivå og langsiktige planer.

I mine øyne er et juniorlandslag derfor helt bortkastet. Ikke bare er det bortkastet. Det er også stikk i strid med forbundets egen utviklingstrapp, som kort fortalt sier at det er først i juniorklassen en skal begynne å ta idretten mer på alvor.

Slik situasjonen er nå, belønnes imidlertid de som satser tøft tidlig og oppnår gode resultater i hovedlandrenn, norgescup, nordisk juniorlandskamp og ungdoms-OL med både landslagsplass, plass på skigymnas og sponsoravtaler.

Slik bør det ikke være, og slik trenger det heller ikke være.

I dag er det Equinor som i stor grad finansierer satsingen på morgendagens langrennnshelter. Disse pengene kunne vært brukt på en bedre måte. Morgendagens helter er sannsynligvis blant de som er i junior-VM, og nesten samtlige av dagens landslagsløpere har representert Norge i mesterskap som junior. Samtidig er det en rekke utøvere som aldri kom på A-landslaget selv om de var på juniorlandslaget, og i motsetning til jevnaldrende konkurrenter la mange av dem også opp før de i det hele tatt kom i gang med seniorkarrieren.

En langt bedre løsning enn dagens juniorlandslag ville vært en bredere juniorsatsing, som sørget for å følge opp mange flere utøvere og legge til rette for å få med flere talenter opp i seniorklassen. I stedet for at 10-12 utøvere får en fordel sammenliknet med hundrevis av konkurrenter, som kanskje har nesten like gode resultater og vel så store talenter, kunne man heller hatt 2-3 årlige storsamlinger med 40-50 utøvere fra hele landet. Her ville utøverne fått uvurderlig matching, forbundet ville fått kartlagt talentene og jobben som gjøres og både trenere og løpere kunne fått faglig påfyll.

Nåværende juniorlandslagstrener kan erstattes med en juniorkoordinator eller to, som i tillegg til å følge opp de nevnte samlingene og ta ut lag til mesterskap, kan jobbe med de mange skigymnasene, kretslagene og klubbene som landet rundt legger det faktiske grunnlaget for morgendagens langrennsstjerner.

Skigymnasene, som i dag gjerne er treårige og bare følger utøverne gjennom tre av fire år i juniorklassen, burde selvsagt også være fireårige alle som én. Dette ville ikke bare sørget for bedre oppfølging av de beste, men sannsynligvis ville det også redusert frafallet i overgangen fra junior til senior. Mulighetene ligger der for et langt bedre samarbeid mellom klubb, krets, skigymnas og forbund.

Sammen vil disse tiltakene både legge til rette for at samtlige av de største talentene får best mulig oppfølging, i tråd med skiforbundets egen utviklingstrapp, samtidig som man jobber etter norsk idretts kanskje viktigste tanke - flest mulig, lengst mulig. De høyeste toppene er de med det største fjellet under seg, og her burde norsk langrenn sørge for å legge bedre til rette for både topp og bredde.

NB! Undertegnede var som junior en del av NSFs juniorlag i to sesonger, samt NSFs regionlag i to sesonger som senior.

Lik TV 2 Sporten på Facebook