#

2SITERT

Han var livredder på en badestrand. Så traff han en dame i en sykkelbutikk

New overall leader Australian Richie Porte of BMC Racing Team celebrates in the yellow jersey after the 5th stage, a 155 km race from Gstaad to Leukerbad, Switzerland, at the 82th Tour de Suisse UCI ProTour cycling race, on in Leukerbad, Wednesday, June 13, 2018. (Gian Ehrenzeller/Keystone via AP)
New overall leader Australian Richie Porte of BMC Racing Team celebrates in the yellow jersey after the 5th stage, a 155 km race from Gstaad to Leukerbad, Switzerland, at the 82th Tour de Suisse UCI ProTour cycling race, on in Leukerbad, Wednesday, June 13, 2018. (Gian Ehrenzeller/Keystone via AP) Foto: Gian Ehrenzeller
Les Johan Kaggestads blogg om Richie Porte.

Nylig ble årets første World Tour-ritt avsluttet i Adelaide, Australias sykkelhovedstad. Sørafrikaneren Daryl Impey forsvarte forårsseieren for sitt australske storlag Mitchelton-Scott. En norsk kvartett viste lovende takter i varmen «Down Under» med tanke på det som skal komme. Men primært gledet innsatsen til Richie Porte meg. Uansett idrett er det alltid enkelte utøvere man får større sympati for enn andre. Innen sykkelsporten er Porte en av mine største favoritter. Han er god, har vært nær det helt store, men har ofte blitt liggende igjen i veibanen, blodig og forslått.

21 år var han da han debuterte som syklist, etter tre år som triatlet. Selv om han fyller 34 år om fem dager, når dette skrives, er han relativt ung som idrettsutøver og syklist. Vi husker de dramatiske bildene der Porte ligger livløs i veibanen i utforkjøringene ned fra Mont du Chat mot Chambery på den 9. etappen i 2017. Et av de verste veltene jeg har sett i Tour de France. Gutten fra Tasmania satt i tetgruppen, og rev med seg Dan Martin i velten, og de to deiset i asfalten i 75 km/t. Martin kom seg videre, mens Porte brakk kragebein og bekkenet, i tillegg til omfattende slagskader. Han lå før etappen på 5. plass, totalt 39 sekunder bak Froome. Etter lang rekonvalesens kom gutten fra Tasmania seg igjen på sykkelen og bygget seg møysommelig opp til ny satsing på den gule trøya i Tour de France. På 9. etappe, brosteinsetappen til Roubaix, gikk det igjen helt galt. Men lenge før det var brostein i sikte lå Porte i asfalten. Bare sju km etter start i Arras knekte han kragebeinet. En lang pause ventet.

Hans beste plassering sammenlagt er 5. plassen i 2016, men også da var han uheldig og tapte mye tid ved teknisk uhell på den andre etappen. I 2013 gikk han næringstom opp mot Alpe d`Huez, og tapte snaut 18 minutter. Porte bidro sterkt til Skys triumfer i perioden 2012-2015. En rytter som vet betydning av lagspill! Porte er meget sympatisk. Han er en rytter det er lett å like, og derfor kommer jeg til å følge ham tett i kommende sesong. Starten var strålende i Down Under. Rett nok vant han ikke, som i 2017, men det ble den fjerde andreplassen sammenlagt. Det viktigste er at han viste god form og for 6. gang på rad vant kongeetappen opp Willunga Hill, Australias mest kjente sykkelbakke, men ikke den hardeste. Langt i fra!

Det er en tung vei å gå når man starter sykkelkarrieren 21 år gammel. Uten CV med sprelske resultater fra junior- og U23 klassene. Med sitt gode grunnlag fra triatlon (måtte oppgi karrieren på grunn av løpsskader) kom gode resultater raskt. Et springbrett dukket opp da han ble tilbudt plass på det Tasmanske Continental Tour-laget Praties. I 2008 vant han Tour of Tasmania, der han avgjorde på etappen opp til Poatina. En fjerdeplass i det nasjonale mesterskapet var også et pre. Porte var ingen rytter som var inkludert i den nasjonale satsingen. Men han forsto at det var smart å komme seg til Europa for der å markere seg hvis mulig. Det ble Italia, fordi en nær venn fra Tasmania - Josh Wilson - bodde og konkurrerte der. Josh foreslo for Richie at han burde gjøre det samme. Faren til Josh var for øvrig den første australier som vant en etappe i Giroen (1982). Men - som det meste med Porte - Italia-oppholdet gikk langt fra til himmels i starten. Våren 2008 brekte han hofta. Det ble lite sykling. Porte livnærte seg etter hvert som livredder på badestrendene. Han var i ferd med å gi opp Italia, men ofte spiller tilfeldighetene inn. Han var innom en sykkelbutikk og møtte en australsk dame som viste seg å være kona til sykkelproffen Brett Lancaster. Richie ble invitert til middag og tilnærmet adoptert av Lancaster-familien. Det ga ham et fotfeste til å fortsette jakten mot de store høyder.

I Italia kjørte han for amatørlaget Monummanese Bedoqni Grassi, der bl.a. Andrea Tafi var sportsdirektør. Stor oppmerksomhet fikk han i Italia da han i 2009 vant tempoetappen i Baby Giro og slo regjerende U23-verdensmester Adriano Malori med et tidel. Sammenlagt ble det ingen stor suksess. Porte bommet på et brudd på den første etappen, men å slå Malori ga gjenlyd. Malori var stor i Italia.

Det er Tour de France som har vært Portes prioritet, selv om han har prøvd seg i Giroen og Vuelta. I 2010 ble det 7. plass i Giroen. Da bar han rosa ledertrøye på tre etapper og vant ungdomstrøya. Drama ble det rundt ham også i Giroen i 2015 da han fikk tidsstraff for å ha overtatt sykkelen til Simon Clarke, en landsmann som kjørte for et annet lag. Det er visstnok ikke lov.

Et av de flotteste rittene jeg har kommentert sammen med Christian Paasche er OL-rittet i Rio 2016. Drama til tusen. Med Porte i en av hovedrollene. Den kuperte løypa passet ham godt, og han satt med i finalen, men veltet på den såpeglatte veibanen og brekte brystbeinet. Ingen OL-medalje, og slutt på sesongen. Igjen så nær.

Richie Porte står ikke tomhendt igjen hva gjelder triumfer. De har kommet i etapperitt over 7-10 dager. Som triumfene i Romandiet Rundt (2017), Katalonia Rundt (2015), Paris-Nice (2013 og 15) og Sveits Rundt (2018). I tillegg til 2. plasser i Criterium du Dauphine (2013 og 2017) og Baskerland Rundt (2013). For å nevne de viktigste.

Etter å ha blitt båret inn i ambulansen to år på rad under 9. etappe i Tour de France, er det Richie Portes tur til å lykkes. Jeg heier på deg! Håper det hjelper.

Det er lang vei fra Adelaide i Australia til Røyse og Ringerike, men gladnyheter kan vi aldri få nok av. Det har vært stor usikkerhet knyttet til arrangementet av landeveisrittene i NM på sykkel i år. De første signalene tydet på Sandnes, så ble det stille, og endelig er det klart at helgen 29. og 30. juni avholdes fellesstartene på Ringerike, der veiene på Røyselandet er klare for seniorene søndagen, etter at juniorene har kjempet om medaljene dagen før. Glåmdal SK har meldt seg klare for temporittene torsdag 27. juni. Og takk for det!

I Ringerike SK er man usedvanlig flinke til å brette opp ermene og arrangere sykkelritt. Klubben og området er sentrale i Tour of Norway, der den siste etappen avslutter gjennom de vakre Hole- og Ringeriksbygdene med mål på bybrua i Hønefoss, med den buldrende Hønefossen og monumentet «Oppgangssaga» av Knut Steen som vakker bakgrunnskulisse. Før det arrangeres de populære UCI-rittene Sundvollen GP og Ringerike GP, også her med god utenlandsk deltagelse. De yngre har sitt nasjonale «Ringerike Petit Prix», et ritt som stort sett alle våre beste syklister i dag har gjestet tidlig i sine karrierer.

Hvorfor jeg blir begeistret med tanke på fellesstarten? Fordi løypa blir krevende både teknisk og kapasitetsmessig. 3.600 høydemeter venter de mannlige rytterne. Mulighetene er store for et spektakulært arrangement. Ringerike og Røyse er et vakkert område, ligger sentralt plassert på Østlandet, og har sykkelhistorie så det holder. Hønefoss er en av de få byene i Norge der sykkelsporten står sterkere enn fotball. Men, ikke minst vil den geografiske beliggenheten samle store tilskuermasser, og løypa med omgivelsene vil gi flotte TV-bilder og god markedsføring av sykkelsporten. De tidligere Norgesmesterskapene i Ringeriksområdet har gitt spennende ritt der de beste har sittet igjen til slutt.

Løpingen har også gjort sitt inntok på Røyselandet. Hytteplanmila har blitt et av de mest prestisjefylte løpene i landet. I høst gjestet Ingebrigtsen-familien og Karoline Bjerkeli Grøvdal løpet, på de samme veiene der NM-rittene vil gå. Det er bare å glede seg!

Lik TV 2 Sporten på Facebook