#

2SITERT

Han gikk fra verdens beste til pleietrengende

HYLLET: Joachim Deckarm, i rullestol foran, ble hyllet på 65-årsdagen sin. Her er han sammen med lagkameratene han vant VM med i 1978.
HYLLET: Joachim Deckarm, i rullestol foran, ble hyllet på 65-årsdagen sin. Her er han sammen med lagkameratene han vant VM med i 1978. Foto: Martin Meissner
Tidligere verdensmester Joachim Deckarm ble hyllet av nærmere 20 000 tilskuere.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge er i semifinalen i VM. Det har vært mange store prestasjoner, både av nordmenn og andre spillere. Men mitt høydepunkt fra mesterskapet er likevel noe helt annet.

For det øyeblikket som har gått mest inn på meg så langt, var da 15 000 tilskuere i Lanxess Arena sang «Happy Birthday To You» til Joachim Deckarm.

Deckarm er nok ukjent for de fleste nordmenn, så derfor vil jeg fortelle historien hans.

Joachim Deckarm var kanskje verdens beste håndballspiller på 1970-tallet.

Han var ledestjernen på Vest-Tysklands landslag som brøt østblokkens dominans da de ble verdensmestere i 1978. Han vant både serievinnercupen og EHF-cupen med Gummersbach.

Men 30. mars 1979 skulle livet hans endre seg fullstendig.

I en europacupkamp mot ungarske Tatabanya kolliderte han med Lajos Pánovics da de begge stormet etter en løs ball. Hodene deres slo sammen og trolig mistet Deckarm bevisstheten før han traff bakken.

Hodet hans slo knallhardt ned i gulvet, som den gangen var av betong, med et tynt gummidekke over.

Deckarm ble liggende bevisstløs på banen og måtte bæres av banen.

Pánovics har senere fortalt at Deckarms lagkamerater så på ham med blikk som kunne drepe, og kalte ham «morder». Selv hans egne lagkamerater tvilte på ham da han sa det var et uhell. Det var først etter at de hadde sett tv-bildene at Pánovics slapp mistenksomheten.

131 dager senere våknet Joachim Deckarm fra koma. Da var ikke bare håndballkarrieren over. Livet som han hadde kjent det var også over. En alvorlig hjerneskade gjorde at han hadde mistet førligheten, taleevnen, evnen til å spise selv.

Han gikk fra verdens beste til pleietrengende.

Den topptrente matematikkstudenten måtte bygge seg opp fra start. Han måtte lære de mest grunnleggende ting på nytt.

Men det var ikke bare Deckarms liv som ble endret av uhellet. Pánovics har fortalt til Die Welt at han ble livredd for å gå i dueller på håndballbanen og gikk etter hvert inn i en dyp depresjon, som førte til at han etter hvert la opp.

Han ville flere ganger besøke Deckarm i Saarbrucken for å be om unnskyldning, men fikk alltid beskjed om at det neppe ville være smart.

I 1989, ti år etter ulykken, ble Pánovics invitert til en kamp i Tyskland av Gummersbach. Deckarm reiste seg fra rullestolen da Pánovics kom mot ham.

«Lajos, jeg vet hva som skjedde. Jeg er ikke sint på deg», var ordene Deckarm sa til ham.

De to har vært gode venner siden.

I 2004 fikk de to en internasjonal fair play-pris for hvordan de to har kommet videre og fått et nært vennskap etter den tragiske ulykken.

Deckarm har flere ganger besøkt Pánovics i Ungarn, og på 35-årsdagen for ulykken var de to tilbake i hallen hvor det hele skjedde.

Under mottoet «Jeg vil. Jeg kan. Jeg må», trener Deckarm hver eneste dag. Han klatrer i klatrevegg. Målet er en dag å parkere rullestolen for godt.

En gang i året samles det tyske VM-laget fra 1978, og Deckarm er med hvert eneste år.

19. januar fylte Deckarm 65 år, og i forbindelse med Tysklands VM-kamp mot Island var han invitert til Lanxess Arena i Köln.

Før kampen ble han ledsaget inn på banen av resten av VM-laget fra 1978, før nærmere 20 000 tilskuere sang «Happy Birthday To You» til ham.

Det er mitt VM-høydepunkt til nå.

Lik TV 2 Sporten på Facebook