#

2SITERT

Høyremannen pisser rett og slett på en av grunnpilarene i demokratiet

Høyremannen pisser rett og slett på en av grunnpilarene i demokratiet
Jeg har opplevd, og sett mye pinlig i mitt liv. Veldig mye. Men noe så pinlig som jeg så og hørte i Bærum tirsdag, er det lenge siden jeg har opplevd.

Saken jeg sikter til var behandlingen av saken rundt gatelaget til Stabæk Fotball i formannsskapet i Bærum kommune.

Bare for å ta det med en gang. Konklusjonen fra rådmannen om at Stabæk ikke hadde gjort noe galt, og ikke hadde forsøkt å skaffe seg mer offentlige midler enn de hadde krav på, er grei.

Det er for så vidt ingenting å si på den.

Til tross for at man definitivt ikke trenger å være et snev av konspiratorisk anlagt for å hevde at saken fortsatt har ubesvarte spørsmål.

Men det jeg derimot reagerer på er måten den ble behandlet på i formannskapet. Det var rett og slett skrekkelig pinlig å være vitne til.

Saken som Josimar skrev før jul hadde naturlig nok opprørt flere i kommunen. Deriblant representanten Nikki Schei, som representerer Miljøpartiet De Grønne (MDG) i kommunestyret.

Han hadde på bakgrunn av Josimars artikkel bedt rådmannen undersøke antydningene om at Stabæk hadde jukset til seg skattepenger med å budsjettere kreativt. Hadde klubben slik artikkelen mente overfakturert interne kostnader for å blåse opp budsjettet, slik at pengene som var gitt til gatelaget heller ble brukt på annen sportslig aktivitet?

På bakgrunn av Josimars artikkel er de fleste enige i at det er helt legitimt spørsmål. Det var det også bred enighet om i formannskapet.

Som en god demokrat synes jeg det er et sunnhetstegn at opposisjonen i landets rikeste kommune stiller kritiske spørsmål til pengebruken. Og spesielt i idretten som i så stor grad er tuftet på frivillighet.

Og at gatelagsaken skaper følelser i Bærum ble etterhvert svært tydelig i debatten som oppstod etter at rådmannen hadde redegjort for de undersøkelsene som er gjennomført. Mens de fleste sakene på agendaen ble banket gjennom i et etterhvert søvndyssende formannskap uten debatt, så tok salen fyr da Stabæk og gatelaget kom på agendaen.

For det første hadde rådmannen gitt ut svaret sitt, og framskyndet behandlingen av saken uten å informere representantene i formannskapet. Media hadde også fått informasjonen før politikerne. Noe som førte til stor irritasjon hos samtlige representanter. Noen reagerte også på at den ble tatt opp i formannskapet før den hadde blitt budsjettbehandlet i den riktige underkomiteen.

Og det er allerede her det begynner å skurre litt.

Hvorfor i all verden hadde administrasjonen i kommunen slik bråhast med å frikjenne Stabæk slik at man hastebehandlet en sak før den var vurdert i underkomiteen slik planen var?

Jeg føler ikke vi som var til stede fikk et tilfredsstillende svar på det spørsmålet.

Uten å gå i detaljer, så utartet det seg til en debatt der spesielt MDG (støttet av SV og AP) og Høyre inntok to svært steile fronter.

Før jeg fortsetter så føler jeg at jeg først skylder leserne å fortelle at jeg de siste årene har vært Ernas mann. Jeg er som folk flest en av de mange som gjennom livet har pendlet rolig mellom høyre og venstre i norsk politikk. Men de siste valgene har jeg stemt på Høyre.

Jeg nevner det bare slik at ingen skal ha meg mistenkt for å ha et politisk motiv for det jeg nå skal skrive.

For det som skremte meg mest i denne merkverdige seansen på rådhuset i Bærum var uttalelsene til høyremannen Morten Skauge i debatten. Han gikk rett i strupen på MDG som hadde stilt spørsmålet, og ikke var tilfreds med svaret de fikk fra rådmannen.

– Jeg må si at jeg reagerer på at Nikki Schei prøver å lage politikk av dette, og gjør seg høy og mørk og prøver å gjøre en politisk sak av noe rådmannen allerede har utkvittert. Det får jeg en flau smak i munnen av, sa Skauge.

Senere fulgte partifellen Siw Wikan opp. Hun kunne ikke forstå at Nikki Schei ikke var fornøyd med svarene rådmannen hadde gitt, og ikke slo seg til ro med konklusjonen om at det ikke var misligholdt offentlige midler.

– Og da fortsatt kommentere som om ting fortsatt ikke er på stell. Det synes jeg rett og slett er ugreit. For man trenger ikke lese svaret fra rådmannen nøye for å se konklusjonen. Og for meg er konklusjonen viktigst, sa Wikan.

Som nøytral tilhører må jeg si at jeg fikk en svært flau smak i munnen av retorikken til disse to høyrepolitikerne. Og jeg kjente et gufs av det jeg trodde var en holdning til idrett som norske politikere hadde lagt bak seg.

Det er en kjent sak lokalt at spesielt Skauge har «blått hjerte», som man sier på Bekkestua, og sitter i styret i Fotballstiftelsen som også tildeler midler til ulike gatelag.

Det jeg synes er mer betenkelig er at politikere fordi det er idrett, og fordi de har klubbtilhørighet sakser ned andre folkevalgte som stiller et saklig kritisk spørsmål til bruk av offentlige penger.

Etter møtet uttalte Stabæk-leder Jon Tunold til oss i TV 2 at han er åpen for en dialog med kommunen, dersom det framover skulle være noe med måten de budsjetterte på som ikke var innenfor det som var akseptabelt. Og at de ville fortsette å ha en åpen dialog med kommunen om dette framover.

Det er jo eksemplarisk. Tunold framstår med det som en ydmyk og klok leder.

Samtidig:

Retten til stille kritiske spørsmål til de som styrer, enten om det er lokalt - eller nasjonalt, er et av de aller viktigste elementene i demokratiet vårt. Derfor er jeg fristet til å bruke en sportsmetafor for å beskrive holdningene spesielt Skauge viste i formannskapet i går.

Her pisset høyremannen rett og slett på en av grunnpilarene i det norske demokratiet.

Og hvis noe er ugreit i denne saken, så er det faktisk det.

De siste to årene har norske politikere endelig begynt å stille samme krav til idretten som til resten av samfunnet for hvordan man forvalter bruken av offentlige penger.

I årevis før det har politikere i alt for stor grad bare smilt og solt seg i glansen av lokale og nasjonale idrettshelter, mens de som har styrt idretten har fått lov å sløse med skattepengene som fulle sjømenn.

Nesten ingen har stilt kritiske spørsmål. Ikke før nå. Og det bør alle folkevalgte applaudere. Uansett om man er enig, eller uenig i sak. Og uansett om det er ditt favorittlag som er under lupen.

Jeg hadde i min naivitet trodd at prosessen i kjølvannet av alle skandalene i Idrettsforbundet de siste årene hadde gjort at norske politikere har lært. På alle nivåer.

I Bærum i går fikk jeg beviset på at dette dessverre ikke hadde nådd de drøye to milene fra Ullevaal stadion til Sandvika. Ennå.

Forhåpentligvis kan dette være en sak som gjør at holdningene snur i Bærum på sikt.

For dette er definitivt politikk. Det er reinspikka idrettspolitikk. Og det handler til syvende og sist om at offentlige penger som i regi av et idrettslag er øremerket til en av samfunnets aller svakeste grupper faktisk blir brukt på dem det er ment på.

Det er så viktig at man faktisk bør tåle et kritisk spørsmål.

Eller to.

Lik TV 2 Sporten på Facebook