#

2SITERT

Glem söta bror. Nå er det söta syster vi må slå!

Stina Nilsson virker ustoppelig.
Stina Nilsson virker ustoppelig. Foto: Sebastian Kahnert
Lørdag slo Stina Nilsson knockout på konkurrentene og vant sin 12. verdenscupseier i skøytesprint. Vår ekspert forteller deg hva som gjør svenskene så mye bedre enn de norske jentene.

Med det tangerte hun Kikkan Randall og gikk opp på andreplass over utøvere med flest seiere på denne øvelsen. Fortsatt er det et stykke opp til Marit Bjørgens 26, men ikke bli overrasket om Nilsson slår også denne rekorden.

Maiken Caspersen Falla, som på sin side står med 10 seiere på distansen, røk nok en gang ut før finalen. Resultatene hennes så langt denne sesongen har faktisk ikke vært svakere siden 2011, og selv om formen er stigende er jeg redd vi har sett det beste av den norske sprintspesialisten. Ikke fordi Maiken Caspersen Falla ikke kommer til å bli bedre gjennom vinteren, men fordi konkurrentene rett og slett har blitt enda bedre.

For der svenskene for første gang i historien tapetserer pallen og samtidig dominerer prologen fullstendig, er Maiken Caspersen Falla nok en gang den beste norske i både prologen og heatene, til tross for at hun ikke har åpnet svakere på 7-8 år. Ved siden av Falla går bare to av de andre norske jentene videre fra prologen, mens halve troppen må se heatene fra tribunen. For der de svenske jentene aldri har vært bedre, henger rett og slett ikke de norske jentene med.

Glem söta bror

Da sprint kom på verdenscupprogrammet rundt årtusenskiftet, utviklet dette etter hvert seg til å bli en kamp mellom norske og svenske herrer, med løpere som Tor Arne Hetland, Jens Arne Svartedal, Ola Vigen Hattestad, Tobias Fredriksson, Björn Lind og Emil Jönsson. Nå er imidlertid de svenske herrene så langt unna toppen på både sprint og distanse at selv de ivrigste svenske tilhengerne ikke kan bli overrasket om söta bror må reise hjem fra Seefeld uten VM-medaljer.

Nå er det söta syster som må slås, og per dags dato er det større sjanser for svensk tapetsering av VM-pallen enn det er for norsk medalje. Det er faktisk 7-8 svenske jenter som ville vært selvskrevne på et norsk VM-lag i sprint. Hva er det så som skiller de norske og svenske jentene, som gjør at det per dags dato fremstår som en umulig oppgave å slå dem når medaljene deles ut i Seefeld?

Derfor er svenskene bedre

Det aller mest interessante, sett med undertegnedes øyne, er det som skjedde etter målgang i dagens løp. Da virket Stina Nilsson mer interessert i utfallet av duellen mellom Jonna Sundling og sveitsiske Nadine Fähndrich enn i å feire sin egen seier. Da det viste seg at de svenske jentene stakk av med alle de tre pallplassene, kastet Nilsson, Dahlqvist og Sundling seg rundt halsen på hverandre. Dette forteller om et lag som unner hverandre suksess, og slikt blir det resultater av.

Videre skiller de svenskene damene seg fra de norske på to områder; taktisk og teknisk. For der de norske herreløperne gjennomførte sin taktikk til punkt og prikke i samtlige heat, og til slutt tok både første- og tredjeplassen, fungerte de norske jentene som hjelperyttere i sine heat. Strengt tatt så det ut som de norske herrene og de svenske damene hadde hatt felles løpermøte, mens de norske jentene ikke hadde fått være med. Selvsagt er det ikke så enkelt, men form, trygghet og gode taktiske valg henger tett sammen.

Samtidig går de svenske kvinnene rett og slett bedre teknisk enn de norske, særlig i høy fart. De står bedre over skiene, de kjører tøffere i svingene, de skaper høyere fart i letterrenget og de er flinkere til å strekke frem beina når de går over målstreken. Alt dette er ting det går an å trene på, og når man ser på de svenske jentene, er det lett å se at de har gjort nettopp dette. Sammen. Som et lag.

Det er akkurat dette som mangler i Norge, og i 2019 er det nærmest utrolig at det finnes et sprintlag for herrer og ikke for damer. Neida, nivået på de norske sprintjentene tilsier ikke at vi skal ha et eget landslag, men hvordan i all verden skal vi komme oss dit om vi ikke satser på jentene? Nå har de riktignok ikke et eget sprintlag i Sverige heller, men de har en rekke jenter som trekker i samme retning, også med tanke på sprint.

Dette har vi ikke i Norge, og nå er det på tide å stikke fingeren i jorda og innse at det vi holder på med ikke er godt nok. VM i Seefeld kommer for tidlig, men inn mot mesterskapene i 2021-2023 forventer jeg en satsing også på de raskeste damene. Hvis ikke det skjer noe, tror jeg vi må bli vant til å bli slått både gule og blå av våre naboer i øst.

Lik TV 2 Sporten på Facebook