#

2SITERT

Drakk vodka til langt på morgenkvisten – scoret elleve mål mot Norge

ALTERNATIV OPPLADNING: Russiske Eduard Koksjarov fulgte ikke helt den norske modellen da han ladet opp til VM-kamp mot Norge i 2005.
ALTERNATIV OPPLADNING: Russiske Eduard Koksjarov fulgte ikke helt den norske modellen da han ladet opp til VM-kamp mot Norge i 2005. Foto: Larsen, Håkon Mosvold
I kveld starter VM for Norge. Forhåpentlig med en litt mer seriøs tilnærming enn Eduard Koksjarov.

I kveld VM-åpner Norge mot Tunisia, en motstander man ikke har møtt på ti år.

Tunisia har i en årrekke vært Afrikas beste lag, og har vært fast inventar i VM siden 1995.

Men det var under mesterskapet på hjemmebane i 2005 at tuniserne tok steget inn på den store scenen.

Det samme mesterskapet som Norge for første gang flørtet med verdenseliten for alvor.

Anført av Wissem Hmam markerte Tunisia seg med å spille uavgjort mot Frankrike i gruppespillet, og tok seg hele veien til semifinale. Der ble det stopp mot Spania, som endte opp som verdensmestere.

Spania var også laget som stoppet Norge. Etter seirer over Kroatia og Sverige i hovedrunden, ville Norge vært i semifinale med en ny topoenger mot Spania. Men da var kreftene slutt for Gunnar Pettersens gutter.

VM i Tunisia var for øvrig mitt første herremesterskap som journalist for TV 2. Og det er eneste gang jeg er blitt blå av frost i en idrettshall.

For hallen de norske guttene ble sendt ut for å trene i lå et godt stykke oppe i fjellene utenfor Sousse, og hadde ikke noe varmeanlegg. Januar er ikke den varmeste måneden i Afrika heller, men i 2005 var det andre gang på 30 år at det snødde i Sahara.

Steinar Ege gikk rundt med votter på i treningshallen, og nektet plent å stå i mål i fire-fem grader. I stedet fikk vi på tribunen følge en durabelig kamp mellom landslagssjef Gunnar Pettersen og Frank Løke. Med 500 kroner i potten kjempet de om hvem som kunne treffe tverrliggeren først fra midtbanen. Jeg husker ikke hvem som vant, men spør man dem, så husker nok begge veldig godt at de vant.

Når vi har hatt mesterskap på TV 2, så har vi hatt et solid team med oss på tur til mesterskapene.

Etter lange arbeidsdager med flere kamper, så har vi ofte avsluttet dagen med debrief, såkalte «reportermøter».

Disse ble ofte holdt på rommet til «onkel Harald» eller «onkel Bent».

Men på Hannibal Palace i Port El Kantaoui hadde de en sofagruppe plassert rett ved heisen, som var et veldig passende sted for et «reportermøte».

Det kunne hende at det var noe godt i glasset under disse møtene, og stemningen kunne bli god.

Ene kvelden i Port El Kantaoui lanserte Carsten Skjelbreid leken «sanger vi synger feil på karaoke». Han åpnet selv med «It's a fire downtown», som var en feilsynging av «Final Countdown».

Vi var nok ikke de mest lavmælte, og det var mye latter og glede utover natten. Og da vi så heisen komme opp fra første etasje, regnet vi med at festen var over for denne gang. Vi var tross alt i et muslimsk land, og hadde respekt for deres litt mer restriktive alkohollover.

Ut av heisen kom den godt voksne nattportieren med en tralle der han hadde en kasse øl, syngende på «Stringers in the night». Mer passende kunne det ikke blitt.

Hovedrunden ble spilt i Nabeul, og vi flyttet fra Port El Kantaoui til Hammamet. Og i Hammamet har de casino.

På kvelden etter Norges tap for Spania fant jeg ut at jeg skulle teste ut casinoet.

Der havnet jeg ved black jack-bordet, sammen med mannen som akkurat da var toppscorer i hele VM, russeren Eduard Koksjarov.

Mens det var cola i glasset mitt, så hadde den russiske veteranen en flaske vodka og et glass foran seg.

Timene gikk og i 03.30-tiden fant jeg ut at jeg skulle trekke meg tilbake. Dagen etter skulle vi kjøre til Rades, der Norge skulle spille kamp om sjuendeplassen mot nettopp Russland.

Da jeg reiste meg for å gå, så fikk Koksjarov servert en ny runde av serveringspersonalet. Et drøyt døgn senere, klokken 10 om morgenen, gikk Koksjarov på banen mot Norge og scoret elleve mål.

Vi kan trygt si at den russiske venstrevingen hadde et litt mer avslappet forhold til idrett og alkohol enn det de norske spillerne hadde.

Hadde ikke tunisiske Hmam scoret ni ganger i semifinalen og elleve i bronsefinalen, så hadde black jack-kompisen min blitt toppscorer i mesterskapet. Nå endte han ett mål bak Hmam, med en kamp mindre spilt.

Nå er Koksjarov i VM igjen. Denne gangen som landslagssjef for Russland. Han kommer neppe til å møte Norge denne gangen. Men det hadde vært interessant og hørt om hva han hadde gjort dersom en av hans spillere hadde drukket vodka til langt ut i morgentimene et døgn før VM-kamp.

Tunisia har faktisk to «overlevere» fra laget som ble nummer fire i VM på hjemmebane for 14 år siden. Målvaktene Makram Missaoui og Marouen Maggaiz er fortsatt med.

Mannen Norge må stoppe er Füchse Berlin-spilleren Wael Jallouz. Med Amine Bannour ute med skade, er det Jallouz som må ta det største avslutningsansvaret for nordafrikanerne.

Han har ikke hatt noen stor sesong i den tyske storklubben, men på landslaget blir det en litt annen rolle og et litt større ansvar for venstrebacken.

Nå har han vært skadet i oppkjøringen, og det er i skrivende stund usikkert om han faktisk spiller.

Men se også opp for playmakeren Mohamed Soussi. Den fintesterke Montpellier-spilleren kan lage litt kaos i det norske midtforsvaret dersom avstandene blir for store.

De norske guttene har en drøm om VM-gull. Da har de ikke råd til å snuble i første hinder. Noe jeg er ganske sikker på ikke skjer.

God kamp. Endelig er VM i gang for Norge.

Lik TV 2 Sporten på Facebook