#

2SITERT

Norge kan så absolutt ta VM-gull

MYE JUBEL: Det kan bli mye jubel for de norske håndballguttene i VM.
MYE JUBEL: Det kan bli mye jubel for de norske håndballguttene i VM. Foto: Larsen, Håkon Mosvold
Og nå har også håndballgutta en venstreving fra Stavanger som kan synge «Tore Tang».

– Vi skal ta gull!

Det er noe herlig befriende over at håndballguttene sikter mot toppen. Det er gull de vil ha, og da ser de ingen grunn til å pakke det inn.

Der håndballjentene snakker om å ta en kamp av gangen og at det står i NHFs sportsplan at man skal kjempe om medaljer, så tør guttene si rett ut at de vil ha gull. Jeg synes det er helt nydelig.

Helt siden gjennombruddet i EM i Polen i 2016, så har de satt seg som mål å stå øverst på seierspallen.

Foreløpig er det blitt med drømmen, men det stopper ikke Sander Sagosen & co fra å ha samme målsetting denne gangen. Og de har vel strengt tatt aldri hatt bedre forutsetninger for å nå målet sitt.

For Norge har vel aldri hatt en mer overkommelig vei mot en semifinale enn man har nå.

I mine øyne står de to semifinaleplassene på den nedre delen av turneringstablået mellom Norge, Sverige og Danmark. Altså to skandinaviske nasjoner til semifinale.

I gruppespillet skal Norge møte Tunisia, Saudi-Arabia, Østerrike, Chile og Danmark.

Normalt sett er det bare Danmark som skal lage trøbbel for Norge.

Tunisia har bitt fra seg internasjonalt de siste 15 årene, men landets gylne generasjon er nå borte. Mye står og faller på landets to store stjerner Wael Jallouz og Amine Bannour. Når nå sistnevnte har pådratt seg en lårskade og står over VM, så skal nordafrikanerne være for svake til å ødelegge for Norge.

Christian Berges første ilddåp som landslagssjef var play off til VM i 2014 - mot Østerrike. Det gikk ikke etter boken, og det var østerrikerne som deltok i VM året etter, ikke Norge.

Norge har tatt store steg siden den gang, og skal være et bedre lag enn Østerrike. Men østerrikerne er langt fra ufarlige. Kantspillerne Raul Santos og Robert Weber kan lage trøbbel for de fleste, og i Nikola Bylik har de et av Europas største håndballtalenter.

Saudi-Arabia og Chile er blant de svakeste lagene i VM, og blir muligheter for Berge til å hvile noen av spillerne det ellers vil være stor slitasje på. Og en sjanse til at håndballverden får se Alexander Blonz.

Det ligger an til en durabelig puljefinale den 17. januar. Danmark mot Norge i Boxen i Herning. En kamp der vinneren fort har halvannet bein i semifinale.

Selv hvor mye jeg ønsker og håper Norge vinner den kampen, så peker alle piler på Danmark hvis noen spør hvem som er favoritt i den kampen.

På de siste 16 møtene mellom landene, har Norge vunnet tre ganger. I tillegg spilles kampen i danskenes egen lekegrind. Og selv om det vil være en ganske stor norsk kontingent på tribunene, så må man nok forberede seg på allsang på «Vi sejler op ad åen» og et skikkelig trøkk fra hjemmepublikum.

Det er egentlig litt morsomt å sammenligne de to spillertroppene. For der er sterkest, er Danmark svakest - og omvendt.

Norge kan hente inn Harald Reinkind i troppen når Kent Robin Tønnesen blir skadet. Samtidig drømmer danskene om å finne en høyreback av internasjonalt format. Niclas Kirkeløkke er håpet deres, men han ble skadet i oppkjøringen og går glipp av VM.

På motsatt side kan danskenes landslagssjef Nikolaj Jacobsen ta seg råd til å vrake en spiller som Michael Damgaard, fordi han har mer enn nok av venstrebacker i toppklasse. Jeg er ganske sikker på at Christian Berge ville funnet plass til Damgaard dersom han hadde norsk pass.

Om Norge skulle gå på en smell mot Danmark, så er ikke alt håp ute. Men trolig må man da vinne de tre kampene i hovedrunden. Og skulle alt gå som forventet, så er det kampen mot Sverige som blir den neste nøkkelkampen.

Norges gruppe krysser nemlig med gruppe D, med Sverige, Qatar, Ungarn, Egypt, Argentina og Angola, der sistnevnte nok er sjanseløse.

Argentina har vist at de kan gjøre livet surt for de store, men må nå klare seg uten fire av sine beste spillere, blant dem vidunderlige Diego Simonet. Dermed blir de neppe noen trussel mot Sverige, Qatar og Ungarn om en plass i hovedrunden fra gruppe D. Trolig er det Egypt som kan stikke kjepper i hjulene for favorittrioen.

Qatars fremmedlegion er ikke like synlig denne gangen. Veteranmålvakten Danijel Saric og ekskubaneren Rafael Capote spiller nok en gang hovedrollene, men nå er det ikke så mange fra Balkan lenger. Nå råder Valero Rivera over en fin blanding av nordafrikanere og qatarere, pluss sine to veteranstjerner.

Ungarn er en annen motstander Norge historisk sett ikke har likt å spille mot, men fire av de fem siste møtene har endt med norsk seier.

Nå vet vi ikke i hvilken rekkefølge lagene vil møtes i hovedrunden. Ikke vet vi om Norge en gang kommer dit. Men det hadde vært fantastisk med et møte med Sverige i siste kamp før semifinalene.

Da kan man få revansje for i fjor. Da måtte Norge vinne med fem mål over Sverige for å komme til semifinale. Norge vant med tre, og måtte se svenskene spille seg til finale mot Spania.

Det som er skummelt, er at Sverige har forsterket laget ganske så godt fra det mannskapet de hadde i EM i fjor. Inn er Kim Ekdahl du Rietz, Kim Andersson og Andreas Nilsson. Tre spillere som på sitt beste holder verdensklasse.

Jeg kan røpe at svenskene lenge har vært min kanskje største favoritt til VM-gullet. Det er kanskje det sterkeste signalet om at Norge kan vinne en avgjørende kamp mot «Söta bror». For jeg har ikke akkurat truffet med spådommene mine de siste mesterskapene.

Norges største utfordring er å få alle mann i form. Både Christian O'Sullivan og Gøran Johannessen har kjempet en kamp mot klokken for å bli friske til VM. Nå tyder alt på at begge er med, men de er nok begge kamprustne, og har ikke fått vært med på mye i VM-forberedelsene.

Det sitter nok noen klubbledere i Tyskland, som helst hadde sett at de to sto over VM og heller prioriterte å bli helt friske til Bundesliga starter opp igjen i februar. Jeg tror Christian Berges nære forhold til Flensburg-Handewitt, og klubbledelsen der, kan ha bidratt til at nordtyskerne lar Johannessen spille VM.

Uten de to hadde nok håpet vært tynt. Norge må ha de to og Sander Sagosen i slag i venstre-/midtre bakspiller for å kunne kjempe med Danmark og Sverige. Så kan Espen Lie Hansen komme inn og hamre noen baller i nettet når det trengs.

På høyresiden tror jeg summen av Eivind Tangen, Magnus Abelvik Rød og Harald Reinkind vil gjøre savnet av Kent Robin Tønnesen mindre enn mange frykter.

Tønnesen er et udiskutabelt førstevalg når han er med, men de tre andre har ulike egenskaper som til sammen kan gjøre Norge sterkere skodd på høyrebacken. Tangen er utvilsomt den med det råeste skuddet, mens Rød gir Norge en ekstra dimensjon i forsvar med sine drøyt to meter på sokkelesten. Jeg tipper Kristian Bjørnsen og Kevin Gulliksen er glade for at Reinkind er kommet inn i troppen. For Kiel-spilleren er den av høyrebackene som er flinkest til å spille opp kant.

Dersom Torbjørn Bergerud også finner tilbake til VM-formen fra to år siden, så er det absolutt mulig at de norske guttene kan klare å innfri målsettingen sin. Norge kan så absolutt ta VM-gull.

Men det er nok noen utenfor Skandinavia som også vil ha et ord med i laget. Spania vant EM i fjor. Og når du kan sette spillere som Valero Rivera, David Balaguer, Victor Tomas, Joan Maqueda og ikke minst Arpad Sterbik igjen hjemme i sydenvarmen, så forteller det alt om bredden Spania har.

Med Gedeon Guardiola og Viran Morros i midtforsvaret, så trenger du ikke verdens beste målvakt helt bakerst. Da holder Gonzalo Perez de Vargas og Rodrigo Corrales i massevis. Spania kommer til å være med i medaljekampen, det er sikkert og visst.

Mange er skeptiske til Frankrike, siden de må klare seg uten Nikola Karabatic. Jeg tror tvertimot at Frankrike kommer til å være sterkere enn i fjor.

Landslagssjef DIdier Dinart er i ferd med å fullføre generasjonsskiftet han ble tvunget til å ta. Og det blir mange som skal få slite med å henge med i svingene når franskmennene setter opp farten.

I oppkjøringskampene har Frankrike brukt en backrekke med Romain Lagarde, Dika Mem og Nedim Remili ganske mye. Og det har gått styggfort. Det er også veldig uvant for motstanderlagene å forsvare seg mot en venstrehendt midtback. Med Mem i midten, kan Frankrike kjøre rullespillet sitt fra høyre mot venstre. Det kommer til å skape kaos i flere forsvar.

Og om det ikke fungerer, så har Dinart verdensklassespillere på benken som han kan sette inn.

Tyskland har, i likhet med Danmark, fordel av hjemmebane. Og kommer til å ta seg videre fra gruppespillet. Men jeg klarer ikke helt å se dem i en semifinale.

Da de ble europamestere i 2016, så var det på benken mesterskapet ble vunnet. For en som elsker forsvarsspill, så var det rett og slett en nytelse å se hvordan Dagur Sigurdsson styrte troppene sine fra sidelinjen.

De kunne hoppe fra 6:0 til 3:3, og så videre til 5:1 i et og samme forsvar. Med tegn fra Sigurdsson byttet de formasjon og forvirret motstanderne. Disse tok gjerne timeout for å løse forsvaret til «Bad Boys», som de liker å kalle seg, for så å møte en helt annen formasjon etter taktikkpraten.

Men etter at Christian Prokop tok over som landslagssjef, så er min mening at lagledelsen heller drar ned prestasjonene enn å heve dem, slik Sigurdsson gjorde.

En kommer heller ikke utenom Kroatia når en skal nevne medaljekandidater. Selv om de også holder på å bygge et nytt lag.

Det var i EM på hjemmebane i fjor kroatene skulle være på topp. Det gikk skikkelig galt. Nå er trenerlegenden Lino Cervar tilbake ved roret. Dog uten geniale Ivan Balic på banen til å gjøre all tenkingen for ham.

Kroatenes store akilleshæl har de siste årene vært målvaktsspillet. Mirko Alilovic ble overtalt til landslagscomeback i EM i fjor, men var veldig svak.

Filip Ivic har vært det store håpet, men han har aldri fått helt tillit, og heller ikke tatt steget helt opp der kroatene hadde håpet han skulle komme.

Ivic er igjen vraket til dette mesterskapet. Nå stoler man på at Marin Sego skal gjøre de nødvendige redningene for dem. Sego har hatt en strålende sesong for Pick Szeged, og får nå sin ilddåp på landslaget.

Men det kan se ut for at Cervar har tatt semifinaleplassen for gitt. For han har funnet plass til Ivan Stevanovic i troppen. Veteranmålvakten har en egen evne til å stenge buret mot Norge, men mot alle andre er han helt hjelpeløs. Og første mulighet for Kroatia til å møte Norge er i en semifinale.

Jeg klarer ikke å se at noen av de andre nasjonene skal kunne kjempe om en semifinaleplass. Så en kan vel summere det ned og få sju medaljekandidater, og av dem er tre fra Skandinavia.

Og så lenge det er håp, så er det tro. Så da får vi tro på norsk gulljubel. Nå har jo håndballgutta sin egen venstreving fra Stavanger. Så da blir det vel Alexander Blonz som må synge «Tore Tang» når gullet er i boks.

Lik TV 2 Sporten på Facebook