#

2SITERT

Sykkelsirkuset skytes i gang Down Under

Sykkelkommentator Johan Kaggestad i TV 2
Sykkelkommentator Johan Kaggestad i TV 2 Foto: Torbjørn Pedersen, Tv 2
Vinteridrettene er i ferd med å fullføre første del av sesongen. Her jeg sitter, titter jeg ut på en isbelagt gårdsplass. Lite som minner om sommer.

Men, siden kloden er rund, er det motsatte årstider på den andre siden. Ideelt for sommerlige utendørsidretter, som sykling. Tirsdag i neste uke begynner kampen om World Tour – poengene for 2019 med etapperittet Tour Down Under. Med et lite vorspiel to dager før med gaterittet Peoples Choice Classics. Det er bare å ønske landeveiens riddere lykke til med den ni måneder lange sesongen som venter.

Adelaide er senter for rittene, og Australias sykkel-hovedstat. En vakker by med en meget idrettsinteressert befolkning. De siste utgavene av rittet har blitt sett av ca. 800.000 tilskuere. For rytterne som kommer fra kaldere himmelstrøk er det bare å glede seg. Til varmen og atmosfæren. En varme som dog har vist seg å bli utfordrende. Temperaturer på over 40 lune grader er ikke uvanlig, og spesielt i 2006 stekte rytterne på setet. Vi ble traktert med dramatiske TV–bilder der ryttere veltet av syklene på grunn av heteslag. Australian Open i tennis arrangeres alltid samtidig, og for å spare spillerne for stor helserisiko ble kamper det året utsatt, som det også ble i den meget populære ligaen i australsk fotball. Men, for syklistene var det ingen nåde. «La dem steke», var meldingen fra arrangøren. Heldigvis tok man til fornuft og har siden innført varmegrense. Men, både tilpasning til uvant klima, og den store døgnforskjellen gjør det krevende for de europeiske rytterne. Mange har derfor valgt å kombinere rittet med et lengre treningsopphold i forveien.

«La dem steke», var meldingen fra arrangøren.
Johan Kaggestad

Jeg opplevde de krevende omstillingsforholdene selv, som landslagstrener, da VM i gateløp og terrengløp ble arrangert i Adelaide og Auckland(New Zealand). For Norge ble det store dager, med gull for Ingrid Kristiansen i begge mesterskapene. En vesentlig årsak til suksessen var en lang og god akklimatisering i forkant. Og, vi satte vel parallelt rekord i kombinasjonen langdistanseløp med høy solfaktor.

Rittet er strøkent arrangert, strålende innkvartering i supert hotell, og ikke minst kan man sove i samme sengen hver natt. Hvilket er høyst uvanlig i forbindelse med et etapperitt. Det startet opp i 1999, årets ritt er altså det 21. Alltid med omfattende økonomisk støtte fra regionen og det lokale parlamentet. I 2007 ble det lansert en kampanje for å gjøre rittet til det første utenfor Europa med Pro Tour status (i dag World Tour), og året etter var det en realitet. Australia har vunnet elleve av de foregående utgavene. Simon Gerrans er «Kongen av Tour Down Under» med sine fire triumfer.

Australia har blitt en stormakt innen sykling i «moderne tid». Først på 1990-tallet økte antall profesjonelle ryttere fra Down Under, og de store resultatene fulgte så regelmessig. Først i perioden mellom de to verdenskrigene dukket australske ryttere opp på den europeiske arenaen. Sentralt i utviklingen var en senere statsminister i Australia – Sir Hubert Opperman. Han var en av fire som kjørte Tour de France på et internasjonalt lag i 1928, og nådde sin beste Tour – plassering som nr. 12 i 1931. Etter årene på sykkelen, ble han en fremstående forretningsmann og politiker, senere samferdsels- og immigrasjonsminister. For å krone det hele med statsministerposten. Hvert år hedres australias beste syklist med Sir Hubert Opperman trofeet. Som i fjor tilfalt Rohan Dennis etter hans utklassing av konkurrentene på tempoen i Innsbruck-VM.

Men, de virkelige pionerene var Donald Kirkham (17 år) og Ivor Munroe (20 år), som tok den lange veien for å delta i runden rundt Frankrike i 1914. Syv uker tok turen med båt, og for å rekke fram til sesongstart i Europa gikk de om bord i desember 1913. De deltok i alle de kjent vårrittene, og Ivor ble nr. ni i Milano-San Remo.

Phil Anderson ble et springbrett for den kommende generasjonen. Han kom til Europa og kjørte amatør for AC Boulogne-Billancourt før en 15 år lang proffkarriere. Hvor han bl.a. kjørte med vår egen Dag Otto Lauritzen. Han ble den første rytteren utenfor Europa som bar den gule ledertrøya i Tour de France. Hvilket skjedde i 1982 da han ble nr. fem til slutt, et resultat han også nådde året før.

Den eksplosjonsartede utviklingen de siste drøye 20 årene er et resultat av systematisk utvikling. Som har vært førende på verdensbasis. Australian Institute of Sports (AIS) med hovedsete i Canberra har stått sentralt i utviklingen. For den idrettsgale nasjonen var det flaut ikke å vinne en olympisk gullmedalje under de olympiske lekene i Montreal 1976. I 1980 var det nasjonale treningssenteret en realitet. Etableringen av AIS skjedde altså som en konsekvens av dårlige resultater, akkurat som i norsk idrett med Olympiatoppen etter vinterlekene i Calgary 1988 der Norge ikke vant en eneste gullmedalje. AIS har vært modellen for den norske Olympiatoppen og det tilsvarende organisasjonsleddet i Storbritannia – UK Sports. Først i 1987 ble sykkel en del av programmet i AIS.

Syklingen i Australia er organisert i en pyramide. Via skoler, klubber, regionslag «spottes» de meste lovende ungdommene, som tilbys plass ved AIS. Hver region har sitt lokale AIS med dyktige trenere og støtteapparat. Regimet er beinhardt, under ledelse av den legendariske og beryktede treneren Charlie Walsh, som trakk seg tilbake etter OL i Sydney 2000. Som jo ble en gedigen suksess for hjemlandet, og endte opp som tredje beste nasjon totalt. Jeg hadde gleden av å være tilstede under lekene, og har aldri i mitt idrettslange liv opplevd maken til atmosfære og begeistring. For meg «The best Games ever». Norge lyktes også bra i Sydney med ti medaljer totalt – 250 % flere enn i Rio 2016. For Norge er utfordringen for sommeridrettene å «komme opp i ringa» igjen.

I 1995 var det seks australske proffer på øverste nivå, i dag over 40. Tilfeldig? Neppe!
Johan Kaggestad

Regimet til Walsh var knallhardt. Bare de tøffeste «overlevde» belastningene. De trente på grensen av det som var forsvarlig, og de ble også blant de beste i verden – de som holdt ut. Shane Bannan overtok så som landslagstrener, og videreførte den parallelle satsingen på bane og landevei. Filosofien er at begge grenene baserer seg på de samme forutsetningene, den samme utholdenhetslæren. Til og med junioralder er det knapt spesialisering. Målet for en rytter som hentes til juniorlandslaget, er ikke nødvendigvis å vinne medaljer i junior-VM, men å bygge basen for senere spissing. Rytterne oppholder seg deler av året i Europa, og AIS/landslaget har en base i Italia. U/23 rytterne er i Europa seks måneder pr. år. For å si det på bedriftsspråket, bak de solide resultatene ligger et målrettet lagorganiseringsprogram med en tydelig utviklingsstrategi. I 1995 var det seks australske proffer på øverste nivå, i dag over 40. Tilfeldig? Neppe!

Parallelt har australsk sykkel nytt godt av ildsjeler med solid økonomi på bok. Som Garry Ryan. Som var mannen bak laget som nå heter Mitchelton-Scott. I år kjører laget Tour de France for 8. gang, og som lyktes med å vinne sin første Grand Tour da Simon Yates vant Vuelta`en i fjor. Ryan tjente sine penger på et bobil-selskap, og så på arena-showet «Walking with Dinosaures». Han kom inn i sykkelsponsing da han støttet Kathy Watt, som vant to medaljer i OL-92. Ifm OL 2008 og 2012 inngikk Ryan et samarbeid med AIS og landslagene, som bidro til å øke de økonomiske rammene vesentlig. Så kom i ideen til et profflag, som Ryan og Bannan unnfanget på en kafe i Paris da de så en tempoetappe i Tour de France på TV. Årlig bidrar Ryan – familien med ca. 125 millioner kroner til sykkellaget. Men, det hadde heller ikke vært noe Tour Down Under uten Ryan. Flere av selskapene hans har hatt sitt navn på rittet.

Hva så med årets ritt? Som i de fleste av de foregående rittene, vil etappen opp Willunga Hill bli avgjørende. En bakke som har blitt blant sykkelsportens mest kjente. Richie Porte har vunnet etappen de siste fem årene. Og, er blant favorittene både på etappen og sammenlagt. Men, kun i 2017 vant han TdU totalt. Jeg er svak for Porte, og det er lett å ha sympati for den sympatiske gutten fra Tasmania etter alle sine uhell i store ritt. Store tilskuerskarer vil heie rytterne opp bakken. Nytt av året er at etappen blir rittets siste, i motsetning til årene før da siste etappen har vært et gateritt i Adelaide. Nå vil spenningen om hvem som vinner årets første World Tour – ritt holde seg til finaledagen. Resultatene så tidlig i en lang sesongen er ekstra vanskelige å spå. Rytterne går inn i rittet med forskjellige forutsetninger. Enkelte bruker rittet som trening, andre for å få en tidlig formutløsning. Men, alle forstår at ingen kan holde en toppform fra januar til de viktigste rittene i sesongen. Til det er tidsfasen for lang. Ryttere med lokal tilknytning ønsker å markere seg, og har også hatt gode treningsforhold, hvilket gjør det lettere å trigge en god form. Ved siden av Porte, ser jeg for meg Rohan Dennis, Pierre Latour, Luis Leon Sanchez, Michael Woods, og George Bennett fra New Zealand og Lotto-Visma, det norske bidraget på World Tour – nivå, som vinnerkandidiater. Og, glem ikke fjorårsvinner Daryl Impey.

Men, kanskje størst vil oppmerksomheten være knyttet til Caleb Ewan. Som australsk wonder-boy har han valgt å skifte fra nasjonens lag Mitchelton–Scott til Lotto-Soudal, der han overtar spurtrollen til Andre Greipel. Lagskiftet er en markering av at det såret ham sterkt ikke å få kjøre Tour de France i fjor. Og, Lotto-Soudal mente at Greipels dager var talte. Det passet bedre med den unge Ewan. Syv etappeseire har Ewan i TdU, men det er småtterier mot Gripel`s 18. Det er lett å forstå at Ewan vil føle et stort press fra hjemmefansen. TdU var spesielt for Greipel, det var her han fikk tilnavnet «Gorillaen» med referanse til sin seiers rekke. To ganger vant han også sammenlagt. Og, Ewan får konkurranse om spurtseirene. Først og fremst fra Elia Viviani, som tidlig vil starte jakten på posisjonen som årets mestvinnende syklist, og heve selvfølelsen mot seier i Milano-San Remo. Peter Sagan skal ikke glemmes, men for ham er nok treningen viktigere enn resultatene. Han er usedvanlig god til å harmonisere trening og ritt. Og, ønsker nok å bidra til at lagkameraten og australieren Jay McCarty skal lykkes.

Flott at det er fire norske til start. Rittet burde passe alle fire godt. Det blir også spennende å se hvilke roller den enkelte får i sine respektive lag. Daniel Hoelgaard og Kristoffer Halvorsen var med i Adelaide i fjor, og har neppe gode minner. Doffen kom aldri til start i TdU etter velten i Peoples Choice Classics, der han kjørte inn i gjerdet i finalen og brakk hånden. Og Daniel veltet i finalen på første etappe, og dermed var hans deltagelse over. For begge de to nevnte er sesongen viktig. Begge må markere seg i år. Kontraktene er på utgående etter sesongen. Kampen om plassene på Groupama-FDJ betyr nok at Daniel må markere seg sterkere enn sist sesong. Halvorsen er ung, laget ser potensialet og skal følge ham tettere opp. Samtidig jakter Sky ny sponsor, og det er usikkerhet knyttet til fortsettelsen. Sannsynligvis blir det vanskelig å skaffe sponsorer med samme økonomi som Sky. Og, dermed kan det bety trangere nåløye for ryttere man ønsker å ha med videre. For en spurter som Kristoffer Halvorsen er det kun en ting som gjelder, nemlig å komme først over streken. Det er derfor han er hentet til verdens beste sykkellag.

Sven Erik Bystrøm i sitt andre TdU, er også på utgående kontrakt i UAE. Signalene går på at han noe mer skal fristilles fra Kristoff, og det tror jeg er lurt. Flott at han var nær ved å vinne en etappe i Vueltaen i fjor. Mer av den type satsing i år, Sven Erik, så ligger det flere proffår og venter. Carl Fredrik Hagen får sin debut på øverste hylle i TdU. I et lag der Caleb Ewan har 100 prosent prioritet. Carl Fredrik blir målt på hvordan han gjør jobben sin i laget for at Ewan skal lykkes. Men, han får sin mulighet på etappen til Willunga Hill, der Ewan ikke har noen sjanse. I en bakke som passer Follo-gutten meget bra.

Tvi, tvi og husk solfaktor alle fire.

Lik TV 2 Sporten på Facebook