NB! Denne teksten er for ordens skyld skrevet som både langrennsekspert, konkurrent og kompis.
Det er en tid for alt, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke trodde tiden hadde kommet for at Petter Northug skulle legge opp allerede nå.
Dette oppsummerer imidlertid både mennesket og langrennsløperen Petter Northug på en god måte. Du vet liksom aldri hvor du har Petter. Akkurat i det øyeblikket det ser ut til at formen er på vei tilbake igjen etter en etterlengtet pallplass i norgescupen på Gålå, takker du altså av.
Du gir deg ikke på topp, men etter en karriere full av både de høyeste topper og de dypeste daler gir du deg heller ikke på bunn. Du gir deg på din måte, og lar langrennspublikummet sitte igjen med en følelse av at det kunne vært et par kapitler til i den endelige boka om odelsgutten fra Mosvika.
Som langrennsløper er Petter Northug nesten uten sidestykke. Resultatene i OL, VM og verdenscup kan bare matches av ytterst få, og uansett sammenlikningsgrunnlag vil han for alltid stå igjen som en av sportens aller største.
På et område er imidlertid Northug størst. Ingen over, ingen ved siden. Det er faktisk ingen andre inne på oppløpet en gang. Som underholder er trønderen i en egen klasse, både i og utenfor løypa, og det er dette som vil bli det største savnet.
Hvor stor betydning Northug har hatt for norsk og internasjonal langrenn er det vanskelig å beskrive. Likevel føler jeg meg sikker på at både jeg og mange andre kan takke Petter Northug for interessen han har skapt for sporten vi elsker og inntektsgrunnlaget dette har skapt for oss andre.
Du har gjort mye bra, Petter, men du har også gjort enkelte dumme ting. Noe mer alvorlig enn det andre. Alt dette tror jeg du innerst inne vet selv også, selv om uforbeholdne unnskyldninger på ingen måte kan sies å være din greie. Jeg tror imidlertid ikke du vil huskes for det dumme du har gjort. Jeg tror du vil huskes for hele pakka. For «sirkus Northug», der du var både klovn og sirkusdirektør i ett.
Personlig vil jeg huske deg best for at du reiste deg igjen og klatret til topps etter å ha vært helt nede på bunnen, og jeg er takknemlig for at jeg fikk være med på den reisen. Helt fra telefonsamtalen der jeg inviterte deg med på høydesamling i Italia på forsommeren i 2014 til de fire VM-gullene i Falun i 2015.
Løpeturene med fotlenke i Bymarka den påfølgende våren, der vi måtte spurte hjem igjen for ikke å løse ut alarmen, står igjen som en bonus. Jeg ble for ordens skyld helt ødelagt av hardkjøret vi satte i gang på trening våren etter VM-gullene i 2015, og det tror jeg kanskje du også ble. I hvert fall var det starten på slutten.
