#

2SITERT

Dette provoserer Hegerberg-familien noe enormt

Olympique Lyonnais' Ada Hegerberg, left, poses with her mother Gerd Hegerberg, center, and her sister, Paris Saint-Germain's Andrine Hegerberg, right, as they arrive for the Golden Ball award ceremony at the Grand Palais in Paris, France, Monday, Dec. 3, 2018. Awarded every year by France Football magazine since Stanley Matthews won it in 1956, the Ballon d'Or, Golden Ball for the best player of the year will be given to both a woman and a man. (AP Photo/Christophe Ena)
Olympique Lyonnais' Ada Hegerberg, left, poses with her mother Gerd Hegerberg, center, and her sister, Paris Saint-Germain's Andrine Hegerberg, right, as they arrive for the Golden Ball award ceremony at the Grand Palais in Paris, France, Monday, Dec. 3, 2018. Awarded every year by France Football magazine since Stanley Matthews won it in 1956, the Ballon d'Or, Golden Ball for the best player of the year will be given to both a woman and a man. (AP Photo/Christophe Ena) Foto: Christophe Ena
Da Ada Hegerberg vant Gullballen, takket hun familien. Med god grunn. Den norske "fotballfamilien" ble ikke nevnt.

Også det med god grunn.

For Ada Hegerberg føler oppriktig at hun per dags dato ikke har en plass i det man gjerne omtaler som fotballfamilien her hjemme i Norge.

I Fotballforbundet sier man at det er Adas eget valg, og at det må være frivillig å spille på landslaget.

Men min påstand er enkel. Dette kunne ikke skjedd i noen andre land.

Det er bare i Norge at verdens beste fotballspiller IKKE spiller på landslaget.

Jeg tror alt bunner i en delikat kulturkrasj mellom en idrettskultur basert på sosialdemokratiske verdier, og en stor personlighet som føler at hun ikke passer inn i dette.

Så hva er egentlig grunnen til at Ada Hegerberg ikke spiller for Norge?

Jeg stilte dette spørsmålet til Lise Klaveness i NFF tidligere i uka, og hun sier ærlig nok at hun ikke vet svaret på det hundre prosent, at det er sammensatt, og at bare Ada selv kan svare på det.

Det er helt sikkert sant for den nye elitefotballsjefens del. Hun var ikke ansatt da Hegerberg sluttet.

Men TV 2 vet at NFFs stadige strategi med å spille ballen tilbake til Ada selv, provoserer Hegerberg-familien noe enormt.

For:

Da hun sluttet, ga hun blant annet ledelsen i NFF et flere siders skriftlig dokument der hun ønsket å forklare hva som var bakgrunnen til at hun ga seg.

Dokumentet var etter det TV 2 forstår hennes bidrag til evalueringen av fiasko-EM i 2017.

Dokumentet kan kanskje gi oss svaret på hvorfor Hegerberg ikke er på landslaget.

TV 2 har ikke sett dokumentet, men fått bekreftet fra flere kilder at det eksisterer. Og fått referert noe av innholdet via tredjepersoner. Vi har bedt om å få se det, men fått et høflig avslag fra Hegerberg-familien. Fordi de ikke ønsker å bidra til en tilspissing av frontene. Det er forståelig.

Uansett, dokumentet ligger der. Og i det lyset framstår det snodig at ledelsen i forbundet utad fortsatt holder på at det er mysterium hvorfor landets mest kjente fotballspiller ikke ønsker å spille med flagget på brystet.

Det er også lett å forstå at det provoserer Hegerberg. Fordi hun føler at den forklaringen hun har gitt er klokkeren, ærlig og bokstavlig talt hennes virkelighet, sort på hvitt.

Som TV 2s kommentatorer konkluderte med da Ada Hegerberg mottok Gullballen. I dag er hun mest sannsynlig landets største internasjonale idrettsstjerne.

Glem Lund Svindal og Klæbo. Jenta i gullkjolen er stjernemateriale Norge aldri har vært i nærheten av å ha tidligere.

Utad framstår det derfor så ekstremt unødvendig at man ikke greier å få henne til å føle seg hjemme på et norsk landslag.

Det burde vært selvsagt.

Man hørte det i hyllesten fra treneren, og lagvenninnene etter utdelingen. Og jeg har snakket med mange som har spilt og trent Ada Hegerberg gjennom årene.

Ordene som går igjen er seriøs, hardtarbeidende, ekstrem og profesjonell. Hun omtales som et fenomen i Frankrike.

Ut fra de historiene jeg har hørt er det lett å legge til ærgjerrig, ambisiøs og til dels krevende - i form av at hun setter store krav til at omgivelsene skal ha samme innstilling som henne selv til idretten.

For å si det litt mer tabloid.

Hun minner meg om de største stjernene i internasjonal herrefotball. Å høre beskrivelsene av Hegerberg har så mange likhetstrekk med Ronaldo, Zlatan, og Messi at det nesten blir påfallende.

Det som går igjen i alle suksesshistoriene er det ekstreme talentet, blandet med den nødvendige egoismen og lidenskapen en utøver på dette nivået trenger for å lykkes.

Da Zlatan en periode var ute av det svenske landslaget, handlet det om egoet kontra fellesskapet. Det var to klaner i spillergruppa. En for, og en mot Zlatan. Men Lars Lagerbäck klarte til slutt å forene de to frontene, og fikk Sveriges største stjerne tilbake på landslaget.

Det er lov å håpe at dette også skjer i Norge. Med Ada Hegerberg som akkurat nå er det nærmeste man kommer Zlatan hjemme på berget.

Livshistorien til Hegerberg er en internasjonal superstjerne verdig. Hun har har ofret skolegang og et vanlig ungdomsliv for idretten. Familien flyttet sammen med henne og søster Andrine til Østlandet rett etter konfirmasjonen for å satse på fotballkarrieren. Hun reiste utenlands som 17-åring, på tross av utallige råd om å gå den norske veien med å ha skolegang og studier i bunnen av tilværelsen i fall idrettskarrieren stoppet tidlig.

Hegerberg har tatt kyniske karrierevalg med ett mål for øye. Hun ville bli best. Hun har hatt fotball på brødskiva til frokost og kvelds. Og ingenting har vært, og er viktigere enn fotball i hennes liv.

Og da skjønner man kanskje dybden i takketalen der familien ble trukket fram. Dette var drømmen som gikk i oppfyllelse.

Det var familien Hegerberg vs. resten av verden: 1-0, hjemmeseier.

En av de tingene vi vet som stod på de arkene som ble levert til NFF, var at hun ikke fikk lov å drive så mye egentrening hun ville på landslagssamling. Derfor følte hun seg som en dårligere fotballspiller da hun var ferdig med et langt landslagsopphold.

Det høres fair ut. Samtidig som det selvsagt er et utsagn som i seg selv vil være med å provosere lagkameratene.

Jeg vet for lite om hva Fotballforbundet har gjort for å komme henne i møte med dette punktet, og de andre grunnene hun oppga for å gi seg på landslaget.

De har sikkert gjort alt det de føler at de kan for å legge til rette. Det tar jeg for gitt. Og jeg tror hundre prosent på ledelsen i NFF når de sier at de ønsker Ada Hegerberg på landslaget.

Men da framstår det samtidig som vagt lederskap å spille ballen over til Hegerberg hver gang det blir snakk om hvorfor hun ikke er med.

Jeg sitter derfor igjen med to svært ledende spørsmål jeg håper også NFF stiller seg.

1. Hvis man hadde ønsket det nok, og vært villig til å komme henne i møte, vise vilje til å forstå, så hadde vel Hegerberg spilt VM for Norge i Frankrike til sommeren?

2. Hadde man utvist godt lederskap, så hadde man vel sett hvilken vei det bar, og tatt tak i de tingene som stod på arket til Hegerberg den dagen hun ga beskjed om at det var over?

Samtidig vil jeg presisere at NFF ikke alene er skyldige i denne konflikten. En konflikt har alltid to sider.

Det ble avholdt møter i forkant av EM der det ikke kom direkte kritikk eller misnøye fra Ada Hegerberg.

Og NFF gjorde et forsøk på å overtale henne, og tilpasse opplegget da beskjeden kom om at hun ønsket å gi seg.

Jeg kjenner bildet igjen fra min egen bransje der noen av mine aller mest begavede kolleger ikke nødvendigvis er enkle å forholde seg til. De beste er alltid de som setter høyest krav til både seg selv om omgivelsene.

Og man trenger ikke åpne mange lærebøker om ledelse og pedagogikk før man fort lærer seg at det mest rettferdige er å behandle mennesker ulikt.

Noen må strykes medhårs, andre trenger motstand. De fleste av oss middelmådige greier oss lenge med et oppmuntrende ord og en klapp på skulderen i ny og ne. Så lenge summen blir til det beste for fellesskapet, så vet jeg av erfaring fra min egen bransje at folk trives og har det bra.

For i mine øyne er dette enkelt. Den dagen det ikke finnes rom for de største stjernene i idretten, har idretten et gigantisk problem.

Selvsagt skal Hegerberg tilpasse seg laget. Hun er ikke så god at hun skal bestemme alt. Langt der i fra.

Men når man har en så stor stjerne som henne, så er resten av laget like forpliktet til å tilpasse seg henne. Og det er lederne for laget som har ansvaret for at det skal skje.

Jeg har sans for Martin Sjögren. Han kan fotball, og er en meget likanes kar som har åpenbare kvaliteter som leder. Men å få ordnet opp i Hegerberg-saken er en utfordring som kan gi han mange gylne stjerner på en allerede småpen CV.

Så er det alle disse små paradoksene som ofte slår litt rart ut i hverdagen.

Mottoet for de norske landslagene er "sterkere sammen". Det er fint og flott det. Og veldig bra for alle de som er inne i varmen.

Men:

For dem som står utenfor, blir et slikt slagord enda mer ekskluderende. Så også for Hegerberg. Man kan bare forestille seg hva hun tenkte da de norske jentene la ut bilder av seg selv etter VM-kvaliktriumfen under hashtagen #sterkeresammen. De kunne like gjerne skrevet. #ViGreideDetUtenDegAda.

Samtidig bør Hegerberg kanskje stille seg noen viktige spørsmål. Viser ikke oppvåkningen til Norge under VM-kvaliken at mange av de tingene hun etterlyste i etterkant av EM er blitt gjort? Viser ikke dette at Sjögren har tatt de nødvendige grepene, og det er faktisk et bedre landslag i dag enn da vi ble ydmyket i Nederland sommeren 2017?

For dem av oss som fortsatt håper å se Hegerberg herje i et mesterskap for Norge, så er nok Lise Klaveness den eneste personen som i dag ser ut til å være i stand å løse situasjonen.

Klaveness var selv i en opprivende konflikt med NFF som landslagsspiller, og hun vet at dette til sjuende og sist handler om følelser. Ikke bare for Hegerberg, men også for de som skal styre det hele. Det er en god erfaring å ta med seg inn i en betent konflikt.

Dialogen er opprettet, men det er lite som tyder på en snarlig løsning.

Men Klaveness har i alle fall en sunn inngang til dette. Hun lover ingenting, annet enn at hun skal prøve å skape et klima for forsoning.

For hvis fotballfamilien er så raus som man hevder i festtalene, så er det kanskje fortsatt en plass til Hegerberg rundt bordet.

Forhåpentligvis.

Lik TV 2 Sporten på Facebook