Han var 1.40 meter høy og veide 36 kg da han startet på videregående. Nå er han Norges beste venstreback

Birger Meling trosset motgang, vraking og stygge kommentarer.

Se Slovenia-Norge på TV 2 og TV 2 Sumo fredag fra 20.30 (kampstart 20.45)

Klokka 05 ringer vekkerklokka på rommet til Birger Meling.

Han går i 9. klasse på ungdomsskolen, det er mørkt ute, men for ham og pappa Bjarne Meling er det på tide å stå opp.

– Jeg hadde Premier League-hymnen som melodi på vekkerklokken. Det var jo derfor vi gjorde det, drømmen om å spille der. Det hadde vært det ultimate, sier landslagsbacken.

Klokka 05.30 starter økta ute i Jåttåvågen, i hallen som Viking disponerte på den tida. To ganger i uka er far og sønn der på morgenkvisten med et ballnett og trener.

– Vi jobbet med pasninger, medtak, mottak, banket ballen i tverrligger. Målet var å treffe fem av 10, så seks av 10, sju av 10 og så videre. Hele tida øke treffprosenten.

– Faren din måtte ikke dra deg opp av senga?

– Jeg vet ikke om det var ham eller jeg som foreslo å kjøre sånne økter, men det var ikke noe problem for meg å stå opp. Det var dette jeg ville, og da måtte jeg legge ned det som krevdes, sier Birger Meling.

Søkte dispensasjon fra reglene
Men det har kommet noen tøffe smeller underveis. Der jevnaldrende gutter begynte å skyte i været i 13-14-årsalderen og utviklet seg fysisk, sto Meling på stedet hvil.

Teknisk og taktisk var han langt framme, men etter hvert ble de fysiske forskjellene såpass store at han sleit med å henge med.

– Da jeg begynte på videregående, var jeg 1.40 meter høy og veide 36 kilo. Da er det vanskelig å se briljant ut, når du spiller mot 19-åringer som springer 100 meter på 11 sekunder, sier han.

ALLTID HATT DEN GODE VENSTREFOTEN: Også en ung Birger Meling viste prov på eminent teknikk med sin gode venstrefot. Foto: Privat
ALLTID HATT DEN GODE VENSTREFOTEN: Også en ung Birger Meling viste prov på eminent teknikk med sin gode venstrefot. Foto: Privat

Fram til han var 12-13 år hadde Meling gjerne spilt opp en klasse, altså med gutter som var eldre enn seg.

Men da han nådde junioralder var det motsatt: Det ble søkt om dispensasjon for å kunne spille i gutteklassen, mot spillere som var opptil to år yngre.

Pappa Bjarne fikk ideen etter å ha hørt et foredrag av Mark Dempsey, som fortalte at Manchester United hadde gjort det samme med Paul Scholes på et tidspunkt i ungdomsårene.

– Det året han ble 17, ble det søkt om å spille 16-årsfotball ett år til på grunn av fysikken. Det tror jeg var veldig positivt, at han fikk anledning til å gjøre det. Det året vokste han på, fysisk også. Da han ble 17, var han fysisk klar for juniorfotball, sier pappa Bjarne Meling, som likevel innrømmer at det var en tøff avgjørelse å skulle ta:

– Det var vanskelig for Birger, men jeg var overbevist om at det var den beste løsningen i en krevende situasjon.

Venstrebacken er også tydelig på at det var det riktige for ham. Men samtidig var det en vond følelse.

– Med tanke på kamparena var det optimalt. For da spilte jeg kamper som betydde noe, mot de beste i Norge, for å få god matching. Det var bedre med en eliteturnering med G16, enn å få spille juniorfotball når du vinner 5-0 mot Vaulen og Hinna. For hver gang det var en viktig kamp for juniorlaget og de skulle toppe laget, var jeg ikke i nærheten.

– Men da det ble bestemt at jeg skulle spille ned en klasse, følte jeg at det var ferdig. Det var følelsen jeg hadde. Det var ikke sikkert de mente det sånn, sier Birger Meling.

MELINGS VEI MOT TOPPEN: Birger Meling har bevist at man kan komme seg til topps til tross for å ha blitt nedprioritert i tidlig alder. Alle foto: Privat

Advarer mot tidlig spissing
Både han og faren har klare tanker om talentutviklingen i Norge, særlig når det går på selektering og spissing i ung alder.

– Fra å være en av de prioriterte før puberteten, ble Birger en av de som ikke ble prioritert da alle andre kom i puberteten unntatt ham. Til tross for at han trente mer enn noen av de andre. Jeg tenker at man bør satse på mange flere, mye lenger. De evner ikke å se hvem som blir gode når ungene er 13-14-15 år, for da er det umulig for enkelte å utlikne forskjellen i fysisk aldersforskjell. Det er forskjellig modning og utvikling, sier Bjarne Meling, og har mer på hjertet:

– Flere må få sjansen mye lenger, det er ikke nødvendig å knekke dem. Det koster lite å ha med noen ekstra, litt lenger. Hvis man er i tvil - la dem få være med. Birger fikk være med helt til han var junior, heldigvis. Jeg tror ikke han kunne vært en bedre plass enn Viking, rent utviklingsmessig. Han hadde gode trenere og en god treningsgruppe.

Sønnen er på samme linje som faren, selv om han forstår at det er en vanskelig avveining.

– Du skal ikke straffes for å være liten, men heller ikke for å være stor. Vi må kanskje bli flinkere til å se at folk er på forskjellige stadier. Å peke ut en 13-åring og si at han kommer til å bli best, er en vanskelig øvelse. Det vil alltid være en form for selektering, men spørsmålet er hvor rask du skal være med å avskrive folk og si at «nei, dette kommer ikke til å bli noe av uansett».

Ble kalt dverg
Lokalfotball.no har omtalt en uheldig episode som skjedde under en av G16-kampene Meling spilte.

En kjent trenerskikkelse i Stavanger sto på sidelinja og likte dårlig at hans egne gutter ble herjet med av en mye mindre spiller.

«Stopp den jævla dvergen», ropte han.

– Han hylte det ut over hele banen. Kona mi var der, jeg var heldigvis ikke til stede. Jeg var så forbannet etter den episoden, jeg satt og ristet. Men hva skal du gjøre? Det er han som har et problem. Men det var ekstremt provoserende og krenkende der og da, minnes pappa Bjarne.

Birger Meling husker kommentaren godt.

– Da var jeg ganske sårbar. Jeg følte meg jo oversett, og så fikk jeg kommentarer på sånne ting. Det var ubehagelig da det skjedde, men ikke noe jeg er forbannet på nå. Det skjer i kampens hete.

– Foreldrene dine reagerte sterkt?

– Det tror jeg. De kjente på det der og da. Det er unødvendig av voksne folk å slenge ut sånt, sier han.

Men det som virkelig stakk var beskjeden om at Viking ikke ønsket å satse på ham.

– Ikke alle er klare når de er 17 år. Noen er først klare når de er 20. Jeg var på vei til USA og college som 18-åring, fordi jeg ikke var i nærheten av en A-lagstropp i Viking.

MED FORELDRENE: Birger Meling med mamma Laila Solberg til venstre og pappa Bjarne Meling til høyre. Foto: Privat
MED FORELDRENE: Birger Meling med mamma Laila Solberg til venstre og pappa Bjarne Meling til høyre. Foto: Privat

– Er det tilfeldigheter som gjør at du sitter her nå, som Norges kanskje beste venstreback?

– Det er tilfeldigheter som gjør at jeg sitter her, men ikke tilfeldig at jeg tar sjansene når de kommer, svarer Birger Meling.

Dro til England
I starten av 2013 trodde Meling han skulle spille collegefotball i USA. Han skulle bare fullføre videregående skole til sommeren, og så reise.

Men så var han med skolen og spilte treningskamp med St. Svittun idrettslag. De slo U18-laget til Wolves - og Meling utmerket seg foran øynene på noen speidere fra Middlesbrough.

– Så da ble det prøvespill i England på sommeren, og det gikk heldigvis godt. Jeg lærte utrolig mye og fikk et innblikk i profflivet, i hva som kreves. Jeg fikk god oppfølging av kamper på høyt nivå. Samtidig var det ikke så mye kamper, så for meg som hadde en kropp jeg trengte å utvikle, fikk jeg lagt inn en del timer i gymmen.

– Hvordan var den fysiske utviklingen din der?

– Jeg la på meg åtte kilo i løpet av 3-4 måneder, sier han.

Både for far og sønn Meling var det stort da han spilte mot U21-laget til Liverpool. De er begge store supportere av Liverpool, og særlig pappa Bjarne er over gjennomsnittet fanatisk.

– Jeg er født i 94, da mobiler ikke var så utbredt. Da pappa kom hjem fra sykehuset, tok han to telefoner: Den andre var til moren, da han informerte om at hun hadde fått et barnebarn. Den første var til Liverpools supporterklubb, der han meldte meg inn. Så jeg hadde aldri noe valg, flirer Birger Meling.

Han fikk likevel ikke kontrakt i Middlesbrough og dro igjen hjem til Norge. Etter et prøvespill i Sandnes Ulf, der det var lettere kaotiske tilstander da Asle Andersen fikk sparken og Tom Nordlie kom inn som erstatter, prøvde Meling lykken i Stabæk.

Han skulle egentlig begynne på BI-studier høsten 2014, men tok mot til seg og ringte daværende leder i Stabæk, Lars Hjorth.

– Han hadde drevet en fotballskole jeg var på som 13-åring. Jeg ringte og sa «hei, jeg heter Birger og var med på en fotballskole som du drev i Asker for 5-6 år siden.» Jeg fortalte om situasjonen min, hva jeg hadde gjort og at jeg nettopp hadde kommet inn på skole i Oslo.

– Han ba meg skrive en CV. Så jeg satt og skrev på den da han ringte kort tid etter og sa jeg kunne sette meg på flyet, for de trengte ikke CV likevel. Jeg var på trening dagen etter.

– Hva drev deg på dette tidspunktet?

– Å spille fotball er det kjekkeste jeg vet. Da jeg fikk muligheten i England, fikk jeg kjenne på det å kunne leve av det. Så jeg tenkte å gi det ett forsøk til. Så da jeg fikk tilbudet av Stabæk, sa jeg til meg selv: «Nå har du halvannet år. Det får bære eller briste.» Jeg var 19 år og hadde fått sjansen jeg trengte.

- Trenger ikke være Martin Ødegaard
Han hadde egentlig fått beskjed av faren om å ta med seg kontraktstilbudet hjem, så de kunne gå over det og diskutere det.

Men Birger Meling tok ikke sjansen, signerte kontrakten uten å informere ham og ringte først da alt var klappet og klart.

– Jeg var livredd for at det ikke skulle gå greit, så jeg bare skrev under så fort jeg kunne, ler han.

– Det var en elendig kontrakt, en minimumskontrakt, men han var livredd for at jeg skulle ødelegge gjennom å komme med idiotiske krav, sier pappa Bjarne.

I etterkant var det nok uansett ingen dum avgjørelse av Birger Meling. Etter storspill i Stabæk-trøya - med frisparkmål mot nettopp Viking i Stavanger - kom Rosenborg på banen og hentet ham i 2017. Samme år fikk han også A-landslagsdebuten for Norge.

Fire år etter at alt så som mørkest ut var Meling inne blant Norges beste fotballspillere.

– Hva hadde du sagt i 2013 om noen hadde fortalt at sønnen din kom til å spille fast på Norges beste lag, og være en viktig del av landslaget?

– Jeg tror jeg hadde begynt å grine, egentlig. Det så jo ikke sånn ut da, som at det kom til å skje. Men jeg så at han hadde et vanvittig høyt ferdighetsnivå. Han fikk bare aldri muligheten til å vise det. Jeg er veldig stolt. Birger har jobbet så hardt for det, det har ikke kommet lett. Da blir gleden og stoltheten større og sterkere, sier Bjarne Meling, synlig rørt.

Birger Meling synes det er hyggelig om han kan være en inspirasjon for andre i samme situasjon.

– Hvis noen kan bruke min historie til motivasjon, så er det stort. Jeg føler at det viser at det finnes flere veier til suksess. Ikke alle trenger å være eliteseriespillere når de er 17. Du trenger ikke være Martin Ødegaard for å komme på det norske landslaget. Jeg synes det er viktig at folk vet at man ikke trenger avskrive 17- og 18-åringer.

Se Slovenia-Norge på TV 2 og TV 2 Sumo fredag fra 20.30 (kampstart 20.45)

Lik TV 2 Sporten på Facebook