GIR UT BOK: Martin Fourcade.
GIR UT BOK: Martin Fourcade. Foto: Sergei Grits

Fourcade avslører drømmejobben, hvor mye han har tjent og snakker ut om dopingmistankene

Verdens beste skiskytter, franskmannen Martin Fourcade, har tjent seg søkkrik på skiskyting. I en ny bok røper han imidlertid at han ikke liker å bruke penger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med elleve VM-gull, fem OL-gull og sju sammenlagtseire i verdenscupen har Martin Fourcade de siste årene markert seg som en av historiens beste skiskyttere.

Men i sin nye bok «Jakten på vintergullet» røper franskmannen at han i barndomsårene ønsket å drive med noe helt annet enn skiskyting.

– Mens jeg var yngre, drømte jeg om å bli sportsjournalist. Jeg trives i medienes søkelys. Ikke fordi jeg er narsissist eller ønsker å framheve meg selv, men fordi det gir meg muligheten til å møte mennesker som har opplevd mye og mangt og som beriker meg med sine erfaringer. Jeg har aldri hatt noe imot publisitetsdelen av aktiviteten min, skriver han i boken.

30-åringen er klar over at han kan bli oppfattet som arrogant i enkelte intervjuer. Likevel bedyrer han at han trives med å være i medienes søkelys.

– Litt monotont kan det bli, men jeg har alltid stilt opp i mediene uten å klage. Enkelte synes det er en belastning eller til og med skummelt å skulle posere i mediene, men slik har det aldri vært for meg. Jeg er selvfølgelig sjokkert over at bilder i våre dager kan bli misbrukt hvis man ikke er påpasselig. Men jeg prøver ikke å bygge meg et offentlig image. Jeg vil rett og slett bare framstå som den jeg er, og derfor er jeg ikke så tilbakeholden i møtet med mediene som mange andre, forteller Fourcade, og legger til:

GIR UT BOK: Martin Fourcade.
GIR UT BOK: Martin Fourcade.

– Jeg innbiller meg at hvis jeg er meg selv i møte med journalistene, er det lite sannsynlig at de vil vri på det og framstille meg som en annen. Hvis man beskytter seg selv for mye og motsetter seg alt, vil man bare oppnå det motsatte. Da vil ikke mediepresentasjonen avspeile virkeligheten. Jeg tror også at hvis jeg oppfører meg naturlig, vennlig og imøtekommende mot folk, er det mindre sjanse for at de senere får lyst til å gå løs på meg. Jeg er egentlig overbevist om at en idrettsutøver som sier nei til alt, før eller siden vil måtte betale prisen for det – den dagen ting ikke går så bra lenger, slår han fast.

Avslører hvor mye han har tjent
I boken avslører Fourcade at han har tjent gode penger i skiskyting-sirkuset – og mye mer enn han ville ha tjent som sportsjournalist.

– Jeg vil gjerne spille med åpne kort, så jeg har ingen motforestillinger mot å fortelle at premiepengene jeg har tjent i verdenscupen i løpet av karrieren ligger på rundt én og en halv million euro (14,3 millioner NOK), hvorav 380 000 i foregående sesong, som ble en rekordsesong for meg, opplyser skiskytteren.

Jeg har ingen motforestillinger mot å fortelle at premiepengene jeg har tjent i verdenscupen i løpet av karrieren ligger på rundt én og en halv million euro (14,3 millioner NOK)
Martin Fourcade

Og fortsetter:

– Premiebeløpene i World Cup er dessuten ingen hemmelighet: En seier gir brutto 13 000 euro, andreplass gir 10 000, tredjeplass 7 000, helt ned til femtendeplassen, der premien er 500 euro. Det deles også ut bonuser ved sesongslutt. Sammenlagtvinneren av verdenscupen mottar en sjekk på 30 000 euro fra International Biathlon Union (IBU), det internasjonale skiskytterforbundet. I tillegg gir det franske skiforbundet, som også har ansvaret for skiskyting, bonus til alle som tar medalje i OL: 50 000 euro for gull, 20 000 for sølv og 13 000 for bronse. Det er selvsagt bruttobeløp, for jeg må jo betale 40 % skatt av pengene, understreker han.

Har investert i restaurant
Fourcade understreker at han egentlig ikke liker å bruke penger. Han ville heller aldri ha funnet på å flytte pengene over hos såkalte skatteparadis.

– Å unndra skatt er ikke min stil, og jeg har aldri hatt verken skatterådgiver eller finansrådgiver. Skatt er noe man bør betale, og jeg betaler alltid all skatten jeg er forpliktet til, i tråd med skattereglene. Ikke minst fordi jeg er så privilegert. Da jeg var yngre, fikk jeg nyte godt av de franske godene i form av gratis skolegang, studiestipender og deltakelse i ulike opplegg i regi av skiforbundet. Derfor synes jeg at det bare er naturlig at jeg bidrar til at det franske samfunnssystemet kan leve videre. Allikevel må jeg tilstå at det hender jeg klager litt når jeg må betale et sekssifret beløp til skattevesenet!

Noen av pengene har imidlertid Fourcade investert, blant annet i et restaurant-prosjekt.

– Jeg har aldri investert på børsen, og jeg spekulerer ikke i aksjer eller andre verdipapirer. Det kan jeg ingenting om, og ikke er jeg interessert heller. Selvsagt vil jeg gjerne sikre familien min økonomisk, men ikke for enhver pris. Jeg er stolt av å tjene penger på å jobbe, ikke ved å la pengene jobbe for meg. Kanskje vil jeg endre mening når jeg blir eldre, men ikke med det første. De eneste investeringene jeg har gjort, har vært på impuls, fordi jeg faller pladask for et gitt prosjekt. For eksempel restauranten som kokken Christophe Aribert, som har to stjerner i Michelin-guiden, er i ferd med å bygge opp i Uriage, like ved Grenoble. Han jobber for å få en tredje Michelin-stjerne, og det ambisiøse prosjektet har også en menneskelig dimensjon. Den slags liker jeg å være med på, konstaterer franskmannen i boken.

Til kamp mot doping
En ting Fourcade vil til livs er doping. Han skriver i boken sin at det er en stor ære for ham å bli gjenkjent og sett på som et forbilde, og at det å dope seg aldri har vært i tankene.

– I dag går det ikke en eneste dag uten at jeg blir gjenkjent på gata, enten jeg er alene eller sammen med familien, når jeg går i i butikken, er på ferie eller sitter bak rattet i bilen. For meg er det en stor ære, men også et stort ansvar. Det er utenkelig for meg å skuffe dere. Det er til forsvar for en slik redelighet at jeg reagerer så kraftig på doping og er klar til å bekjempe noe jeg selv overhodet ikke står for, slår han fast.

Selv om Fourcade er en uttalt sterk motstander av doping i idretten, innrømmer han at han har opplevd å bli utsatt for dopingmistanker.

– Lance Armstrong-saken har vist oss alle og framfor alt meg, at dopingprøver overhodet ikke gir noen garanti mot juks. Det betyr at alle idrettsutøvere i dag er dømt til å leve med mistanken hengende over seg, mener han.

– Over tid har jeg lært meg å leve med mistenksomheten. Jeg er blitt vant til at andre rakker ned på det jeg har bygget opp gjennom treningsarbeidet, at de nekter å tro meg. Det er bare å gå inn på et hvilket som helst idrettsforum på nettet etter et renn for å lese hva disse akk så modige anonyme personene sitter og skriver om meg. Det er heller ikke dem jeg henvender meg til, for de gir blaffen. Det er dere og mine nærmeste jeg har i tankene, ikke minst barn og ungdom, for jeg har selv vært guttunge, og jeg vet at mange av de yngste ser på meg som den reneste superhelten, fortsetter han.

– Aldri blitt tilbudt doping
Han fastholder at han i løpet av sin karriere aldri har blitt tilbudt ulovlige midler for å øke sine prestasjoner.

– Det er min faste overbevisning at det er mulig å delta i Tour de France uten å dope seg, for de aller fleste deltakerne doper seg ikke. Jeg er sikker på at man kan bli olympisk mester uten å jukse eller operere i et grenseland. Vi er mange som er et bevis på det. Doping er noe jeg ikke har hatt den minste befatning med på noe som helst tidspunkt i karrieren. Og for å legge alle kort på bordet, så skeptikerne kan få se dem, har jeg heller aldri har søkt om tillatelse til terapeutisk bruk av legemidler, noe som gjør det mulig å bruke enkelte bannlyste preparater hvis man lider av en sykdom, skriver Fourcade.

Før han poengterer følgende:

– Jeg skulle også ønske at slike tillatelser var offentlige, for det ville forhindre den typen ureglementert bruk av legemidler som ble avdekket under OL i Rio av de russiske hackerne Fancy Bears. Jeg gir meg aldri. Dessverre vet jeg at det vil skje lite i min generasjon, og at troverdigheten vår og prestasjonene våre jevnlig vil bli trukket i tvil. Men det behøver ikke å stanse oss i kampen for at dagens unge utøvere en dag skal få oppleve det vi drømmer om, nemlig en dopingfri idrettsverden som er hevet over enhver mistanke. Når karrieren er over, kan jeg faktisk tenke meg å bruke min erfaring og mine holdninger i kampen mot doping, konstaterer Fourcade.

«Jakten på vintergullet» gis ut av Absolutt Forlag. Utdragene fra boken er gjengitt med tillatelse fra forlaget.